Sliten av forelder

[AnonymBruker]

Sitter her og er egentlig ganske lei meg fordi jeg stadig havner i subtile konflikter med min mor. Ikke sånn at hyler og skriker til hverandre eller krangler åpenlyst, men når vi snakker sammen, ender det alltid med at jeg blir sittende med dårlig samvittighet etterpå. For eksempel ringte hun meg i helga. Jeg ble litt irritert da hun ringte for andre gang på en dag om noe hun bare kunne sendt en melding om, så jeg var sikkert litt kort i telefonen. Så begynte hun med det som jeg forsto egentlig var grunnen til at hun ringte, nemlig å baksnakke noen jeg kjenner, for en eller annen ubetydelig hendelse, så jeg prøvde å late som jeg ikke helt forsto hvor hun ville, og da ble hun fornærmet. Enden på visa var at jeg etterpå sitter med dårlig samvittighet fordi hun spiller martyr og liksom blir lei seg fordi jeg ikke er med på baksnakkinga hennes. Hun har en tendens til å snakke stygt om de fleste og unner folk i liten grad å lykkes. Hun vil også gjerne ha styringen på det som skjer, og hvis man ikke følger hennes ønsker, blir hun sur. Merker også at hun lett setter folk opp mot hverandre, f.x kan hun baksnakke mine søsken og la meg få følelsen av å gjøre alt riktig, og helt sikkert motsatt også. Humørsvingningene er helt uforutsigbare og sterke, så jeg orker nesten ikke ringe henne fordi hun plutselig kan være fullstendig nedbrutt, mens hun dagen etterpå kan ringe selv og nærmest være sprudlende. Når vi er sammen, balanserer jeg hele tiden for å ikke ødelegge stemningen, så det blir egentlig mest hun som får snakke mens jeg bare hører på for å ikke si noe som sårer henne.Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det sliter veldig på meg at jeg ikke klarer å legge dette fra meg, og at jeg ikke helt ser hvordan jeg skal håndtere det framover. Hun har alltid egentlig vært sånn, men har kanskje ikke sett det så tydelig før.

Anonymkode: 079b2...790