Dere som ikke fikk til amming med nr. 1, hva med nr. 2?

[AnonymBruker]

Fikk ikke til å amme nr. 1 og det er et enormt nederlag for meg og fortsatt like sårt, nesten 1 år etter fødsel.

Får ikke gjort noe med det, men nå som vi har begynt å tenke på nestemann, så lurer jeg naturligvis på om det kan gå med nr. 2, eller om det er meg det er noe galt med som ikke klarer å produsere nok melk? Bare tanken på å forsøke å amme igjen får meg til å føle meg latterlig og all verdens vonde følelser. Jeg vil så gjerne få det til, men frykten for å feile er enorm.

Dere som hadde ammeproblemer, hvordan gikk det med nestemann? Er ute etter alle typer erfaringer, både positive og negative. 

Anonymkode: f7b9d...6fa

[AnonymBruker]

Kjenner på det samme som deg. Jeg har brystvorter som ikke knopper seg, så babyen fikk aldri tak. All verdens hjelp fra de på barsel utgjorde ingen forskjell. Pumping kunne jeg bare gi opp. 
Det var utrolig sårt å ikke få det til, jeg satt å gråt med pumpa hjemme fordi jeg bare hadde lyst til å brenne den til slutt. 
Jeg kjenner at jeg nesten vegrer meg mot å få flere barn. Både fordi babyen går glipp av det fine ved morsmelk, men også på grunn av den fæle følelsen av nederlag. 

Håper noen har noen solskinnshistorier å komme med 🙌🏼

Anonymkode: 72aaf...772

[AnonymBruker]

Klarte ikke med første, men med de tre neste var det faktisk null problem! Sånn helt overraskende lett. Heldigvis. 

Anonymkode: 5b2b2...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klarte ikke med første, men med de tre neste var det faktisk null problem! Sånn helt overraskende lett. Heldigvis. 

Anonymkode: 5b2b2...91a

Kan det ha noe med at du rett og slett var mer avslappet? Du har allerede hatt en baby, så du vet mer hva du går til og ikke er så stressa som man kanskje er ved nr 1? (Bare tanker jeg sitter med om jeg skal ha flere selv). 

Anonymkode: 72aaf...772

[AnonymBruker]

Jeg hadde flaskebarn med første og venter nummer to nå. Jeg hadde ingen sorg eller nederlagsfølelse om at første ble flaskebarn. Handlet nok mye om at jeg var mentalt forberedt på at det ikke nødvendigvis kom til å gå. Mange fordeler med flaske også.

Med nummer to skal jeg forsøke på nytt, men jeg kommer ikke til å slite lenge som jeg gjorde med første. Var helt jævlig. Tar det som det kommer  

Anonymkode: d5f65...186

[AnonymBruker]

Enorm sorg, depresjon og selvhat da jeg ikke fikk til ammingen og pushet det altfor langt med nr 1.

Ga mye raskere opp med nr 2, og det er jeg veldig glad for. Jeg nyter babytiden denne gangen, istedenfor å konstant kritisere meg selv.

Så nei, jeg fikk ikke til amming noen av gangene, meste jeg har fått ut er 30ml på et døgn, enda så mye jeg pumpet og la babyene til.

Jeg vil virkelig råde deg til å prøve å ikke være så hard mot deg selv, og heller forsøke å nyte tiden med nr to, enten om du får til ammingen eller ikke.

Anonymkode: f4430...d04

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg sånn igjen! Skikkelig nederlag med nummer 1, var trist i flere måneder, følte meg dritt… 

Med nummer to var jeg innstillt på å gi det et forsøk, og det gikk faktisk! Leste meg opp, såg videoer og forberedte meg godt. Fikk det til selv uten «hjelp» på barsel da jeg ikke synes de er flinke her dessverre. 
Var litt trøblete/vondt i 2 mnd, men forstatt mindre styr enn å gi flaske. 
Trooor nok 1 hadde/har litt stramt tungebånd, og jeg har store bryst med flate brystvorter, så en dårlig kombinasjon.
 

Nå brukte jeg skjold når værste brystsprengen kom, men gikk fint å ta det bort. Droppet smokk denne gangen.

Ammer fortsatt, 15 mnd nå☺️

Anonymkode: abc59...4c6

[AnonymBruker]

Eldste tok ikke brystet så måtte pumpe.

Synes ikke det var trist eller noe stress i det hele tatt. 

Yngste hang fast i brystet som en blodigle. Mye mer slitsom babytid enn med eldste utelukkende grunnet all ammingen.

Skulle jeg hatt en tredje hadde jeg foretrukket å ikke amme igjen.

Anonymkode: dc4a7...2c4

[AnonymBruker]

Fikk det ikke til, eller det vil si produserte ikke melk til verken nr 1 eller 2. 

Anonymkode: 1513d...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eldste tok ikke brystet så måtte pumpe.

Synes ikke det var trist eller noe stress i det hele tatt. 

Yngste hang fast i brystet som en blodigle. Mye mer slitsom babytid enn med eldste utelukkende grunnet all ammingen.

Skulle jeg hatt en tredje hadde jeg foretrukket å ikke amme igjen.

Anonymkode: dc4a7...2c4

Blodigle er et veldig godt beskrivende ord.

Anonymkode: 7c951...62d

[AnonymBruker]

Første delammet jeg ett par mnd, gikk så over på flaske. Fikk aldri nok melk, trodde pga gulsot og for lite stimulering.

Andre hang fast i puppen fra første stund, døgnet rundt. Melken kom men den kom gradvis og over flere uker selv om alt gikk "etter boken" ifht stimulering. Gav tillegg mens produksjonen tok seg opp. Etter det kunne jeg fullamme 😊

Anonymkode: 47a4a...508

[Arkana]

Jeg fikk ikke til med hverken nr 1 eller nr 2. Med nr 1 hadde jeg i tillegg problemer med melkeproduksjonen så det hjalp ikke å pumpe heller, mens med nr 2 hadde jeg masse melk så da kunne jeg fulltidspumpe en god stund. Jeg var mye på ammepoliklinikk med begge to og fikk veiledning, nesespray og annet, men det hjalp ikke. Med nr 3 valgte jeg derfor å ikke prøve amming i det hele tatt for å få en bedre barseltid. Også her pumpet jeg så lenge jeg kunne (jeg har aldri klart å opprettholde melkeproduksjon ved bare pumping).

[AnonymBruker]

On 10/15/2023 at 11:19 AM, AnonymBruker said:

Fikk ikke til å amme nr. 1 og det er et enormt nederlag for meg og fortsatt like sårt, nesten 1 år etter fødsel.

Får ikke gjort noe med det, men nå som vi har begynt å tenke på nestemann, så lurer jeg naturligvis på om det kan gå med nr. 2, eller om det er meg det er noe galt med som ikke klarer å produsere nok melk? Bare tanken på å forsøke å amme igjen får meg til å føle meg latterlig og all verdens vonde følelser. Jeg vil så gjerne få det til, men frykten for å feile er enorm.

Dere som hadde ammeproblemer, hvordan gikk det med nestemann? Er ute etter alle typer erfaringer, både positive og negative. 

Anonymkode: f7b9d...6fa

Det er mer sannsynlignat det var noe "galt" med baby eller med ammeveiledningen du fikk, enn at det var noe galt med deg (f.eks stramt tungebånd, låsninger e.l). Jeg sleit veldig med førstemann (vi ammet ikke de 2 første månedene før vi gradvis fikk det til.) Med nr 2 fungerte det fra første stund.

Jeg hadde lagt meg en plan for hva jeg skulle gjøre om vi fikk samme problemer med nr 2. Dette gjorde jeg sammen med en ammeveileder jeg stolte på (ved privat klinikk), for det var så tilfeldig hvilken hjelp man fikk på barselhotellet. (Det ble ikke bruk for denne planen, men var en god trygghet for meg)

Anonymkode: 9b1ac...724

[AnonymBruker]

Hei. TS her. Tusen takk til alle dere som har svart.

Det er trist å lese om at flere kjenner/har kjent på de samme vonde følelsene som meg, samtidig som det hjelper på følelsen av ensomhet.   

Det gir håp at det kaaaanskje kan gå neste gang, men det er også nyttig å høre fra dere som heller ikke kunne amme nr. 2. Skjønner at det kan virke litt rart å tenke på amming allerede før jeg er gravid, men det er min måte å bearbeide det på.

Per nå veksler jeg mellom å prøve å finne praktiske løsninger til en eventuell neste gang på den ene siden, til å tenke at det er bedre for egen psyke å mentalt forberede meg på at amming ikke vil gå bra neste gang heller. 

Ønsket om å få det til er så sterkt, men mestringstroen er ikke-eksisterende. Jeg ser at det er en oppskrift på et nytt nederlag som kan koste mer enn det er verdt. Jeg skulle ønske jeg heller var der at jeg tenker at flaske er helt greit, slik som en del AB-er skriver. Jeg forbinder det bare med en baby som hyler av sult fordi flasken ikke er klar NÅ, en hylende baby med masse mageknip og en hylende baby som ikke får den emosjonelle støtten og tryggheten som puppen er. Vi delammet, men det var egentlig ingen løsning, annet enn at det naturligvis er en fordel i seg selv å få noe morsmelk. 

Hvis det skulle bli en til, kjenner jeg veldig sterkt på at jeg ikke orker å forholde meg til "hjelpen" i det offentlige helsevesenet, for den gjorde bare vondt verre og bidro bare til at jeg følte meg enda mer mislykket. Er det noen som vet om det finnes private ammehjelpere i Vestfold? Jeg ønsker så inderlig at noen som har tid kommer hjem til oss med en gang og veileder skikkelig. Mest av alt trenger jeg å få troen på meg selv og på egen kropp. Det hadde vært en stor trygghet i å bare vite at det finnes et tilbud.    

 

 

Anonymkode: f7b9d...6fa

[Rem]

Fikk ikke til amming med 1 og 2. Nr3 derimot amma jeg til hun var 2,5år!

[AnonymBruker]

Fikk ikke til amming med nummer 1 (pumpet i stedet), sannsynligvis bl.a. på grunn av stramt tungebånd. Slet med sugetaket og det var vanskelig å få opp melkeproduksjon på grunn av det og på grunn av mye stress.

Ammingen med andremann gikk derimot faktisk helt på skinner, så det var en enorm lettelse! Investerte i cozyfix ammepute, den var gull verdt! Leste meg mye opp på amming, hvilke forventninger man kan ha, hva som er normalt, gode ammestillinger osv. Det hjalp nok også at dette var barn nummer 2 da jeg slappet mer av, stolte mer på meg selv og melka kom raskere. 

Anonymkode: 8631e...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. TS her. Tusen takk til alle dere som har svart.

Det er trist å lese om at flere kjenner/har kjent på de samme vonde følelsene som meg, samtidig som det hjelper på følelsen av ensomhet.   

Det gir håp at det kaaaanskje kan gå neste gang, men det er også nyttig å høre fra dere som heller ikke kunne amme nr. 2. Skjønner at det kan virke litt rart å tenke på amming allerede før jeg er gravid, men det er min måte å bearbeide det på.

Per nå veksler jeg mellom å prøve å finne praktiske løsninger til en eventuell neste gang på den ene siden, til å tenke at det er bedre for egen psyke å mentalt forberede meg på at amming ikke vil gå bra neste gang heller. 

Ønsket om å få det til er så sterkt, men mestringstroen er ikke-eksisterende. Jeg ser at det er en oppskrift på et nytt nederlag som kan koste mer enn det er verdt. Jeg skulle ønske jeg heller var der at jeg tenker at flaske er helt greit, slik som en del AB-er skriver. Jeg forbinder det bare med en baby som hyler av sult fordi flasken ikke er klar NÅ, en hylende baby med masse mageknip og en hylende baby som ikke får den emosjonelle støtten og tryggheten som puppen er. Vi delammet, men det var egentlig ingen løsning, annet enn at det naturligvis er en fordel i seg selv å få noe morsmelk. 

Hvis det skulle bli en til, kjenner jeg veldig sterkt på at jeg ikke orker å forholde meg til "hjelpen" i det offentlige helsevesenet, for den gjorde bare vondt verre og bidro bare til at jeg følte meg enda mer mislykket. Er det noen som vet om det finnes private ammehjelpere i Vestfold? Jeg ønsker så inderlig at noen som har tid kommer hjem til oss med en gang og veileder skikkelig. Mest av alt trenger jeg å få troen på meg selv og på egen kropp. Det hadde vært en stor trygghet i å bare vite at det finnes et tilbud.    

Anonymkode: f7b9d...6fa

Hadde akkurat samme opplevelse med helsepersonell med første barnet!

Anbefaler virkelig å ta kontakt med ammeklinikken.no - de har én privat sertifisert IBCLC-ammeveileder i Oslo iallefall. Jeg hadde selv veldig god hjelp fra en av dem, og de legger ut mye fin kunnskap og informasjon på Instagram.

Anonymkode: 8631e...42b

[myMa]

Delammet førstemann. Hadde ikke nok melk. Hadde problemer allerede fra start etter KS. Melka kom på dag 6-7. Måtte derfor starte med erstatning allerede på barsel. Pumpet som en gal for å prøve å få opp produksjonen. Holdt på med det altfor lenge dessverre..

Nr. 2 fullammet jeg uten noen problemer til ca 5 måneder. Da fikk vi runde nr 2 med brystvegring så da ble det slutt. Hun ble dessuten fort glad i mat. Husker melka kom på dag 2 på barsel og hun ble skrevet ut med vektøkning faktisk. 

[AnonymBruker]

On 10/15/2023 at 12:07 PM, AnonymBruker said:

Kan det ha noe med at du rett og slett var mer avslappet? Du har allerede hatt en baby, så du vet mer hva du går til og ikke er så stressa som man kanskje er ved nr 1? (Bare tanker jeg sitter med om jeg skal ha flere selv). 

Anonymkode: 72aaf...772

Ikke meg du spør, men jeg fikk til med nr 1 og  ikke nr 3. Så har også med baby å gjøre

Anonymkode: 7040b...fea

[Arkana]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

og en hylende baby som ikke får den emosjonelle støtten og tryggheten som puppen er.

 

Anonymkode: f7b9d...6fa

 

En baby som ikke ammes får akkurat like mye emosjonell støtte og trygghet, bare for å ha sagt det. Det er ikke puppen som er støtten, det er kontakten og nærheten og den får babyen helt uavhengig av hvordan maten gis.

Endret 17. oktober 2023 av Arkana