Når skammen for å få hjelp går utover barna

[AnonymBruker]

Svigerinnen min sliter pga sykdom og vi prøver så godt vi kan å hjelpe til der det er mulig. Broren min leverer og henter i barnehagen, handler, lager mat og legger barna. Og for å få til dette må barna være i barnehagen omtrent hele arbeidstiden. Vi bor ikke på samme sted, så får ikke hjulpet til med henting feks, men har barna på overnatting eller passer de slik at foreldrene kommer seg ut sammen. 
 

Det som er trist å se er at den flotte, smarte og flinke dama ikke tørr å be om hjelp fra helsevesenet. Broren min mener hun kjemmes for å be om hjelp, for hun vil være frisk som alle andre. Ettersom hun ikke er i jobb om dagen, skulle han ønsket hun kunne hente tidligere, slik at barna fikk kortere dager om ikke annet. De er 2 og 4 år og allerede vært i barnehagen omtrent fulle dager siden de begge var året. 

For å vise for seg selv eller andre at hun er frisk, bruker hun mye tid til å delta på samfunnsaktiviteter, sosiale og kulturelle arrangement flere kvelder i uken. Og det er veldig bra for henne. Men jeg forstår at min bror kunne tenkt seg at hun kunne hentet barna 1-2 timer tidligere, slik at de hadde fått lekt hjemme og hatt mer tid med foreldrene innen middag og leggetid. Utover å stille som barnevakt føler jeg meg hjelpesløs også. Er vanskelig å si noe. Hva ellers kan en gjøre? Føles feil å se på at to små barn får knapt 2 timer hjemme før leggetid og ny dag, når de kunne ha fått det dobbelte. Hadde hun handlet og gjort klar middag i stedet for å hente, så hadde det også hjulpet. Men hun klarer ingen av oppgavene. Er jo noe hjelp hun kunne ha fått med dette?

Anonymkode: 87011...407

[AnonymBruker]

Er det psykisk sykdom? Tenker det er litt relevant for situasjonen. 

Anonymkode: f6082...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det psykisk sykdom? Tenker det er litt relevant for situasjonen. 

Anonymkode: f6082...3c7

Ja, det er det. Med perioder av økt energi som brukes på kreativitet. Vel og bra det, men støtter broren min i at det hadde vært fint å satt barna først. Ts

Anonymkode: 87011...407

[AnonymBruker]

Deltakelse på sosiale arrangement er da mye mer energikrevende enn å hente i barnehagen, handle og lage middag. Broren din må sette noen krav (enten hente i barnehage eller søke hjelp) om han ikke skal ende opp som helt utbrent.

Anonymkode: f5184...b12

[AnonymBruker]

LIvet til barna kan bli svært vanskelig på sikt om hun ikke søker hjelp. I verste fall snakker vi tilknytningsproblemer og personlighetsforstyrrelser.

Anonymkode: ba07c...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, det er det. Med perioder av økt energi som brukes på kreativitet. Vel og bra det, men støtter broren min i at det hadde vært fint å satt barna først. Ts

Anonymkode: 87011...407

Bipolar? 

Anonymkode: 37755...1b0

[Tulling]

Ikke bare for barna, men for sin egen del trenger hun hjelp. Er hun heldig kan hun få livet tilbake med behandling.  Jo lengre hun går uten å ta tak i det jo verre kan hun gjøre det for seg selv. Er hun villig til å gå til legen hvis noen blir med ? Hvis hun syns det er for vanskelig å snakke, kan kanskje dere som kjenner henne kanskje hjelpe å forklare hvor ødeleggende problemene hennes er i hverdagen. Hun er kanskje redd for å ikke bli trodd, siden hun klarer å holde en viss fasade-

[AnonymBruker]

Utrolig å slite pga psykisk sykdom men likevel klare å delta på sosiale arrangementer! Jeg kan slite pga psyken endel,  men aldri om jeg prioriterer sosiale arrangementer eller SoMe foran husarbeid, matlaging og hente og levere barna. Det høres ut som en som er vant til at noen andre tar ansvar for henne. 

Anonymkode: 43f57...a60

[AnonymBruker]

Har mannen hennes, din bror, snakket med henne egentlig? Satt seg ned og forklart hvor viktig det er at hun får hjelp, og hvordan han skal bidra til at hun får det?

Anonymkode: f6082...3c7

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ja, det er det. Med perioder av økt energi som brukes på kreativitet. Vel og bra det, men støtter broren min i at det hadde vært fint å satt barna først. Ts

Anonymkode: 87011...407

Sorry om jeg er ufin nå men; hva slags sykdom er det snakk om? Når jeg leser HI høres det primært ut som prinsessesyndrom. 

[AnonymBruker]

Her må det stilles krav. Hun må få beskjed om at enten går hun til lege og søker hjelp, eller dere sender bekymringsmelding til fastlegen hennes. Dere sier også at dere slutter å hjelpe frem til hun har søkt hjelp, og det vil si en bekymringsmelding til barnevernet dersom hun ikke evner å ta seg av barna. Vil tro mannn hennes vil prøve å dekke opp for hjelpen dere har gitt, men det vil ikke gå i lengden.

Noen ganger må man være hard for å få en endring.

Anonymkode: 8e586...59f

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (1 time siden):

Sorry om jeg er ufin nå men; hva slags sykdom er det snakk om? Når jeg leser HI høres det primært ut som prinsessesyndrom. 

Dette er jo slike holdninger og meninger som gjør at det føles ut som en skam å be om hjelp, og bruke all sin energi på å late for omverden som om man er frisk. Skjerp deg! 

Anonymkode: f6082...3c7

[AnonymBruker]

Også ved psykisk sykdom må man sette barna sine først. 

Anonymkode: 9629c...843

[AnonymBruker]

Hun er nok lei av familie/småbarnslivet. Godt de har en far som tar ansvar. De lider ingen nød i barnehagen, mange jobber fulltid (skulle bare mangle) og disse har da nødvendigvis barna i barnehagen på fulltid. 
 

Anonymkode: 177d0...839

[AnonymBruker]

Her er det ikke bare sykdom men også personlighet og prioriteringer. 

Jeg var helt med deg på at dama er syk og ikke klarer å ta vare på barna, noen klarer knapt å ta vare på seg selv, .. helt til du sa hun deltok på sosiale arrengementer flere kvelder i uken. Å være med barna er tydeligvis ikke noen topp prioritering hos henne. Barna mine er alltid min topp pri. Sosiale arrengementer flere kvelder i uken hadde jeg ikke orket. Sosiale behov, behov for nye inntrykk og avveksling har alle behov for. Likevel er det ikke riktig å si at et behov for dette flere ganger i uken er nødvendig mens din bror må ordne barna etter jobb og du tar overnattinger i helger. En slik prioritering er ikke sykdom men dårlig morsevne. 

Anonymkode: 18cf6...487

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her er det ikke bare sykdom men også personlighet og prioriteringer. 

Jeg var helt med deg på at dama er syk og ikke klarer å ta vare på barna, noen klarer knapt å ta vare på seg selv, .. helt til du sa hun deltok på sosiale arrengementer flere kvelder i uken. Å være med barna er tydeligvis ikke noen topp prioritering hos henne. Barna mine er alltid min topp pri. Sosiale arrengementer flere kvelder i uken hadde jeg ikke orket. Sosiale behov, behov for nye inntrykk og avveksling har alle behov for. Likevel er det ikke riktig å si at et behov for dette flere ganger i uken er nødvendig mens din bror må ordne barna etter jobb og du tar overnattinger i helger. En slik prioritering er ikke sykdom men dårlig morsevne. 

Anonymkode: 18cf6...487

Dette er jeg helt enig i. Sier ikke at dama er frisk nei, men dette er prioritering. 
Får vel tyn vi nå får å shame psykisk syke, i likhet med posteren som nevnte prinsessesyndrom, men ærlig talt.

Tviler på at du bør blande deg så veldig inn i dette ts, høres ut som et minefelt. Bekymringsmelding til fastlege og barnevern? Usikker om hva det skal hjelpe for.

 

Nesten mest bekymret for mannen her enn barna. Han kommer til å møte veggen. 
 

Det beste her er at en person denne kvinnen har tillit til snakker med henne, og hjelper henne med å se hvordan dette ser ut utenfra (det ser ut som egoisme) og at hun må ta grep selv.

Ikke du ts, du høres noe dømmende ut. Mannen hennes primært.

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er jo slike holdninger og meninger som gjør at det føles ut som en skam å be om hjelp, og bruke all sin energi på å late for omverden som om man er frisk. Skjerp deg! 

Anonymkode: f6082...3c7

For noe tull. TS kunne ha skrevet i HI at det er snakk om x og y diagnose. Det gjør hun ikke. Og det er faktisk enkelte voksne som behandler barna sine som dritt rett og slett fordi de evner ikke å sette barnas behov først.

 

 

[Gjest Refreng]

Her har broren din gjort en kjempetabbe. Han har utlevert partneren sin på det groveste og mest sårbare til familie. Så nå dømmer du henne. "Hvorfor tar hun seg ikke sammen når det går utover barna"

Dette er en veldig vanlig årsak til splid i familien, der intime partnerproblemer plustelig blir problem i hele familien/ slekten. Alle mener at de ville gjort bedre og vært bedre i hennes sko og det vil selvsagt prege familiedynamikken med svigersfamilie. Broren din forstår heller ikke at det kan være han tilgir henne for hennes feil- men det er langt fra sannsynlig at familien vil gjøre det samme. Familien kan dømme henne og bære nag til henne i tiår, og det vil tære på forholdet.

[p833108]

Refreng skrev (1 time siden):

Her har broren din gjort en kjempetabbe. Han har utlevert partneren sin på det groveste og mest sårbare til familie. Så nå dømmer du henne. "Hvorfor tar hun seg ikke sammen når det går utover barna"

Dette er en veldig vanlig årsak til splid i familien, der intime partnerproblemer plustelig blir problem i hele familien/ slekten. Alle mener at de ville gjort bedre og vært bedre i hennes sko og det vil selvsagt prege familiedynamikken med svigersfamilie. Broren din forstår heller ikke at det kan være han tilgir henne for hennes feil- men det er langt fra sannsynlig at familien vil gjøre det samme. Familien kan dømme henne og bære nag til henne i tiår, og det vil tære på forholdet.

Innlegget til ts var jo sympatisk, ikke noe dømmende. Og det MÅ være lov å snakke om det som plager han til sine nærmeste

[Gjest Refreng]

18 minutter siden, p833108 said:

Innlegget til ts var jo sympatisk, ikke noe dømmende. Og det MÅ være lov å snakke om det som plager han til sine nærmeste

Nei. Aldri snakk om partnerproblemer med familie. Man tar det opp med den det gjelder. Med mindre du er villig til å risikere at familien begynner behandle din partner annerledes fordi de mister det positive inntrykket de hadde av vedkommende.

Du forstår ikke hva jeg skriver. Familie er alltid mer dømmende mot partner- enn du er. Når du elsker og tilgir- tenker familien at du ikke burde tilgitt og din partner er egoistisk. De aller fleste klarer ikke legge fra seg alt det negative de har blitt fortalt om noen. De får en ide av at personen, i dette tilfelle, er psykisk syk og ute av stand til å ta vare på barna på en god måte. Denne tanken vil ligge i bakhodet til familien de neste 30 årene. Hver gang svigerinnen er nedstemt, oppfører seg annerledes eller hva det skulle være- så kommer familien til å tenke at hun har tilbakeanfall og kanskje at hun er udugelig eller hjelpesløs. Noen kan føle at de har rett på å blande seg i privatlivet hennes fordi de skal "hjelpe barna". Broren vil endre synet på henne fordi han bor med henne og ser hennes positive sider. Dette skjer ikke med familie. De ser ikke at personen endrer seg, de forblir mistenkelige og dømmende. Det er bare sånn menneskets natur fungerer. For de aller, aller fleste

Jeg har sett dette på nært hold, og det er fortsatt dårlig forhold mellom partene den dag idag. Folk blandet seg der de ikke burde, folk baksnakket, folk behandlet personen annerledes. Og det var ikke noe galt personen egentlig gjorde, den var bare i en stresset periode livet og slet med å gjøre det den "burde". Noe som gjorde at flere blandet seg og klandret og kjeftet. Du aner ikke hvor sure selv "snille" personer kan bli når de føler at egen sønn/datter/ søster/ bror blir feilbehandlet av en egoistisk partner. Og partneren som blir behandlet annerledes glemmer aldri

Endret 14. oktober 2023 av Refreng