Orkestermusikk - snobbete og elitist

[Martelè]

Hvorfor er det fortsatt slik at mange folk synes at komponister og musikere for orkestermusikk
er snobbete elitister? Jeg er ganske klar over at den klassiske musikkens historie
var elitist og til en grad diskriminerende slik sosialt, men nå er det annerledes.

I dag er orkestermusikk blitt en mye mer tilgjengelig sjanger å produsere takket være
plugins (virtuelle instrumenter) og musikkprogrammer (DAW).
Dette betyr selvsagt at i dag har vi mange komponister (bedroom producer),
og mange av desse er faktisk ganske casual og avslappede folk. Jeg har snakket med noen av dem.
Mange av dem er også ungdommer. Orkestermusikk er ikke lenger en høyklasses eksklusivitet, det er hverdagslig nå.
Du tror ikke på meg? Sjekk ut Christian Henson og Daniel James på Youtube.
De er overhodet ikke stuck-up. Jeg sier ikke at der ikke finnes drittsekker i dette feltet lenger.
Det gjør det. Men å si at dette i dag utgjør så mange av musikerne som det gjorde i gamledager, er en obskøn urettferd,
og jeg begynner faktisk å bli lei av det. Musikk skal være en universell religion vi alle kan delta i med god harmoni

Mye av dagens orkestermusikk blandes også med synthesizere og effekter og 
er ofte sjangerhybrider. Dette er ikke akkurat noe jeg ville tenkt en snobbete elitist hadde godtatt å drive med.
Da tenker jeg at det meste skal være organisk. Hvis du vil erfare denne moderne lyden,
så er trailer-musikk industrien det beste stedet. Epic Score, Mark Petrie og Sonic Symphony er mine anbefalinger.
Skikkelig aggressiv, bråkete hybrid-orkester musikk. Å kalle dette "classy", blir bare dumt

Så, hvorfor tenker vi fortsatt slik om orkestermusikk i dag?
Er ikke det på tide å legge fra seg denne fordommen?

(illustrasjonsbilde via Unsplash)

[AnonymBruker]

Snobberi innen kultur får meg som regel til å tenke på "Keiserens nye klær". Det er mine sanser som avgjør hva jeg synes er bra, og jeg respekterer at andre har andre opplevelser. At noen mennesker anser at de sitter med fasiten over hva som er kvalitet er arrogant og uintelligent, da sanselige uttrykk appellerer ulikt til forskjellige mennesker. 

Når det gjelder "orkestermusikk" har jeg mine favoritter, både blant klassikere f.eks. Wagner og verk Vivaldi skrev for kirka, og i nyere tid Max Richter, og diverse komposisjoner skrevet for underholdningsbransjen.

Trailer-musikk oppfatter jeg som veldig pompøst, og hvis en har lyttet mye til det, for ensrettet/oppskriftsmessig. Men hver sin smak.

Anonymkode: 2957a...31b