Baby 9 mnd hysterisk hos mor

[AnonymBruker]

Hei! Jeg holder på å bli sprø, mannen også. Baby er helt hysterisk på kvelden og ved nattlige oppvåkninger. Hvis pappa legger/går inn til han så er alt tipp topp og han sovner raskt. Hvis jeg prøver så er det fullstendig krise. Det er hylgråt helt til pappa kommer. Dette har vart i noen uker. Er det normalt? Hvor lenge varer det? Startet nok noen uker etter at jeg begynte på jobb igjen, han er i permisjon. 

 

Ammer ikke om det har noe å si. 
 

Synes dette er ufattelig sårt, og pappan er en smule sliten. 
 

 

Anonymkode: 4f1ea...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei! Jeg holder på å bli sprø, mannen også. Baby er helt hysterisk på kvelden og ved nattlige oppvåkninger. Hvis pappa legger/går inn til han så er alt tipp topp og han sovner raskt. Hvis jeg prøver så er det fullstendig krise. Det er hylgråt helt til pappa kommer. Dette har vart i noen uker. Er det normalt? Hvor lenge varer det? Startet nok noen uker etter at jeg begynte på jobb igjen, han er i permisjon. 

 

Ammer ikke om det har noe å si. 
 

Synes dette er ufattelig sårt, og pappan er en smule sliten. 
 

 

Anonymkode: 4f1ea...91b

Akkurat slik holdt sønnen min også på, lenge. Våknet på natten og det ble fullstendig krise om jeg var tilstede. Sov ofte på gjesterommet for at det skulle bli fred😅 Ammet ikke  jeg heller. 

Tror jeg også syntes det var sårt der og da, men det gikk seg til etterhvert, tror han holdte på slik i over ett år. 
 

Gutten er 8 år nå, og har sluttet å lage sirkus for lenge siden, glad i mamma er han også😅 

Skjønner det er sårt, men jeg tror ikke det er uvanlig😊

Anonymkode: 113f1...438

[Gramma]

Ja, normalt. Skjønner at det er både slitsomt og sårt, men her opplever vi ofte at barnet har én person som den er aller tryggest med i en periode. Har bare lært meg at sånn er hun. Jeg ser du ikke ammer, og det gjorde ikke jeg heller. Opplevde at babyens relasjon til pappaen ble mye sterkere tidlig enn hva jeg observerte hos andre, og det er jo naturlig. Mener jeg ser det enda! Hun er nå to år, og jeg synes vi virker som mer likestilte omsorgspersoner enn jeg ser hos vennene våre hvor ammingen gikk greit.

[AnonymBruker]

Det har gått opp og ned her også. Man må enten stå i det eller bare innse at den ene må legge mer en periode for alles fred. 

Anonymkode: ad4a4...7bb

[AnonymBruker]

Gramma skrev (2 timer siden):

Ja, normalt. Skjønner at det er både slitsomt og sårt, men her opplever vi ofte at barnet har én person som den er aller tryggest med i en periode. Har bare lært meg at sånn er hun. Jeg ser du ikke ammer, og det gjorde ikke jeg heller. Opplevde at babyens relasjon til pappaen ble mye sterkere tidlig enn hva jeg observerte hos andre, og det er jo naturlig. Mener jeg ser det enda! Hun er nå to år, og jeg synes vi virker som mer likestilte omsorgspersoner enn jeg ser hos vennene våre hvor ammingen gikk greit.

Slik var det her også, jeg og pappaen har alltid vært likestilte omsorgspersoner for vår også. Han har alltid vært like trygg med pappa som med meg. Jeg har alltid syntes det har vært så godt at vi har hatt så sterk tilknytning til barnet begge to.

Anonymkode: 113f1...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Slik var det her også, jeg og pappaen har alltid vært likestilte omsorgspersoner for vår også. Han har alltid vært like trygg med pappa som med meg. Jeg har alltid syntes det har vært så godt at vi har hatt så sterk tilknytning til barnet begge to.

Anonymkode: 113f1...438

Jeg syns også det. Også er det likevel variasjoner, men det er ikke kun til mor. En periode gråt babyen når pappa kom hjem eller hentet fra besøk, og ville til han. Sitte i armkroken og kose. Kunne ikke brydd seg mer om jeg kom hjem. Jeg syns aldri noe av det var sårt; jeg tenkte alltid at det er så fint at pappa er så viktig også. Også er det andre perioder hvor jeg var «best». Helt uten noe logikk og mønster  

Anonymkode: ad4a4...7bb

[Gramma]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg syns også det. Også er det likevel variasjoner, men det er ikke kun til mor. En periode gråt babyen når pappa kom hjem eller hentet fra besøk, og ville til han. Sitte i armkroken og kose. Kunne ikke brydd seg mer om jeg kom hjem. Jeg syns aldri noe av det var sårt; jeg tenkte alltid at det er så fint at pappa er så viktig også. Også er det andre perioder hvor jeg var «best». Helt uten noe logikk og mønster  

Anonymkode: ad4a4...7bb

Enig med dere begge, og jeg tror det hadde vært slitsomt å alltid være den foretrukne. Man må jo tenke at man er heldig som kan dele på det, også for parforholdets del.