Far er hjemme 3-4 måneder i året

[AnonymBruker]

Barnefar jobber som selvstendig næringsdrivende og er borte mange måneder i gangen. Han er som regel hjemme sammenhengende noen måneder på sommeren og noen uker til jul. 
Vi venter nå barn nr. 2 og jeg kjenner det er tungt å være så mye alene. Ikke minst for barna som ikke blir kjent med sin far. Trodde helt ærlig han skulle roe ned med jobb når vi fikk barn, da ting går godt rundt økonomisk for han. Han velger heller å satse enda større og blir mer borte.  Virker som jobb er det eneste som betyr noe for han

Jeg har liten/ingen omgangskrets her vi bor (bor veldig landlig). Jobb er vanskelig å skaffe seg da jeg ikke har utdanning og ikke kan jobbe helg og kveld pga. barn. Er også lite jobber som blir lagt ut. Barnefar ønsker ikke å flytte da han trives så godt her når han er hjemme. Jeg ønsker å flytte for å finne meg jobb, skaffe omgangskrets og gi barna flere muligheter innenfor fritidsinteresser osv. 

Er det flere som har vært/er i en lik situasjon? Hvordan taklet/takler dere det?

Anonymkode: a9641...91e

[AnonymBruker]

Selvsagt har ikke han rett til å bestemme at dere skal bli boende når du mistrivs og han er borte over halve året 🤯 Herregud noe så egoistisk.

Anonymkode: 4cc71...e4a

[AnonymBruker]

Han har det som plommen i egget, du må ta ansvar for egen lykke - om nødvendig uten han om dere ikke kan bli enige. Han er ikke far, han er ikke partner, han er forsørger og overhode - det er ikke noe likestilt forhold du er i slik sett. 

Anonymkode: 1575d...cf4

[AnonymBruker]

Snakket dere om at han skal roe ned når dere får barn? Eller bare antok du det? Og hva med å ha denne samtalen før dere fikk nr 2? Har dere ikke snakket om forventninger, mål og gjennomføring av dette, før dere bestemte dere å få barn? 

Har du sagt at du ønsker at han er mer hjemme? Hva ønsker han? Hva var dere enige om? 

Her høres det litt ut som du har "fått katta i sekken", og ikke sjekket ut forventninger og planlagt noe på forhånd. 

Han styrer showet og du lar han holde på. Ønsket du å flytte, må du stå opp for deg selv og stå på ditt. Han er ikke hjemme, og bor tydeligvis fast på jobben, og er på "ferie" hos dere...

Anonymkode: 36936...d67

[AnonymBruker]

Jeg har vært/var i samme situasjon... jeg endte med å begynne å studere, da hadde jeg de årene jeg studerte mye tid og fleksibilitet mens barna var små.  Jeg valgte og studere økonomi kun fordi jeg måtte ha en 8-4 jobb fordi jeg er så mye annet. Nå jobber jeg på et lite kontor her ute på landet med fleksitid barna er nå også litt større, var gull og studere forhold til fleksibilitet mens de gitt i barnehagen. 

 

Anonymkode: 2809f...fe0

[AnonymBruker]

Du er jo i praksis alenemor. Skap det livet du ønsker deg. Søk jobber eller studier. Du er ikke bundet til dette huset eller stedet. Du og barna kan flytte hvor som helst. Skap et liv for dere, så får mannen flytte etter om han vil. 

Anonymkode: 34c8a...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Snakket dere om at han skal roe ned når dere får barn? Eller bare antok du det? Og hva med å ha denne samtalen før dere fikk nr 2? Har dere ikke snakket om forventninger, mål og gjennomføring av dette, før dere bestemte dere å få barn? 

Har du sagt at du ønsker at han er mer hjemme? Hva ønsker han? Hva var dere enige om? 

Her høres det litt ut som du har "fått katta i sekken", og ikke sjekket ut forventninger og planlagt noe på forhånd. 

Han styrer showet og du lar han holde på. Ønsket du å flytte, må du stå opp for deg selv og stå på ditt. Han er ikke hjemme, og bor tydeligvis fast på jobben, og er på "ferie" hos dere...

Anonymkode: 36936...d67

Vi diskutere dette. Han var kjempeglad og gledet seg masse til å bli pappa. Han skulle ta mer fri og være mye hjemme i starten osv. Det skjedde ikke. Med nr. 2 fortalte han at jeg var gravid til familien sin før jeg i det hele tatt var sikker på om jeg ønsket 2 siden jeg er så mye alene. Da følte jeg valget allerede var tatt. Klarte ikke tanken på å skulle ta abort å få «det stempelet» av hans familie. Ville vært vanskelig nok å stå i en eventuell abort om ikke hele hans familie skulle sagt meningen sin etterpå. 
 

Ser jo selv at hele greia er patetisk og at jeg har latt meg lure og har vært for godtroende… 

Anonymkode: a9641...91e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ser jo selv at hele greia er patetisk og at jeg har latt meg lure og har vært for godtroende… 

Du er blitt lurt av han. 

Enig i at du i praksis er alenemor, og at du må ta valg utifra det. Det er vel ikke helt usannsynlig med samlivsbrudd heller tipper jeg.. 

Anonymkode: 04b1f...5fd

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Selvsagt har ikke han rett til å bestemme at dere skal bli boende når du mistrivs og han er borte over halve året 🤯 Herregud noe så egoistisk.

Anonymkode: 4cc71...e4a

Han har kanskje ikke vetorett til å bestemme hvor de skal bo, men han er ikke fratatt retten til å bestemme sitt eget bosted, og det selv om han er borte over halve året. 

Men det TS kan gjøre er å flytte fra han hvis han ikke ønsker å flytte. Enten gjennom særboerskap eller samlivsbrudd. Usikker hvordan regelverket er rundt barna og bosted, men det må TS isåfall finne ut av først. 

Endret 17. oktober 2023 av Bombasi