Venninne som utøver mild vold mot barna

[AnonymBruker]

Hei!

Min beste venninne har 2 døtre på 6 og 11 år.  Jeg anser henne som en god mor og det virker som de stort sett har et fint familieliv. Barna virker trygge og oppfører seg som barn flest på deres alder. I det siste har min venninne fortalt meg om flere episoder der hun har blitt så sint at hun har «tatt i» barna i form av å klype i armen, dytte, holde hardt i arm/nakke. Ikke som avstraffing men i rent akutt sinne over utagerende oppførsel hos barna når de ikke hører etter eller tøyer strikken langt.

Jeg har sakt tydelig fra om at jeg synes dette er uakseptabelt, jeg har anbefalt henne å kontakte hjelpeapparat og vi har hatt flere samtaler om hvordan man som foreldre kan regulere og kontrollere eget sinne i vanskelige situasjoner.

I går fortalte hun på ny om en episode der 6 åringen ikke hørte etter på gjentatte beskjeder om å stoppe å dytte søsteren. Min venninne hadde til slutt endt opp med å rive 6 åringen i håret.

Synes dette er så vanskelig. Noen gode råd til hvordan jeg skal forholde meg? Hvis jeg melder fra til barnevernet ofrer jeg både vennskapet vårt og risikerer å sette i gang et helvete for henne og familien. 

Noen gode råd?

Anonymkode: f6a46...cbc

[AnonymBruker]

Men herregud. Rev hun ungen i håret? Du forstår jo at du må gjøre noe. Jeg hadde sagt til henne at fordi du bryr deg om henne og barna, så må hun oppsøke hjelp snarest, ellers er du forpliktet til å melde fra for barnas skyld. Har barna en far da? I så fall bør jo han på banen her også. Dette kan eskalere, så her kreves handling. 

Anonymkode: 028b6...f07

[AnonymBruker]

Det er sikkert lett for meg å si, men bv er det riktige her når hun selv ikke evner å be om hjelp. Barna går først i denne situasjonen, ikke vennskapet. Det er grusomt, skremmende, urettferdig og krenkende å bli utsatt av vold av foreldre. Det er din plikt å melde fra. 

Anonymkode: e4c65...d76

[Zwish]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men herregud. Rev hun ungen i håret? Du forstår jo at du må gjøre noe. Jeg hadde sagt til henne at fordi du bryr deg om henne og barna, så må hun oppsøke hjelp snarest, ellers er du forpliktet til å melde fra for barnas skyld. Har barna en far da? I så fall bør jo han på banen her også. Dette kan eskalere, så her kreves handling. 

Anonymkode: 028b6...f07

Støttes! Enten skaffer hun hjelp ellers må du melde. 

[Hmmm1]

Tenk på dette du. Disse tingene et hun komfortabel med å fortelle deg. 

De fleste som mishandler forteller ikke hele sannheter og gjerne for enkelt. Hun er nok mye hardere i virkeligheten 

[AnonymBruker]

Det er din plikt å melde fra om volden som barna utsettes for!!!

Anonymkode: 70071...563

[AnonymBruker]

Mild vold?

Anonymkode: 717ee...b6d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Hmmm1 said:

Tenk på dette du. Disse tingene et hun komfortabel med å fortelle deg. 

De fleste som mishandler forteller ikke hele sannheter og gjerne for enkelt. Hun er nok mye hardere i virkeligheten 

Tenkte det samme

Anonymkode: c32c9...753

[AnonymBruker]

Herregud det der er ikke bra oppførsel. Ja det er en vanskelig situasjon du er oppi, men tenk på barna som skal vokse opp med dette.

Skal du være en tilskuer til at barna blir mishandlet hele livet?

Anonymkode: 31ed5...499

[AnonymBruker]

"Mild vold" finnes ikke. Vold er vold. Mot barna ens skal man aldri gjøre dem fysisk vondt (med vilje som hun gjør når hun river dem i håret, klyper og tar hardt i armen). 

Dette er bare tingene hun forteller deg, og evt dysser ned skadepotensiale. Det ligger nok mye mer der som hun ikke nevner. 

Anonymkode: 60c66...b4b

[Gringo01]

Ble da selv tatt i av foreldre på 80 tallet, de hadde ingen andre muligheter og jeg har ingen traumer i dag.

 

[AnonymBruker]

Helt riktig av henne når unger ikke vil høre etter 

Anonymkode: 212e4...4b8

[AnonymBruker]

Du kontakter barnevern og politi. Selvsagt.

Hør på deg selv.

Bytt ut «min venninne» med «mannen til min venninne» og «barna» med «min venninne i teksten din. Ville du ringt politiet? Ja. Barn er mennesker. 

Anonymkode: bef0f...d8a

[AnonymBruker]

Gringo01 skrev (2 minutter siden):

Ble da selv tatt i av foreldre på 80 tallet, de hadde ingen andre muligheter og jeg har ingen traumer i dag.

 

Tatt i? Som i kløpet,  og dratt etter håret? 

Anonymkode: 426b0...e54

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei!

Min beste venninne har 2 døtre på 6 og 11 år.  Jeg anser henne som en god mor og det virker som de stort sett har et fint familieliv. Barna virker trygge og oppfører seg som barn flest på deres alder. I det siste har min venninne fortalt meg om flere episoder der hun har blitt så sint at hun har «tatt i» barna i form av å klype i armen, dytte, holde hardt i arm/nakke. Ikke som avstraffing men i rent akutt sinne over utagerende oppførsel hos barna når de ikke hører etter eller tøyer strikken langt.

Jeg har sakt tydelig fra om at jeg synes dette er uakseptabelt, jeg har anbefalt henne å kontakte hjelpeapparat og vi har hatt flere samtaler om hvordan man som foreldre kan regulere og kontrollere eget sinne i vanskelige situasjoner.

I går fortalte hun på ny om en episode der 6 åringen ikke hørte etter på gjentatte beskjeder om å stoppe å dytte søsteren. Min venninne hadde til slutt endt opp med å rive 6 åringen i håret.

Synes dette er så vanskelig. Noen gode råd til hvordan jeg skal forholde meg? Hvis jeg melder fra til barnevernet ofrer jeg både vennskapet vårt og risikerer å sette i gang et helvete for henne og familien. 

Noen gode råd?

Anonymkode: f6a46...cbc

Om de har COS/DUÅ eller tilsvarende kurs i deres område så be henne ta de. Det hun holder på med er ikke bra for barna

[AnonymBruker]

Synes du overreagerer her. Klype i armen og dytte - er ikke mishandling i mine øyene. Sikkert mange her som er uenig, men hva tenker du å gjøre? Melde til barnevernet? Det er litt i overkant og som andre her skriver at dette er bare «overflaten» av hele «mishandling» er jo total spekulasjon! 

Anonymkode: cbce0...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Synes du overreagerer her. Klype i armen og dytte - er ikke mishandling i mine øyene. Sikkert mange her som er uenig, men hva tenker du å gjøre? Melde til barnevernet? Det er litt i overkant og som andre her skriver at dette er bare «overflaten» av hele «mishandling» er jo total spekulasjon! 

Anonymkode: cbce0...f43

Så når dine barn krangler og slår hverandre løser du det med å rive den yngste etter håret?? 

Anonymkode: 426b0...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes du overreagerer her. Klype i armen og dytte - er ikke mishandling i mine øyene. Sikkert mange her som er uenig, men hva tenker du å gjøre? Melde til barnevernet? Det er litt i overkant og som andre her skriver at dette er bare «overflaten» av hele «mishandling» er jo total spekulasjon! 

Anonymkode: cbce0...f43

Nei, hun overreagerer virkelig ikke. Man klyper ikke, dytter eller river ungene sine i håret, er du seriøs? Hva du mener er jo egentlig irrelevant, all den tid vi har et lovverk i dette landet for å beskytte barn. Og heldigvis er mange uenige med deg! Får håpe du ikke har barn selv om du synes dette er en grei oppdragelse som bare skal få fortsette. 

Anonymkode: 028b6...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så når dine barn krangler og slår hverandre løser du det med å rive den yngste etter håret?? 

Anonymkode: 426b0...e54

Hvis den ikke hører på hva jeg sier ville jeg dytte den bort.

Anonymkode: cbce0...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei!

Min beste venninne har 2 døtre på 6 og 11 år.  Jeg anser henne som en god mor og det virker som de stort sett har et fint familieliv. Barna virker trygge og oppfører seg som barn flest på deres alder. I det siste har min venninne fortalt meg om flere episoder der hun har blitt så sint at hun har «tatt i» barna i form av å klype i armen, dytte, holde hardt i arm/nakke. Ikke som avstraffing men i rent akutt sinne over utagerende oppførsel hos barna når de ikke hører etter eller tøyer strikken langt.

Jeg har sakt tydelig fra om at jeg synes dette er uakseptabelt, jeg har anbefalt henne å kontakte hjelpeapparat og vi har hatt flere samtaler om hvordan man som foreldre kan regulere og kontrollere eget sinne i vanskelige situasjoner.

I går fortalte hun på ny om en episode der 6 åringen ikke hørte etter på gjentatte beskjeder om å stoppe å dytte søsteren. Min venninne hadde til slutt endt opp med å rive 6 åringen i håret.

Synes dette er så vanskelig. Noen gode råd til hvordan jeg skal forholde meg? Hvis jeg melder fra til barnevernet ofrer jeg både vennskapet vårt og risikerer å sette i gang et helvete for henne og familien. 

Noen gode råd?

Anonymkode: f6a46...cbc

Du ringer barnevernet. Det er da mishandling, herregud!!!!

Anonymkode: 85dc2...4f7