Psykisk uhelse i et parforhold

[AnonymBruker]

Lang post.. men jeg har behov for litt rådgivning om psykisk uhelse i et parforhold. Setter pris på alle som gidder å ta seg tiden 🙂
 

Jeg har vært sammen med min samboer i over 12 år. Vi har et veldig dypt og trygt forhold. Jeg elsker han, og ønsker å bli gammel med han. Vi har god kommunikasjon, han får meg til å føle meg fin, god nok, elsket, +++. Jeg føler at vi som par egentlig har det utrolig bra, men hver for oss sliter vi psykisk. Han har angst og depresjon, og går på medisiner for dette. Jeg har slitt i flere år, men først nå fått time hos dps for utredning. Dette gjør at vi begge to synes hverdagen er veldig tung. Vi er begge litt over 30 år, vi har begge fast jobb og tjener OK minus. Han har aldri hatt en jobb han trives i, er ikke interessert i gå på skole, slår ned ALLE forslag til jobb eller kurs som kunne satt igang noe ny karrierevei og han har mye sinne rettet mot arbeidslivet. Så mye at det ødelegger alt annet. Han klarer ikke nyte noe fritid fordi han tenker på neste gang han skal på jobb. Alt annet blir liksom ikke gøy nok eller godt nok fordi han må tilbake igjen på jobb på et eller annet tidspunkt. Jeg har nå pushet og pushet for at han skal søke hjelp (han har vært hos psykolog noen få timer før, men uten at det gjorde noe særlig for han), og han har endelig tatt kontakt med legen. Problemet er at jeg føler han ikke gjør nok for å få det bedre med seg selv og livssituasjonen. Jeg føler han burde forsøke alt og ingen ting for å se om det kan hjelpe han til å føle seg bedre. Jeg sliter som sagt selv, og har gjort det lenge, men har gjennom hele mitt voksne liv forsøkt å få det bedre. Med det mener jeg at jeg alltid har kjempet, ved å søke på selvhjelp på nett, forsøkt meditering, bullet journaling, trening osv. Dessverre har jeg ikke hatt noe hell i å bli langvarig bedre av disse tingene og har derfor søkt profesjonell hjelp. Jeg føler han allerede har gitt opp og bestemt seg for at ingen ting kommer til å hjelpe. Han sier at han ikke kan se for seg at han får noe jobb han trives med. Han ser ikke for seg at han klarer å ha et godt og lykkelig liv med den situasjonen han er i nå. Er han bare for langt nede til å se at det kan bli bedre, eller er dette en varig sinnstilstand? Jeg vet ikke hvor mye negativitet jeg klarer å håndtere mer.. jeg elsker han så høyt, men jeg føler at jeg selv ikke klarer å bli frisk av å ha så mye negative følelser og tung energi rundt meg hele tiden.. Men jeg vil jo ikke gi han opp. Jeg har jo lyst at han skal se at det finnes et bedre og mer positivt liv for oss der ute, og at han skal kjempe for det… 

dette har allerede vart i flere år, og jeg er så sliten.. 

Noen som har noe tips til hvordan håndtere situasjonen? 

Anonymkode: 0e938...b2b

[AnonymBruker]

Oi, den er vanskelig og vond.. hvis ikke medisinene hans fungerer for å balansere tungsinnet bør han iaf starte med å snakke med legen/psykologen sin om dette..! virker som han fortsatt er deppa. Og jeg kan skjønne det er belastende for degå prøve å oppmuntre ham til å ta tak uten respons. det hjelper åpenbart ikke for deg og det du også strever med. Håper du får hjelp til deg selv snart, beste rådet er vel å sortere dine tanker sammen med en profesjonell.. KLem til deg

Anonymkode: 1b9d8...5e3

[AnonymBruker]

Høres ut som om han suger energien og livskraften ut av deg, og det høres ikke bra ut for noen av dere!! 
hva med å bo hver for dere en periode? 
Du kan jo heller ikke hjelpe ham når du ikke selv er i balanse! 
man kan aldri endre andre enn seg selv. 
så start med deg. Få deg selv opp og frem så blir set også lettere å se dere som par i perspektiv 

Anonymkode: 7b54f...291