Min mor tar martyrrollen når jeg setter grenser

[AnonymBruker]

Det har vært et problem i årevis. Hun er veldig bestemt og besserwisser.  Tror alltid hun vet best. Er vant til å sjefe og overstyre, mannen hennes er en tøffel. Han labber etter. Vi har det stort sett greit, men det er noe som gjentar seg gang på gang. Når hun kommer inn i mitt hjem og begynner å bestemme og ikke respekterer de regler jeg har for oss og våre barn, blir jeg sint. 

Hver gang dette skjer, er det jeg som blir sittende igjen og føle meg som den stygge ulven fordi jeg har reagert på oppførselen hennes. Jeg blir nok litt fort trigget av henne..men jeg finner meg ikke i å bli overstyrt. Så går hun rett i martyrmodus og uffer og okker seg over min reaksjon..som er irritasjon og sinne.  Så er det liksom min reaksjon som er problemet, ikke at hun trakker på mine grenser. Hun mener jo bare vel..det er bare av omsorg sier hun. Det er en evig runddans. Jeg blir gal.Er det flere som har det slik?

Anonymkode: 4fccb...cc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det har vært et problem i årevis. Hun er veldig bestemt og besserwisser.  Tror alltid hun vet best. Er vant til å sjefe og overstyre, mannen hennes er en tøffel. Han labber etter. Vi har det stort sett greit, men det er noe som gjentar seg gang på gang. Når hun kommer inn i mitt hjem og begynner å bestemme og ikke respekterer de regler jeg har for oss og våre barn, blir jeg sint. 

Hver gang dette skjer, er det jeg som blir sittende igjen og føle meg som den stygge ulven fordi jeg har reagert på oppførselen hennes. Jeg blir nok litt fort trigget av henne..men jeg finner meg ikke i å bli overstyrt. Så går hun rett i martyrmodus og uffer og okker seg over min reaksjon..som er irritasjon og sinne.  Så er det liksom min reaksjon som er problemet, ikke at hun trakker på mine grenser. Hun mener jo bare vel..det er bare av omsorg sier hun. Det er en evig runddans. Jeg blir gal.Er det flere som har det slik?

Anonymkode: 4fccb...cc5

Min mor er også sånn når hun er hos meg.. jeg har ikke noen råd annet enn å prøve å ikke bry deg og svelge kameler..

Anonymkode: 690b7...0ec

[Lorieen]

Minimer kontakten. Problem løst.

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (5 minutter siden):

Minimer kontakten. Problem løst.

Enig i dette. Eneste som gjorde at jeg kunne ha det bedre i livet mitt, var p kutte ut/ned på kontakten med mine foreldre.

Anonymkode: 0acc6...7e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når hun kommer inn i mitt hjem og begynner å bestemme og ikke respekterer de regler jeg har for oss og våre barn, blir jeg sint. 

Du kan si til henne at om hun ikke respekter reglene i ditt hus, så får hun bli hjemme i sitt eget hus. 
 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så går hun rett i martyrmodus og uffer og okker seg over min reaksjon..som er irritasjon og sinne.  Så er det liksom min reaksjon som er problemet, ikke at hun trakker på mine grenser. Hun mener jo bare vel..det er bare av omsorg sier hun.

Det rett og slett manipulasjon og gaslighting. Snu det rett tilbake på henne selv. Den typen omsorg ønsker ikke du/dere. Hennes reaksjons er hennes ansvar. Om hun oppfører seg som et barn, så behandl henne deretter. 
 

Min mor går også rett i offerrollen og rett i forsvar. Hun gjør aldri noe galt og har vært en perfekt mor. Lang historie kort: hun er kuttet ut av livet mitt. Ikke sett eller snakket med henne på 10 år. Og det er faktisk mitt beste, både fysisk og ikke minst psykisk. Skulle ha gjort det før! 

Anonymkode: 839b2...529

[AnonymBruker]

Takk for svar. Men jeg føler det alltid er meg det er noe galt med. Hvis jeg viser irritasjon og sinne mot henne i en slik situasjon, er det som om jeg har gjort noe forferdelig. Er det uakseptabelt at jeg blir sint på henne foran barna? Jeg vil ikke at barna mine skal lære at det ikke er greit å bli sint når folk tøyer grensene og ikke respekterer deg. Hun mener at barna skal skjermes for negative følelser som sinne.

Anonymkode: 4fccb...cc5

[AnonymBruker]

Må si meg enig med de andre her. Har hatt en slik mor, eneste som hjalp var å kutte henne ut. Det sliter utrolig på psyken å ha en slik person i livet i mange år. Jeg har prøvd de fleste strategier, men det eneste som har gitt meg sjelefred er å kutte henne ut. 

Nå sitter hun og forteller slekta at hun 'ikke forstår' hvorfor jeg kutta henne ut, med tanke på 'alt hun har gjort for meg'. Evig giftig, evig offer.

Anonymkode: cac81...2c3

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar. Men jeg føler det alltid er meg det er noe galt med. Hvis jeg viser irritasjon og sinne mot henne i en slik situasjon, er det som om jeg har gjort noe forferdelig. Er det uakseptabelt at jeg blir sint på henne foran barna? Jeg vil ikke at barna mine skal lære at det ikke er greit å bli sint når folk tøyer grensene og ikke respekterer deg. Hun mener at barna skal skjermes for negative følelser som sinne.

Anonymkode: 4fccb...cc5

Tull og tøys. Barna har bare godt av å se at du setter grenser for deg selv. Så lenge du er saklig og tydelig og sier i fra på en grei måte, så er det utelukkende positivt. Á la dette:

«Jeg aksepterer ikke at du ikke respekterer mine regler i mitt hus. Dersom du ikke kan forholde deg til de reglene vi har her, får du heller reise hjem til deg selv.»

Det handler rett og slett om grunnleggende respekt for andres liv og meninger. 

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må si meg enig med de andre her. Har hatt en slik mor, eneste som hjalp var å kutte henne ut. Det sliter utrolig på psyken å ha en slik person i livet i mange år. Jeg har prøvd de fleste strategier, men det eneste som har gitt meg sjelefred er å kutte henne ut. 

Nå sitter hun og forteller slekta at hun 'ikke forstår' hvorfor jeg kutta henne ut, med tanke på 'alt hun har gjort for meg'. Evig giftig, evig offer.

Anonymkode: cac81...2c3

Akkurat sånn er det her også. Hun har til og med ringt mine svigerforeldre og forsøkt å innynde seg der, under påskudd av å være bekymret for min psykiske helse. Underforstått, at jeg skulle være i ubalanse (Fordi det må jeg jo være ettersom jeg har kuttet ut mine egne foreldre, hvilken annen grunn finnes?). Svigermor er heldigvis ikke bortkommen, så der fikk min mor reisepass, gitt.  Med klar beskjed om at hvis noen av oss var i ubalanse, så hadde svigermor holdt en knapp på min mor… 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du kan si til henne at om hun ikke respekter reglene i ditt hus, så får hun bli hjemme i sitt eget hus. 
 

Det rett og slett manipulasjon og gaslighting. Snu det rett tilbake på henne selv. Den typen omsorg ønsker ikke du/dere. Hennes reaksjons er hennes ansvar. Om hun oppfører seg som et barn, så behandl henne deretter. 
 

Min mor går også rett i offerrollen og rett i forsvar. Hun gjør aldri noe galt og har vært en perfekt mor. Lang historie kort: hun er kuttet ut av livet mitt. Ikke sett eller snakket med henne på 10 år. Og det er faktisk mitt beste, både fysisk og ikke minst psykisk. Skulle ha gjort det før! 

Anonymkode: 839b2...529

Dette! 
Husk at du har din egen familie som krever din tilstedeværelse, og moren din gir deg negativ inflytelse.  
Vær på vakt sånn at du ikke i fremtiden lar hennes væremåte sette seg i ryggraden din. 
Dette kan faktisk gå i arv om en ikke setter en stopper for din mors dominerende personlighet.  
Dette kan skje selv om en ikke vil … 
 

Anonymkode: 04428...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det har vært et problem i årevis. Hun er veldig bestemt og besserwisser.  Tror alltid hun vet best. Er vant til å sjefe og overstyre, mannen hennes er en tøffel. Han labber etter. Vi har det stort sett greit, men det er noe som gjentar seg gang på gang. Når hun kommer inn i mitt hjem og begynner å bestemme og ikke respekterer de regler jeg har for oss og våre barn, blir jeg sint. 

Hver gang dette skjer, er det jeg som blir sittende igjen og føle meg som den stygge ulven fordi jeg har reagert på oppførselen hennes. Jeg blir nok litt fort trigget av henne..men jeg finner meg ikke i å bli overstyrt. Så går hun rett i martyrmodus og uffer og okker seg over min reaksjon..som er irritasjon og sinne.  Så er det liksom min reaksjon som er problemet, ikke at hun trakker på mine grenser. Hun mener jo bare vel..det er bare av omsorg sier hun. Det er en evig runddans. Jeg blir gal.Er det flere som har det slik?

Anonymkode: 4fccb...cc5

uff da hun har sikkert hatt en vanskelig barndom eller? Snakk med hun si hva du føler. Tar hun det ikke til seg så får du nokk bare ta hun lit som det er og ha lit mindre kontakt bare.... 

Anonymkode: 1ab1e...947

[AnonymBruker]

Du kan sette grenser uten å vise sinne. Så har ikke moren din det å "ta" deg på.

Anonymkode: dd38d...0d4

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (2 timer siden):

Akkurat sånn er det her også. Hun har til og med ringt mine svigerforeldre og forsøkt å innynde seg der, under påskudd av å være bekymret for min psykiske helse. Underforstått, at jeg skulle være i ubalanse (Fordi det må jeg jo være ettersom jeg har kuttet ut mine egne foreldre, hvilken annen grunn finnes?). Svigermor er heldigvis ikke bortkommen, så der fikk min mor reisepass, gitt.  Med klar beskjed om at hvis noen av oss var i ubalanse, så hadde svigermor holdt en knapp på min mor… 

Wow! Svigermor fortjener en stor takk og evig med klemmer for å ha stått opp for deg så direkte ❤️

Anonymkode: 6130b...863

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Wow! Svigermor fortjener en stor takk og evig med klemmer for å ha stått opp for deg så direkte ❤️

Anonymkode: 6130b...863

Jeg har verdens beste svigerforeldre. ❤️ Setter enormt pris på dem!

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar. Men jeg føler det alltid er meg det er noe galt med. Hvis jeg viser irritasjon og sinne mot henne i en slik situasjon, er det som om jeg har gjort noe forferdelig. Er det uakseptabelt at jeg blir sint på henne foran barna? Jeg vil ikke at barna mine skal lære at det ikke er greit å bli sint når folk tøyer grensene og ikke respekterer deg. Hun mener at barna skal skjermes for negative følelser som sinne.

Anonymkode: 4fccb...cc5

Fortsett å stå opp for deg selv. Jeg ville kommentert hennes hersketeknikk og jeg. Virkelig poengtert det hver gang! 

[Fjollefyr]

Jeg hadde en mor som var akkurat slik. Hun var alltid offeret. Nå er hun død, så jeg savner henne såklart. Men jeg savner virkelig ikke at hun, uansett situasjon, var den snille som aldri ble sett og tatt hensyn til. 

Har ikke noen gode råd, for jeg tok aldri oppgjøret med henne. Men jeg angrer på at jeg ikke gjorde det. Så det eneste rådet jeg kan gi, er å ikke finne seg i det og faktisk ta oppgjøret. 

[AnonymBruker]

https://www.adlibris.com/no/bok/stop-walking-on-eggshells-9781684036899?gclid=EAIaIQobChMIhOnIjOD1gQMV-IZoCR3s8wl3EAQYAyABEgJMP_D_BwE

Minimer kontakt så slipper du at hun får deg til å føle deg kjip for å sette normale grenser. 

Anonymkode: 83720...71d

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar. Men jeg føler det alltid er meg det er noe galt med. Hvis jeg viser irritasjon og sinne mot henne i en slik situasjon, er det som om jeg har gjort noe forferdelig. Er det uakseptabelt at jeg blir sint på henne foran barna? Jeg vil ikke at barna mine skal lære at det ikke er greit å bli sint når folk tøyer grensene og ikke respekterer deg. Hun mener at barna skal skjermes for negative følelser som sinne.

Anonymkode: 4fccb...cc5

Jeg holder litt med henne, men det kommer selvklart an på hvor store barna er og hvor sint du blir. Mister du selvbeherskelsen? Står du og roper og skriker? Ikke greit. 

Men uansett, løsningen er ikke å skjule at du blir sint. Løsningen er å slutte å invitere en person som gang på gang på gang overkjører deg i ditt eget hjem. Hva tror du barna lærer av å se det aldri får konsekvenser å tøye grenser? Du sier i HI at du ikke finner deg i å bli overstyrt. Eh, jo, det gjør du. Hun har gjort det i årevis, og du blir bare ved og ved å invitere henne. Slutt med det. 

Anonymkode: eceb0...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil ikke at barna mine skal lære at det ikke er greit å bli sint når folk tøyer grensene og ikke respekterer deg. Hun mener at barna skal skjermes for negative følelser som sinne.

Anonymkode: 4fccb...cc5

Sinne er en viktig følelse og absolutt ikke noe som skal skyves under teppet. Man trenger ikke å være høylytt for å vise at man blir sint. Man kan si det rett ut på en relativt vanlig talemåte. 

Når hun ikke respekter grensene dine, så kan du si til henne: ‘Nå går du over grensene mine. Det gjør meg sint! Slutt med ‘hva det er’, eller dra! ‘

Anonymkode: 839b2...529

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt tydelig at nå er hun hos deg, og at hun får enten godta at sånn er det. Gjør hun ikke det, så er det fint lov og be henne gå. Starter hun og legge skylden på deg, så kan du si hun trenger ikke gå og uffe seg om hun ikke liker det da kan du bare reise hjem til seg selv så ses dere heller en annen dag når ting har roet seg. Sånne mennesker må lære at man tar ikke i mot sånn type oppførsel lengre. Hun er ikke moren din lengre på den måten og bør vise respekt for og få lov til og være en del av deres liv. Tåler hun ikke det, så kan man fint både kutte ut sånne type mennesker eller minimere kontakten. Dette er en kvinne som er vant til og få holde på sånn uten at noen setter ned foten. Hadde man hatt en sånn vennine hadde hun blitt kuttet ut av livet, selv om hun er moren din betyr det ikke at du må for enhver pris ha henne i livet om hun holder på sånn. 

Anonymkode: fb6a5...bae