Blir så redd når jeg er alene

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har begynt å slite mer og mer med å være alene. Etter jeg ble skilt, er barna annenhver helg hos pappaen sin, og denne høstferien var de halve ferien hos pappaen. Jeg synes det var ekstremt ekkelt om kveldene, jeg var redd og hadde mareritt. Følte meg som en zombie på dagtid. Det eneste som reddet meg var jobb. 

Husoppgavene jeg hadde utenom var helt umulige å få gjennomført fordi jeg bare satt og stirret i veggen. Jeg hadde til og med en liste med konkrete oppgaver. Alle som innebar å gå ut fikk jeg ikke gjort, og alle som innebar noe inni huset klarte jeg ikke. Jeg greide ikke engang vaske opp eller sette på en vaskemaskin. 

Jeg har prøvd å få meg et liv, og har noenlunde greid det, fått et nettverk, venner, masse å gjøre, men nå klarer jeg ikke å ta kontakt eller komme meg ut døra om jeg er alene og uten barn. 

Dagen barna skulle komme hjem, ble jeg supereffektiv og fikk alt gjort og jeg var heller ikke redd lenger. 

Jeg synes egentlig problemet er denne redselen. Jeg er redd for å se ting jeg ikke vil se. Fikk heller ikke sove ordentlig pga mareritt. Jeg ser ikke skrekkfilmer lenger, og siste jeg så var vel for mange år siden før jeg fikk barn. 

Så.. Hva hjelper mot redsel og paranoia? Noen råd? 

Anonymkode: 77af7...a73

[AnonymBruker]

Hund eller katt?

Anonymkode: 8bf97...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hund eller katt?

Anonymkode: 8bf97...aad

Er ikke lov i blokka, ellers hadde jeg hatt katt. Så jeg har fisk som jeg styrer med. Har meldt meg i sånn lokal klubb også.. Har familie som har katt da så besøker de en del 😅

Anonymkode: 77af7...a73

[Rosa Gnom]

Men hva er det du er redd for da? Hva er det værste som kan skje liksom? 

Endret 15. oktober 2023 av Rosa Gnom

[AnonymBruker]

Rosa Gnom skrev (1 minutt siden):

Men hva er det du er redd for da? Hva er det værste som kan skje liksom? 

Det verste for meg - er vel når jeg ser syner. Dette kommer gjerne når jeg er sliten eller trøtt (som jeg ofte er). Jeg vet jo at dette er kun i hodet mitt, men jeg blir ekstremt redd. Jeg prøver derfor å unngå det med å sitte oppe til sent på kveld med tv eller Internett for å bli så trøtt at jeg stuper i seng. Ikke alltid det funker fordi jeg våkner gjerne av skrekk i det jeg dupper av. 

Anonymkode: 77af7...a73

[Rosa Gnom]

Uff da. Det hørtes jo skummelt ut. Har du prøvd reglen til Alberg Åberg da?  Forsvinn du stygge spøkelse – for du finnes ikke!” ?  😛

[Gjest Marte79]

Har du prøvd noen form av sport/uteaktivitet? Gjør hodet og kroppen din sliten før du legger deg, slik at hodet ikke har noe mer energi til overs for å lage paranoia.

[AnonymBruker]

Rosa Gnom skrev (5 minutter siden):

Uff da. Det hørtes jo skummelt ut. Har du prøvd reglen til Alberg Åberg da?  Forsvinn du stygge spøkelse – for du finnes ikke!” ?  😛

Gjør mine triks, men det kommer likevel. Så får den skrekk følelsen i kroppen og det er så utrolig ubehagelig. 

Marte79 skrev (3 minutter siden):

Har du prøvd noen form av sport/uteaktivitet? Gjør hodet og kroppen din sliten før du legger deg, slik at hodet ikke har noe mer energi til overs for å lage paranoia.

Jeg er ganske aktiv på dagtid fordi jobben er fysisk krevende og mye ute i frisk luft, så er egentlig ganske kjørt når jeg kommer hjem 😊

Anonymkode: 77af7...a73

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i redselen for å se ting jeg ikke vil se. Og har alltid vært litt husredd. Hadde det ganske likt som deg i perioder jeg var alene uten barn. 

Man blir jo også redd for å bli redd, og ubehaget det medfører. Når man har (om så en mild form for) angst, er det ganske vanlig å få angst for angsten. 

Det å være i forhold har dempet dette for meg, men det er man jo ikke alltid.

Har også greid å mestre det i perioder alene ved å gjøre ting som er bra- og unngå skumle serier, filmer osv. Samt å være med folk i en aktivitet/trening/en eller annen form for fellesskap.

En strategi er å bli «venn» med redselen. Å konfrontere det du er redd for å se i tankene. Litt sånn «å, er det du som kommer, jaja, du får henge litt før du går.» Eller at noe skummelt endrer karakter til noe hyggelig, eller snur seg og går.

Og det å visualisere seg litt bort i noe man synes er fint- og kommer det noe skummelt, så popper det ut i en blomst. Det høres kanskje rart ut, men. For meg var det nesten bedre å forestille meg mannen med ljåen med blomsterfjes, enn å prøve å ikke tenke på det.

Men jeg ville vurdert å søke hjelp hvis du kjenner det er en stor plage. Å si det høyt til noen kan også hjelpe. 

Anonymkode: 46623...2e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen i redselen for å se ting jeg ikke vil se. Og har alltid vært litt husredd. Hadde det ganske likt som deg i perioder jeg var alene uten barn. 

Man blir jo også redd for å bli redd, og ubehaget det medfører. Når man har (om så en mild form for) angst, er det ganske vanlig å få angst for angsten. 

Det å være i forhold har dempet dette for meg, men det er man jo ikke alltid.

Har også greid å mestre det i perioder alene ved å gjøre ting som er bra- og unngå skumle serier, filmer osv. Samt å være med folk i en aktivitet/trening/en eller annen form for fellesskap.

En strategi er å bli «venn» med redselen. Å konfrontere det du er redd for å se i tankene. Litt sånn «å, er det du som kommer, jaja, du får henge litt før du går.» Eller at noe skummelt endrer karakter til noe hyggelig, eller snur seg og går.

Og det å visualisere seg litt bort i noe man synes er fint- og kommer det noe skummelt, så popper det ut i en blomst. Det høres kanskje rart ut, men. For meg var det nesten bedre å forestille meg mannen med ljåen med blomsterfjes, enn å prøve å ikke tenke på det.

Men jeg ville vurdert å søke hjelp hvis du kjenner det er en stor plage. Å si det høyt til noen kan også hjelpe. 

Anonymkode: 46623...2e3

Det var veldig fine råd ❤️ tusen takk ❤️❤️❤️ er nok litt det som er problemet her, den angsten for angsten. Og at the ring jenta kun er en skuespiller og det det er kun lagd for å skremme. Og hun kommer ikke og legger seg ved siden av meg. For er det noe som gjør det, er jeg gal. Og det er jeg jo ikke 😅

For meg hjelper det veldig å bo i blokk, for alle lyder her er naboene. 

Jeg må bare begynne å anerkjenne redselen som en følelse på lik linje med irritasjonen. Den kommer den også... 

Anonymkode: 77af7...a73