AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #1 Skrevet 16. oktober 2023 Jeg har tre voksne barn, der den ene bor hjemme og de to andre i samme by. Vi mistet barnas far for ti år siden, og jeg var alene med em i alle årene mens de vokste opp. Barna er gode venner. De drar på besøk til hverandre, overnatter hos hverandre, drar på turer sammen. Vi har også alltid gjort mye sammen som familie, de har alltid blitt med meg på ferie og helgeturer også lenge etter at de eldste flyttet ut. De eldste kommer ofte hjem og spiser med meg og den yngste, og da overnatter de gjerne også. Hvis jeg skal noe, for eksempel på Ikea eller et hagesenter, skjer det ofte at den ene vi bli med, og vipps, så vil de andre også og det blir en familieekskursjon. Skal jeg øvelseskjøre med den yngste, hender det ofte at de to andre vil være med i bilen. Hvis jeg skal på hytta, og en eller to spiser de blir med gjør den tredje alt for å være med også. Nå har jeg truffet en ny mann og vi bor sammen. Han har også voksne barn, men de bor i en annen by. De har også et godt forhold, men min samboer syns at jeg og mine barn - og mine barn seg imellom - er så sammensveiset at det nesten er merkelig (men på en positiv måte). Er det merkelig? Andre familier som er sånn? Anonymkode: 4036d...00e 8
Millinea Skrevet 16. oktober 2023 #2 Skrevet 16. oktober 2023 Er jo bare utrolig koselig det sammholdet der da 7 2
Godtepåse Skrevet 16. oktober 2023 #3 Skrevet 16. oktober 2023 Du er heldig, og sikkert en god mamma🥰 2 7
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #4 Skrevet 16. oktober 2023 Sånn er mine nesten-voksne barn også. En har flyttet, men er med på det meste av det vi andre gjør. Er en fin og sammensveiset gjeng❤️ De har en pappa, men er ikke slik hos ham. Vi bor ikke sammen, har ikke gjort det på mange år. Anonymkode: 914fd...c89 1
Forvirret23 Skrevet 16. oktober 2023 #5 Skrevet 16. oktober 2023 Sånn håper jeg det skal bli her også❤️Tenker du har gjort en god jobb som har skapt et bånd mellom dere alle! 1
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #6 Skrevet 16. oktober 2023 Du sier han synes det er rart, men på en positiv måte. Det betyr jo bare at han ikke har opplevd det i sin omgangskrets, men han synes dere er heldige som har et godt samhold. Og det er dere 😊 Jeg har ikke voksne barn enda, men håper vi får et godt samhold når ungene flytter ut. 2 av tantefamiliene mine har et slikt samhold, og 1 har ikke så mye, og jeg vil absolutt mye heller ha det slik dere og de to tantefamiliene mine har det. Jeg og ungene mine og mamma og brødrene mine har også et tett forhold med ene tantefamilien min som bor i samme by som oss. Hjelper hverandre med dugnader etc (hage, oppussing) Anonymkode: fbbdb...fb9
Furstina Skrevet 16. oktober 2023 #7 Skrevet 16. oktober 2023 Jeg håper barna mine holder sammen og vill spendere tid med meg og varandre som de gjør idag. De vill se på fotball sammen, med familien, sønn og datter drar med bil eller tog på bortekamper sammen. De følger varandre på shopping emellom. Sønnen på 19 studerer i samme by vi bor i, og bor fortsatt hjemme uten planer på egen bolig. Dattern min på 16 sa i helgen; "När jag flyttar hemifrån, får jag då komma hit och bara hänga ibland?". Sønnen sa for noen uker siden; "Jag vill nog bara följa med på semester i 4-5 år till". Jeg tror ting kommer og endres, men jeg liker att de liker familien sin og ser en fremtid der vi møttes og spenderer tid sammen. Ikke all tid, men er del av livet våres.
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #8 Skrevet 16. oktober 2023 Dette er da ikke merkelig på noe som helst måte, bare fint at dere har det sånn. Men veldig vanlig er det ikke. Alle har det slettes ikke sånn, det er ikke merkelig det heller.Det kan oppstå endringer når nye partnere kommer inn, eller noen flytter, eller andre ting skjer, og det kan være litt negativt på den måten at man får dekket de sosiale behovene og behov for nærhet og fortrolighet gjennom familien, og kanskje ikke blir då åpen for nye relasjoner, vennskap og selvstendighet. Ikke for å børe negativ til dere, men å være litt positiv til alle andre unge voksne som ikke har det slik. Folk og familier er forskjellige, det er slettest ikke merkelig. Anonymkode: 5cb17...fdc 2
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #9 Skrevet 16. oktober 2023 Helt normalt i min familie😀 Anonymkode: f3177...590
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #10 Skrevet 16. oktober 2023 Er det ikke dette vi alle ønsker for barna våre? Jeg er veldig tett med min søster. Håper barna mine blir det også. Anonymkode: 6e6e9...418
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #11 Skrevet 16. oktober 2023 Så hyggelig. Du er heldig som har det slik. Alle med barn ønsker at barna skal være tett på når de er voksne. Dessverre er mange familier splittet som følge av vind oppvekst, vold og rus. I andre familier er det grusomme foreldre som har ødelagt for mange. Derfor er mange ensomme i små eller ingen familie, og det du har er gull verdt! Det er ikke merkelig men mange savner kanskje det samme. Anonymkode: 6a7eb...42a 1
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #12 Skrevet 16. oktober 2023 Tror dere er enestående! Høres fint ut! Anonymkode: a678e...a61
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #13 Skrevet 16. oktober 2023 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Jeg har tre voksne barn, der den ene bor hjemme og de to andre i samme by. Vi mistet barnas far for ti år siden, og jeg var alene med em i alle årene mens de vokste opp. Barna er gode venner. De drar på besøk til hverandre, overnatter hos hverandre, drar på turer sammen. Vi har også alltid gjort mye sammen som familie, de har alltid blitt med meg på ferie og helgeturer også lenge etter at de eldste flyttet ut. De eldste kommer ofte hjem og spiser med meg og den yngste, og da overnatter de gjerne også. Hvis jeg skal noe, for eksempel på Ikea eller et hagesenter, skjer det ofte at den ene vi bli med, og vipps, så vil de andre også og det blir en familieekskursjon. Skal jeg øvelseskjøre med den yngste, hender det ofte at de to andre vil være med i bilen. Hvis jeg skal på hytta, og en eller to spiser de blir med gjør den tredje alt for å være med også. Nå har jeg truffet en ny mann og vi bor sammen. Han har også voksne barn, men de bor i en annen by. De har også et godt forhold, men min samboer syns at jeg og mine barn - og mine barn seg imellom - er så sammensveiset at det nesten er merkelig (men på en positiv måte). Er det merkelig? Andre familier som er sånn? Anonymkode: 4036d...00e Sånn har vi det også Syns det er mer merkelig med de som ikke bruker like mye tid med familien sin🤭 Bursdager, jul, påske, sommerferier, høstferie, vinterferie osv feires alltid alle samlet med foreldrene våre , barnebarna (mine barn og søsknene mine sine). Helger tilbringes sammen på hytta eller hjemme hos en av oss. mannen sin familie er rake motsetning og derfor er vi «alltid» med min familie. Anonymkode: 702bb...549
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #14 Skrevet 16. oktober 2023 Har det sånn vi og, Vi backer alltid. Anonymkode: 57475...4d5
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #15 Skrevet 16. oktober 2023 Jeg har vokst opp i en slik familie, og jeg treffer både foreldrene mine og søsteren min minst en gang i uka, ofte flere ganger per uke, selv om jeg nærmer meg 40 år og har egne barn. Jeg håper å bevare det nærme forholdet til mine to både når de blir tenåringer og voksne. Så heldig du er TS ❤️ Anonymkode: bab0e...666 1
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2023 #16 Skrevet 16. oktober 2023 Hørtes litt for ekstremt ut for min del. Anonymkode: 103c0...fe9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå