Normalt å bli ekstremt sensitiv for tragedier etter man fikk barn?

[AnonymBruker]

Er det normalt å bli over sensitiv etter man får barn? Føler nesten det er noe feil med meg. Får helt vondt i hjertet av å gå på VG, eksempel med han gutten som er savnet. Jeg er inn å ser hele tiden om han er funnet, begynner å tenke hvordan han har det, hvor redd han må være, kald, uten mat og drikke. Blir uvel av å tenke på det, og hvor hjelpesløs foreldrene føler seg. Eller dette som skjer i Gaza, jeg blir rett og slett lei meg og i dårlig humør. Er normalt en person som gjerne føler lite empati i forhold til de rundt meg, men nå er jeg plutselig blitt helt annerledes. Er dette normalt? 
 

Spør min samboer om han tenker på dette, men nei. 

Anonymkode: b9237...594

[AnonymBruker]

Jeg har blitt akkurat sånn etter jeg fikk barn, i hvert fall. Før jeg fikk barn ble jeg ikke særlig berørt av sånne ting.

Anonymkode: 49414...d45

[AnonymBruker]

Både vi, og våre vennepar, klarer ikke som før å se hverken serier eller filmen lenger som har noe snev av drap, forsvinning osv over seg. Tror det er helt normalt. Men du må ta kontroll over å oppsøke denne informasjonen og påføre deg selv dårlig humør. Du må klare å finne en måte og ikke finne frem dette og bruke energi på det. Det er ikke like vanlig. 

Anonymkode: 17d06...115

[MarianneE]

Helt vanlig. 

[Million]

Det skjedde med meg også etter at jeg fikk barn. Jeg er blitt så lettrørt at det er helt sykt. Når det gjelder saker der vonde ting skjer med barn, at de blir skadet, drept, misbrukt, alt sånt, så blir jeg helt på gråten av å lese om det eller se det på skjerm i nyheter og videoer om det på internett.

Han gutten på 7 år som er savnet nå fikk jeg også en stor klump i brystet av å lese om. Håper så inderlig han overlever og blir funnet i god behold. Kanskje litt frossen men i live. 

Jeg blir også svært emosjonell og påvirket når jeg leser om tragedier som rammer unge menn på samme alder som min sønn. Kan liksom sette meg inn i det da, og tenke "hva hvis dette samme skjedde med MIN sønn?" og bli helt på gråten. Har felt noen tårer noen ganger også av tragiske ting jeg har lest.

Mange ganger må jeg rett og slett droppe å lese nyheter fordi jeg tar det så fryktelig tungt. Og ALT det skjedde etter at jeg fikk barn! Jeg var ikke sånn og ikke så lettpåvirkelig og lettrørt før jeg fikk barn!

[AnonymBruker]

Den er vanlig. Det skjer mye med kropp og sinn i overgangen til å bli mor. Noen kjenner mer til den endringen enn andre

Jeg pleide å like krim og true crime, orker ikke det nå lenger for det er så fælt. 

Anonymkode: 29cb0...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det normalt å bli over sensitiv etter man får barn? Føler nesten det er noe feil med meg. Får helt vondt i hjertet av å gå på VG, eksempel med han gutten som er savnet. Jeg er inn å ser hele tiden om han er funnet, begynner å tenke hvordan han har det, hvor redd han må være, kald, uten mat og drikke. Blir uvel av å tenke på det, og hvor hjelpesløs foreldrene føler seg. Eller dette som skjer i Gaza, jeg blir rett og slett lei meg og i dårlig humør. Er normalt en person som gjerne føler lite empati i forhold til de rundt meg, men nå er jeg plutselig blitt helt annerledes. Er dette normalt? 
 

Spør min samboer om han tenker på dette, men nei. 

Anonymkode: b9237...594

Ja. Plutselig syns jeg synd på alle disse sultne barna på reklamer på tv etc. før lot jeg ikke det gå innover meg

Anonymkode: d86e1...ffe

[AnonymBruker]

Jeg har endret meg ja. Jeg har så klart følt med de som opplever tragedier, men nå etter at jeg fikk barn selv så har jeg blitt en skikkelig løvemamma som kunne kuttet strupen på noen som feks forgrep seg på jenta mi, samtidig har jeg blitt en skikkelig marshmallow.
 

Så på ene dokumentaren med David Attenborough i går, hvor en liten nyfødt kalv ble forlatt av flokken fordi de ble jaget av en bjørn. Jeg satt å gråt 🙈 å gråt enda mer når den fant igjen flokken 😅 sånne dyreprogrammer likte jeg godt før, men nå blir det for følsomt 😂 

Anonymkode: 00493...2c4

[AnonymBruker]

Jeg var sensitiv før og men nå har det blitt helt ekstremt. Begynte da jeg var gravid egentlig. Krigen i Ukraina begynte et par uker før termin og jeg satt og grein og grein foran TVn... ikke siden 22. juli har jeg grått så mye av nyhetene.. Nå klarer jeg såvidt å lese nyheter og jeg er mye mer sensitivt på bøker og film/TV enn jeg var før hvis det er noe som skjer galt med barn. Før var jeg bare såpass ekstrem på om det var dyr som døde/ble skadet men nå er det barn og dyr. 

Anonymkode: 2d549...bca

[AnonymBruker]

Jepp. Slike saker blir helt overveldende. Husker det var en sak i utlandet, hvor det var en gutt på 5 år som hadde falt ned i en dyp brønn og var fanget langt ned i bakken i 5 døgn. Ble hentet ut til slutt men det var for seint. Tenkte på dette i flere minder. Man blir mer følsom for slike ting når man har barn selv tror jeg. Man ser for seg hvordan barnet og foreldrene kan ha det. Ser for seg hvor redde de er osv. Helt grufullt slike ting. 

Anonymkode: cb81a...e74

[AnonymBruker]

Vel, man vil ha barn fordi det er så nusselig og givende og meningsfylt, og så innser man at man har satt det kjæreste man har til en verden full av sykdom, miljøkatastrofer, krig og terror - og det er lite man kan beskytte barnet sitt med når dette inntreffer. 

Ja, det er overveldende. 

Anonymkode: 40099...40c

[AnonymBruker]

Jeg tenker sånn selv om jeg ikke har barn. Har faktisk vært sånn siden jeg var barn selv. Jeg tenker fortsatt ofte på de omkomne i Måbødalen eller Carmen og Elin som ble drept i Tyskland, blant annet. Noen tragedier bare fester seg og blir personlige.

Anonymkode: 74654...382

[AnonymBruker]

Mulig det er vanlig, men har ikke merket noen endring, nå har jeg aldri vært veldig følsom for slikt heller.

Anonymkode: 06bd2...15d

[AnonymBruker]

Jepp. Alltid vært veldig sensitiv og følsom, men det har blitt helt bananas etter at jeg fikk barn. Synes det var trist da barn døde og led før og, men nå er det helt uutholdelig å lese og høre om. 

Anonymkode: e3b31...b88

[AnonymBruker]

Jepp. Jeg kan fortsatt se serier og filmer (men blir noe mer påvirket enn før om det er barn involvert). Men hendelser i nyhetene, spesielt som omhandler barn tar helt kverken på meg. 
 

Når ting blusset opp i Israel/Gaza igjen måtte jeg skjerme meg tilslutt😅

Anonymkode: 46856...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jepp. Jeg kan fortsatt se serier og filmer (men blir noe mer påvirket enn før om det er barn involvert). Men hendelser i nyhetene, spesielt som omhandler barn tar helt kverken på meg. 
 

Når ting blusset opp i Israel/Gaza igjen måtte jeg skjerme meg tilslutt😅

Anonymkode: 46856...922

Og jeg sjekker VG konstant nå for gan lille gutten som er borte…🥺

Anonymkode: 46856...922

[AnonymBruker]

Helt normalt - morsinstinktene og beskyttelsesinstinkter slår inn. 

Det er bare bra å få mer empati! 🧡

Anonymkode: 8300e...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vel, man vil ha barn fordi det er så nusselig og givende og meningsfylt, og så innser man at man har satt det kjæreste man har til en verden full av sykdom, miljøkatastrofer, krig og terror - og det er lite man kan beskytte barnet sitt med når dette inntreffer. 

Ja, det er overveldende. 

Anonymkode: 40099...40c

Helt klart! 💔

Anonymkode: 8300e...dfe

[AnonymBruker]

Ja, samme her. 
Hilsen mamma med hjertet utenpå❤️

Anonymkode: c68c8...c9a

[AnonymBruker]

Det tror jeg nok. Så flere som beskrev at de gråt på jobb, ikke klarte å spise og knapt sov om nettene på grunn av denne syvåringen som ble borte. Jeg har vondt av familien og de som har letet etter han, men det har ikke påvirket min dag i noen grad. Dog gråt jeg en halvtime etter å ha sett en videosnutt av en elefant som ble tvunget til å utføre sirkustriks og falt så den skadet seg. Ting som ligger hjertet nær treffer vel ekstra hardt. 

Anonymkode: 3bccf...2fd