Brudd

[AnonymBruker]

Hei. Fruen i huset bestemte seg for ca 5ukers tid siden å flytte ut da hun ikke hadde noe kjærlighet følelser for meg lengre. Vi har hadd ett turbulent 12år samliv å fått 3 unger ilag. Hun sier at hun savner mye ved meg, som å bekke opp unga å ellers i hjemmet. Noe jeg har innsett selv også. Jeg har søkt hjelp for mine problemer, å har lovt henne hvis hun kommer hjemme igjen så skal jeg bidra på lik linje som henne!
Til saken, Hun har til tider vært svært klar på at det ikke blir oss to mere. Å da lurer jeg på, hvor lang tid etter bruddet/flyttinga er det normalt å ta før hun kommer å henter tinga sine her hjemme? Eller å årne det formelle mellom oss som bil osv? 5uker har gått siden hun dro. Hun har på ett vis bare pakket for en lang hyttetur hvis dere skjønner. Ikke har hun heller klart å flytta godt inn der hun bor nå. Jeg blir usikker, har hun kanskje lyst å komme hjem igjen?

Anonymkode: e6dbd...420

[AnonymBruker]

Hvor er barna oppi dette? Og hvorfor tar du ikke noe initiativ selv?

Anonymkode: 8b148...ef0

[AnonymBruker]

Vi samarbeider godt med barna, 50/50. Vi snakker også veldig godt ilag. Alt ligger veldig til rette for at hun kan komme tilbake. Jo jeg har prøvd hardt, kanskje for hardt? Hun har sagt at hun trenger tid alene for å finne seg selv. Men så plutselig så er hun sikker på at det ikke blir oss 2igjen..

Anonymkode: e6dbd...420

[AnonymBruker]

Det er normalt. Alle par opplever 7-10 års kriser, der følelsene er borte og forholdene skranter. Kommer man over den perioden der det skranter så holder det livet ut for de som klarer å holde ut og løse problemene.

Anonymkode: 7d8fb...df0

[Gjest Onkel Lauritz]

Det er nytteløst å forhandle om følelser. Så ta henne på ordet, og ha som utgangspunkt at hun ikke kommer tilbake. Det ville uansett ikke blitt noe bra om hun kom tilbake bare fordi du overtalte henne til det, eller fordi andre evt. muligheter hun har i kikkerten gikk i dass.

Quote

Vi samarbeider godt med barna, 50/50. Vi snakker også veldig godt ilag

Helt supert. Det er det eneste som egentlig er viktig. 

Quote

Alt ligger veldig til rette for at hun kan komme tilbake

Nei, alt ligger til rette for at dere skal kunne leve et konfliktfritt liv på hver deres kant, med godt foreldresamarbeid om ungene. 

Quote

Hun har sagt at hun trenger tid alene for å finne seg selv

Den samme muligheten bør du ta. Lev livet ditt, begynn å date andre, ha vill og hemningsløs sex, tren, heng med kompisene dine. Livet er for kort til å skulle kretse rundt et "kanskje". Du får henge med ungene dine annenhver uke, og dyrke dine egne greier de andre ukene. Det er et godt liv som mange i parforhold, eller i konfliktfylte skilsmisser, ville misunne deg.

[AnonymBruker]

Skaff esker og tape, og begynn å pakke ned tingene hennes selv. Det gjorde jeg da min eks dro etter 13 år. Alt fra boka på nattbordet og dusjgeleen i dusjen til bøker, klær og halvparten av kjøkkenutstyr/småting/pynt. 

Møbler ble vi enige om, jeg kjøpte stort sett min eks ut av alt til halvparten av 75 % av ny pris (det meste betalt med en gang og ei ordning for nedbetaling for senga og sofaen som begge var dyre). Han valgte seg ut 2 ting han ville beholde (et ok stereoanlegg vi overtok via hans beste venn og et latterlig dyrt service vi samlet på). Familien min kjørte alt hans til hans nye sted. 

Det første året uten eksen er vanligvis det verste. Når du har klart deg gjennom alle sesonger og høytider uten henne, klarer du resten av livet. Ha det gøy og oppsøk nye ting og folk, men sett av tid til å sørge. Lykke til. 

Anonymkode: 170a6...f73

[Trolltunge]

Enda en mann som har bestemt seg for å bli en bra partner først når kona flytter ut altså. 

Selvfølgelig har hun ikke særlig tro på dine løfter nå. At hun flyttet ut var at hun hadde gitt deg, dine løfter og troen på et godt liv og godt samarbeid med deg opp. Du hadde utallige sjanser til å ta tak i dette før det kom så langt at hun mistet troen på deg og forholdet. At hun nøler nå er nok mest av samvittighet ovenfor barna. Følelsen av at hun kanskje burde prøve å gi deg litt tillit en siste gang, for dem. Den følelsen er der alltid når man har barn sammen, uansett hvor lite tro man egentlig har igjen på at mannen kan/evner/vil endre seg. Hun hadde ikke flyttet om hun trodde på at det nytter å gi deg enda en sjanse til det du gjennom år ikke har lyttet til og tatt på alvor før dere kom til dette. 

Det du nå liksom forstår og ser skulle du forstått og sett for lenge siden. Du valgte å ikke ta tak før det kom til dette, så selvfølgelig er det ikke enkelt for henne å tro på deg nå. Skal du og dere ha en sjanse må du iallefall gi henne tid og la henne få noe lyst til å prøve igjen, og det tar litt tid å få mot til slikt igjen når man over lang tid har prøvd å formidle noe uten å bli hørt og respektert. Om hun gir deg en sjanse igjen er det dessuten bare en utsettelse av endelig brudd om du ikke faktisk klarer å ta tak i det som fikk henne til å gå, varig. Å bedre seg en stund bare fører til nytt brudd når en kvinne allerede har gått lei slikt.