Ønsker meg en annen hverdag!

[AnonymBruker]

Takknemlig for å være frisk og ha alt det jeg har. Likevel drømmer jeg så om en roligere hverdag. Misliker så sterkt å måtte stresse rundt. Har kjøpt enebolig og har studert i maaange år (og har derfor høyt studielån). Hadde jeg valgt på nytt, så hadde jeg tatt en kortere utdanning. Er lærer med master og videreutdanning, men synes ikke at lønnen er høyere enn mange andre med bachelor. Hadde kjøpt en mindre og billigere hus. Levd mye enklere og hatt mer tid til barna og resten av familien. Noen her ute som vil dele tanker eller erfaringer? Er i slutten av 20-årene.

Anonymkode: 7a757...76f

[AnonymBruker]

Når jeg var i slutten av 20 årene så eksisterte jeg bare. Levde for familien as. No når jeg er 40 og ungene ute av redet så har jeg endret en del ting. Jeg driver å detox huset. Kvitter meg med alt jeg ikke trenger og bruker. Kjenner det gjør godt å kvitte seg med mye ting. Roer ned hodet. Jeg har kunna tenkt meg å jobbe mye mindre. Jeg og mannen min jobber med å få til det. Han klarer ikke å sitte i ro så han vil jobbe mye. Vil egentlig kvitte oss med huset. Men leiligheter koster så sinnsykt mye her siden det er stor mangel på dem her. Men ja. Ikke tilfreds med det livet som vi levde. Men det er bare å gjøre endringer det. Og ikke angre på ting man har gjort. Det har formet oss slik vi er nå. 

Anonymkode: 75265...05f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takknemlig for å være frisk og ha alt det jeg har. Likevel drømmer jeg så om en roligere hverdag. Misliker så sterkt å måtte stresse rundt. Har kjøpt enebolig og har studert i maaange år (og har derfor høyt studielån). Hadde jeg valgt på nytt, så hadde jeg tatt en kortere utdanning. Er lærer med master og videreutdanning, men synes ikke at lønnen er høyere enn mange andre med bachelor. Hadde kjøpt en mindre og billigere hus. Levd mye enklere og hatt mer tid til barna og resten av familien. Noen her ute som vil dele tanker eller erfaringer? Er i slutten av 20-årene.

Anonymkode: 7a757...76f

Hei 

Har det ganske likt som deg. Har dessverre ingen løsninger, men følger tråden for tips. Håper du får mange innspill. Her har det dessverre gått så langt at jeg har fått kronisk stress og blitt utbrent av hverdagslivet. Har nylig blitt 100% sykmeldt. 

Anonymkode: fad4a...f7d

[AnonymBruker]

Livet i slutten av 20-årene var definitivt det mest stressende for min del. Hadde to små barn, nybygd enebolig og mann som jobbet ganske mye for å få økonomien til å gå rundt. Etableringsfasen kostet meg blod, svette og tårer, og jeg endte opp på DPS etterhvert, helt utslitt av alle krav og forventninger. Er ti år eldre nå, og livet er ganske chill. Barna er tenåringer, huset er halvveis nedbetalt, og jeg og mannen har tid til å gjøre ting vi faktisk liker å gjøre (fjelltur, klatring, padling osv). Det eneste vi er litt lei av er alt vedlikehold en enebolig m/hage koster oss i tid og penger. Selger eneboligen så fort barna flytter til sine studiebyer, og flytter heller inn i leilighet eller noe. 

 

Anonymkode: ea5e2...63b

[AnonymBruker]

Hehe sjæl.. Men er i en litt annerledes situasjon enn deg. Jeg er alene, leier, jobber fullt og studerer ved siden av. Det er ekstremt hektisk, men forhåpentligvis gir det barna en bedre fremtid.. 

Skal dog innrømme at jeg kunne ta med barna og flytte til utlandet. Savner omgivelsene og kulturen i de landene jeg har vært. Og det kan godt komme en rik sheikh og redde oss. 

Anonymkode: 27539...70d