Besteforeldre som bare kjefter og sier "nei" til 1,5 åring

[AnonymBruker]

Vi har besøk av barnets besteforeldre. De bor på andre kanten av landet, så vi sees ikke så ofte (sist i mai). Mye har skjedd med mini siden da, og det er full fres i hjemmet. Vi har barnesikret og gjort det barnevennlig her hjemme, men besteforeldrene går bare etter pg sier nei og kjefter!

Vi har to skuffer på kjøkkenet som mini får rote I. Hver gang ungen går dit springer dem etter å roper nei og kjefter, snakker med sint stemme og tar ungen bort.  

Har prøvd å forklare at dette er "ungen sin skuff", men det kan vi da ikke finne på! Klemme fingre, lære ungen at det er greit rote I skuffer osv.

Hvis vi spørr om ungen kan hente ditt eller datt (noe barnet vet hva er), så løper de for å gjøre det istedenfor. På nytt blir det hyl og skrik fra barnets side, og besteforeldre nekter å gi tingen til barnet.

Jeg blir helt svett! Vi har prøvd å legge tilrette for utvikling, gjøre ting barnevennlig og ha et ok hjem som barnet trygt kan leke og utforske i. 

Også kommer dem å bare skaper uro. Jeg synes synd I ungen som plutselig ikke får gjøre noe! Vi prøver å snakke til dem, men det nytter ikke.

Hva gjør vi? Er jo bare ungen det går utover!

Anonymkode: 16ce7...54b

[AnonymBruker]

Øhhh  hehe... hold ut og vent til de drar?

Anonymkode: 84680...75a

[spegel]

Forklar til besteforeldre at dere tar dere av oppdragelse selv, så kan de nyte å være på besøk, og skape positiv relasjon til barnebarnet 😊

[AnonymBruker]

spegel skrev (2 minutter siden):

Forklar til besteforeldre at dere tar dere av oppdragelse selv, så kan de nyte å være på besøk, og skape positiv relasjon til barnebarnet 😊

Det tror jeg kanskje de har prøvd, basert på teksten....... 

Anonymkode: 84680...75a

[AnonymBruker]

Besteforeldrene er de litt spesielle eller? 

Hva med å ha lekene til barnet i en boks på gulvet sån at de forstår det er ok? 

Anonymkode: 3b370...55d

[AnonymBruker]

Tåler ikke barnet ordet «nei»?

Anonymkode: 15da1...0d5

[AnonymBruker]

Tåler ikke besteforeldre ordet "nei"? Hvordan skal en 1,5 åring forstå hvorfor bestemor sier "nei" til noe barnet får lov til av egne foreldre til vanlig, i sitt eget hjem? 

Anonymkode: 69bf5...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tåler ikke besteforeldre ordet "nei"? Hvordan skal en 1,5 åring forstå hvorfor bestemor sier "nei" til noe barnet får lov til av egne foreldre til vanlig, i sitt eget hjem? 

Anonymkode: 69bf5...5ce

Dette var svar til ab som lurer på om barnet ikke tåler ordet nei. 

Anonymkode: 69bf5...5ce

[AnonymBruker]

Dette er sannsynligvis den type mennesker som ikke tar til seg det du sier før du blir svært tydelig/streng, du har nok vært for forsiktig hittil. Besteforeldrene må respektere at i deres hjem er det deres regler som gjelder, så kan besteforeldrene ha egne skuffe-regler i sitt hjem. 

Anonymkode: 69bf5...5ce

[AnonymBruker]

Dere må jo bare være klinkende klare på at de ikke har noe med barnets oppdragelse å gjøre, og at dette må de umiddelbart slutte med. 

Anonymkode: fdf99...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tåler ikke barnet ordet «nei»?

Anonymkode: 15da1...0d5

Jo, vi sier ganske mye nei. Men at barnet plutselig skal nektes å leke i "egen skuff" når besteforeldre er på besøk? Begynne å få kjeft for ting vi vanligvis har latt barnet få lov til?

Det er tilpasset og tilrettelagt barnet, blir jo bare forvirring og usikkert for barnet hvis noen sier ja og andre sier nei. 

Ts

Anonymkode: 16ce7...54b

[AnonymBruker]

Her må du snakke med dem utenfor situasjonen og si at det er supert at de ønsker å hjelpe til å passe på og følge med, men det er veldig forvirrende for barnet at de sier nei til ting som barnet vanligvis får lov til, så det MÅ de slutte med. Om de er usikker på om noe er lov så kan de spørre dere. Og om de er uenige så er det til slutt dere som bestemmer i eget hjem, de kan få si til dere hvorfor de er uenige men de får ikke overstyre.

Anonymkode: 466de...98b

[AnonymBruker]

Vi har en besteforelder som er lite «barnevennlig». Vedkommende tilhører en generasjon hvor barn skulle sees og ikke høres. Barna har ikke utviklet noe bånd til denne.

Og så har vi besteforeldre som anser barna som «sine» og blir provosert av at foreldrene våger å ha meninger om barna sine. Barna har tette bånd til dem og jeg tåler dem ikke.

Hvis jeg skulle ha gjort ting på nytt så ville jeg ha lempet dem på dør når svigermor snappet barna ut av hendene mine. Det å være konfliktsky har ført til en uløselig konflikt.

Anonymkode: b8a45...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her må du snakke med dem utenfor situasjonen og si at det er supert at de ønsker å hjelpe til å passe på og følge med, men det er veldig forvirrende for barnet at de sier nei til ting som barnet vanligvis får lov til, så det MÅ de slutte med. Om de er usikker på om noe er lov så kan de spørre dere. Og om de er uenige så er det til slutt dere som bestemmer i eget hjem, de kan få si til dere hvorfor de er uenige men de får ikke overstyre.

Anonymkode: 466de...98b

Dette. Jeg tipper det stammer fra at de ikke henger med i utviklingen til barnet og er redde noe skal skje. Ikke nødvendigvis de er uenige. Det samme skjedde her når barnet begynte å gå- vi var veldig vant til knall og fall, men bestemor løp etter og passet på. Da snakket vi bare om det på kvelden, utenom situasjonen, at det var så viktig de får øvd seg, at det er litt skummelt at de faller, men man må lene seg litt tilbake. Det rykker fremdeles i bestemor, men hun hopper ikke opp 😅

Anonymkode: 365f1...604

[AnonymBruker]

Jeg har lignende utfordring med min far, som kjefter på barna mine på en måte jeg ikke aksepterer. Og det provoserer meg noe veldig, sikkert fordi han kjeftet slik på meg som liten også.

Uansett, så har jeg mest tro på å prate om det i ro og fred uten barnet til stede, og uten å angripe besteforeldrene. Altså vise forståelse for at de ønsker å hjelpe til, og respekt for at de mener de gjør det rett selv om man er helt uenig selv. Og så si at oppdragelsen vil far til barna og jeg ta, og så skal dere få være bare besteforeldre, og få en god relasjon til barnebarna sine. Dette virker best her, men ikke perfekt. Og jeg syns ikke det er enkelt, for jeg får mest lyst til å kjefte på og være ufin mot min far. Særlig de gangene han fortsetter å kjefte på barna for noe de får lov av meg til å gjøre i vårt eget hus, til tross for at jeg har sagt i fra. 

Så råd nr. to, tenk at de bor langt unna og at dere ikke sees så ofte. Den kjeftingen skader ikke barnet når det bare er en gang i blant og dere foreldre ikke gjør det slik. Men det skader jo fort relasjonen mellom barnebarn og besteforeldre, tenker jeg. 

Anonymkode: e0672...058

[Bombasi]

Trodde besteforeldre var motsatt, jeg. Altså at besteforeldre sa ja til alt og lot barnet få gjøre som barnet vil, til foreldrenes store fortvilelse. 

Utrolig rart at besteforeldre kommer inn i deres hjem og løper rundt med kjeftsmella ovenfor barnet. 

Håper for din del at besteforeldrene snart reiser hjem igjen, for da blir du kvitt problemet.

[Cata]

Her må du nok lære besteforeldrene ordet "nei". 

Selv om jeg er tilhenger av å lære ungene ordet nei i mange sammenhenger så må jo småen bli helt forvirret av at det som vanligvis er lov hjemme plutselig ikke er lov når bestemor og bestefar er på besøk. Her må besteforeldrene bare lære å ta seg sammen. 

Deres hus, deres regler.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Uansett, så har jeg mest tro på å prate om det i ro og fred uten barnet til stede, og uten å angripe besteforeldrene.
…

Og jeg syns ikke det er enkelt, for jeg får mest lyst til å kjefte på og være ufin mot min far. Særlig de gangene han fortsetter å kjefte på barna for noe de får lov av meg til å gjøre i vårt eget hus, til tross for at jeg har sagt i fra. 

Anonymkode: e0672...058

1. La barnets mor sette grenser ovenfor sine foreldre, og barnets far sette grenser ovenfor sine foreldre. Det betyr at mor og far må være enige om hvordan de skal ha det. Jeg har blitt tvunget til å sette grenser ovenfor svigerforeldre. Igjen og igjen. Det er ikke ideelt.

2. De fleste har noen «traumer» eller irritasjoner fra egen barndom. Den gangen mor eller far var urettferdig eller ubehøvlet. Vi trenger ikke å overføre det på egne barn. Dvs foreldrene våre kan ha lært, blitt mildere med årene, og vi kan uansett ikke «ta igjen» for gammel urett ved å være hard med dem nå.

3. Besteforeldre er et barns luksus. Jeg hadde et tett forhold til mine besteforeldre og vil alltid bære det med meg. Jeg har vært villig til å strekke meg langt mhp økonomi og selvrespekt for at barna mine skal få det samme.

Anonymkode: b8a45...3c9

[AnonymBruker]

Roping og kjefting er ikke ok. De fleste barn over ett år vet hva nei betyr. Men hjemme hos dere er det foreldrene som bestemmer.

Hilsen bestemor, som har en vilter treåring på besøk. Det blir en del bestemte "nei". Barnebarn får herje ute, men ikke inne her.

Anonymkode: 40bb7...f75

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, vi sier ganske mye nei. Men at barnet plutselig skal nektes å leke i "egen skuff" når besteforeldre er på besøk? Begynne å få kjeft for ting vi vanligvis har latt barnet få lov til?

Det er tilpasset og tilrettelagt barnet, blir jo bare forvirring og usikkert for barnet hvis noen sier ja og andre sier nei. 

Ts

Anonymkode: 16ce7...54b

Dette er sykt frustrerende for deg, men bare tenk at de drar snart. Ikke verdt det å krangle med de. Hvis du tror at det vil på noe vis skade ungen, så nei, det er heller motsatt. Ungene er veldgi fleksible og har det veldig godt av å måtte forholde seg til flere mennesker. Det gir sosial stimuli og derfor også utvikling av sosiale evner på sikt. Altså, han 1,5 åringen din vi skjønne raskt at det kan være sånn at bestemor/bestefar ikke lar ham åpne den skuffen men mamma og pappa lar ham. Og dette er bare sunt. Men jeg har alt forståelse for at det er frustrerende for deg og de tråkker over dine grenser, men slik du beskriver det nå, det er foreløpig uskyldige ting, dette kan du bare ignorere.

Anonymkode: a7060...348