Begynnende svangerskapsdepresjon?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 9 og frykter at jeg har en begynnende svangerskapsdepresjon. Jeg har vært dårlig helt siden jeg ble gravid, med kvalme, trøtthet og slitenhet. Er sykmeldt og klarer ikke å gjøre noe som helst annet enn å ligge på sofaen. 

Jeg er nedstemt og har indre uro, og frykten jeg har hatt for å miste har nesten gått over til å bli noe jeg ville blitt letta over. Vet faktisk ikke om jeg hadde orka å prøve å bli gravid igjen hvis jeg mista nå, fordi graviditeten er så tung. Jeg har vært deprimert før, og føler jeg kjenner igjen mange av følelsene jeg hadde da, uten at det er like ille. Jeg klarer ikke glede meg over graviditeten lengre, de første ukene så jeg på babyutstyr på nett og hørte på podcaster om fødsel etc, men nå blir jeg kvalm bare jeg tenker på det og orker ikke snakke om babyen.

Jeg håper egentlig at dette er knyttet til at jeg er så fysisk dårlig, og at hvis jeg blir bedre etter hvert så vil det gi seg. Er det andre som har hatt det slik i starten av svangerskap? Ble dere bedre fysisk litt lengre ute i svangerskapet, og ble psyken også bedre da? 

Anonymkode: d3125...695

[Lorieen]

Mest sannsynlig er dette relatert til at du er så kvalm og sliten. Det er fryktelig krevende både fysisk men også psykisk å bli så satt ut av spill så tidlig i svangerskapet. Siden du har vært deprimert tidligere, har du høyere risiko for depresjon i forbindelse med svangerskap og fødsel, så om jeg var deg ville jeg vært føre var og snakket med lege eller jordmor om hvordan du har det. På den måten kan du få god hjelp dersom det viser seg at dette ikke er forbigående. Håper du føler deg bedre snart, det er ekstremt tøft det du står i nå! 

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig å få katastrofetanker, spesielt når man er dårlig. Jeg lå rett ut sykt kvalm og håper på det skulle gi seg der og da, det betydde ingenting hva som skjedde. Om noen nevnte graviditet eller baby, hadde jeg lyst å denge dem ned i bakken. Først i uke 20 orket jeg tenke på det og begynte smått å glede meg. Ikke noe stort, bare orket se på babyklær. Jeg lærte fort at man må ikke syns å gå gravid er så kult, for å glede seg til babyen kommer. Og man må ikke engang glede seg særlig gjennom graviditeten heller  

Anonymkode: cc3aa...45c

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har bestilt en time hos fastlegen min. Håper det blir som dere sier, at det blir bedre når (hvis..) formen blir bedre. Merker at det tar enormt med krefter mentalt å være så utkjørt og ikke klare noe som helst. Trodde ikke jeg skulle bli 100% sykmeldt så tidlig i svangerskapet. 

Anonymkode: d3125...695