Er 1 åringen mye på dere etter barnehagen?

[AnonymBruker]

Dere som har barn mellom 1 og 2 år, vil ungen kun være på deg og/eller far absolutt hele tiden etter barnehagen? 

Her må en av oss være med ungen konstant ellers får vi ikke gjort noe, så vi er med ungen en til en på omgang for å få lagt middag, ryddet, gå på do, sette inn oppvasken osv. 

Er deres også slik eller leker barnet litt med lekene sine alene også, uten å hale og dra i dere, ta hånda eller rope/gråte?

Anonymkode: b1e18...9f6

[AnonymBruker]

Har blitt helt ekstremt mammadalt etter barnehagestart for 2 mnd siden. Skal helst kun være med meg hele tiden så lenge jeg er i synet. Ganske krevende når man har ei på 4 i tillegg som foretrekker mamma. 

Anonymkode: 10cc4...e2f

[AnonymBruker]

Yngste min er 4 år og vil fremdeles tilbringe mesteparten av kvelden på fanget til en av oss, er det rart? Sitter på fanget og leker, snakker, leser bok, ser på TV sammen, hører på musikk sammen... 

Anonymkode: 94c81...93b

[AnonymBruker]

Han har vært borte fra dere hele dagen, og trenger trygghet. 

Anonymkode: c1502...6ee

[AnonymBruker]

Du synes det er rart at ettåringen ønsker å være med mor og far etter en lang dag i barnehagen?

Jeg synes det er du som høres merkelig ut. Det er en ettåring du har, ikke en tenåring.

Anonymkode: 9cc06...00b

[AnonymBruker]

Er slik hos oss også. For meg skaper det en ekstra vond følelse, siden jeg synes at han er alt for liten for barnehagen når han er 1 år. Føler at jeg svikter han. Det gjør man jo på en måte også, siden de er midt inni en viktig fase for trygget og relasjoner. Dessverre er det for mange utgifter til å kunne være hjemme med han et år til. 

Anonymkode: b5c36...93e

[Anononyma]

Er ikke det normalt? Min ettåring kan gjerne fly litt rundt på kjøkken/stue mens jeg lager middag, særlig hvis jeg setter på minibarna på tv, men han vil jo helst være sammen med meg. 

[AnonymBruker]

Hadde behov for å være på oss den første tiden etter barnehagestart. Var verst de første månedene, og så begynte han gradvis å holde på mer for seg selv. Han har fremdeles noen ettermiddager og kvelder hvor han trenger litt ekstra nærhet, og da kommer han bort for å "lade" litt. Noen ganger er det nok med en liten kos i forbifarten, og andre ganger trenger han å sitte på fanget. Han roper "ferdig!" og fyker av gårde igjen når han er ferdig med å lade. 😄

Begynte i barnehagen i januar i år, og blir 2 i januar neste år.

Anonymkode: 8e2fd...6c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du synes det er rart at ettåringen ønsker å være med mor og far etter en lang dag i barnehagen?

Jeg synes det er du som høres merkelig ut. Det er en ettåring du har, ikke en tenåring.

Anonymkode: 9cc06...00b

Nei jeg synes ikke det er rart, bare lurer på om andres også er slik. De virker så annerledes i barnehagen, ender ikke at foreldrene drar, mens min klamrer seg fast. Derfor lurer jeg på hvordan andres er hjemme, finnes det barn som bare løper inn hjemme og leker med leken slik som jeg ser de gjør i barnehagen når de ankommer?

Anonymkode: b1e18...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei jeg synes ikke det er rart, bare lurer på om andres også er slik. De virker så annerledes i barnehagen, ender ikke at foreldrene drar, mens min klamrer seg fast. Derfor lurer jeg på hvordan andres er hjemme, finnes det barn som bare løper inn hjemme og leker med leken slik som jeg ser de gjør i barnehagen når de ankommer?

Anonymkode: b1e18...9f6

Reagerer ikke på at foreldrene drar*

Anonymkode: b1e18...9f6

[AnonymBruker]

Er sånn hos oss også, men hun har alltid vært veldig avhengig av nærhet til oss og spesielt meg. Skikkelig mammadalt. Hun koser seg i barnehagen og er strålende blid der, men er veldig på oss etterpå. Jeg tenker det er helt normalt. Hun får være med oss hele ettermiddagen og får masse nærhet. 

Anonymkode: d1787...f7e

[AnonymBruker]

Er sånn her også. Men barnet vil kun være med meg, ikke med den andre forelderen. Avviser, sier nei, dytter vekk og gråter. Barnet har alltid vært veldig mammadalt på meg, men det har toppet seg etter bhg-start i august. Jeg forstår det veldig godt, det et lange dager med separasjon for de små. Meeen, jeg skal ikke legge skjul på at det er ufattelig slitsomt. Barnet henger på meg nonstop, blir utrolig fort frustrert og gråter/skriker mye.

Anonymkode: 543e1...68a

[Vera Vinge]

Jeg syns mine var mye sånn på den alderen, og senere også. Men man må jo lage middag, og man kan ikke alltid være to voksne til stede for å få gjort det mest grunnleggende. Jeg plasserte mine i en stol ved siden av kjøkkenbenken med noen kjøkkenredskaper, eller de stod på en krakk og «hjalp til». Eller jeg hadde dem på ryggen i bæresjal/sele. Eller jeg hadde barnet på hofta og lagde mat osv med en arm. 

Jeg syns ikke det er noe rart at de vil være tett på oss når de er små, har savnet oss og er slitne etter bhg.

[AnonymBruker]

Ja, 1,5 år og startet i høst. Men jeg tenker det er helt normalt? Det er også litt normalen for barnet vårt å være veldig på oss (spesielt meg) hele tiden, også før barnehagestart og i helger. Spesielt når barnet var slitent. Så alltid litt mer selvstendig og rolig om morningen og skikkelig ukonsentrert, vilter og klengete på ettermiddag og kveld. Og blir jo ekstra sliten i barnehagen + at hun trenger oss ekstra da. Pleier å lese en del bøker for henne etter bhg  Og det er vanskelig å få laget middag alene med henne, pleier å avlede med litt snacks eller vente til vi er 2 stykker om mulig. 

Anonymkode: 030eb...966

[AnonymBruker]

Og ja det er ekstra mye "mamma pappa mamma pappa!!" og haling i hånd og roping.

Anonymkode: 030eb...966

[AnonymBruker]

Mesteparten av tiden, ja. Så når jeg er alene med ungene, blir det ikke gjort særlig før ungene er i seng. Og middagen blir enkel. Men sånn er det akkurat nå.

Barnet er veldig glad i barnehagen da, snakker mye om unger og ansatte, og har ikke noe problem med å si hadet og veldig glad når vi henter.

Barnet er bare veldig glad for å være hjemme hos mamma/pappa/familien sin. Er jo vi som er de nærmeste og tryggeste, uansett hvor fint de har det i barnehagen. Kan selvfølgelig føles litt slitsomt til tider, men da må en bare justere forventningene til alt annet. 

Anonymkode: 4117a...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mesteparten av tiden, ja. Så når jeg er alene med ungene, blir det ikke gjort særlig før ungene er i seng. Og middagen blir enkel. Men sånn er det akkurat nå.

Barnet er veldig glad i barnehagen da, snakker mye om unger og ansatte, og har ikke noe problem med å si hadet og veldig glad når vi henter.

Barnet er bare veldig glad for å være hjemme hos mamma/pappa/familien sin. Er jo vi som er de nærmeste og tryggeste, uansett hvor fint de har det i barnehagen. Kan selvfølgelig føles litt slitsomt til tider, men da må en bare justere forventningene til alt annet. 

Anonymkode: 4117a...f2e

Hvor mange måneder er barnet?

Anonymkode: b1e18...9f6