Dere som var "voksne" på 90-tallet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en form for glorifisering av hvordan det var å leve på 90-tallet.

Var livet mer stress fritt? Tenker da gjerne på familier med barn, nå om dagen er det SÅ sinnsykt mye å ta hensyn til, ikke tråkke folk på tærne, facebook-grupper ifbm skole, alle mulige aktiviteter, SoMe hvor alle viser hvor flott de har det.

Og ikke minst, det konstate jaget etter penger har blitt så sykt stort. ALLE steder vi snur oss blir vi pepret med skjult reklame. 

 

Det må da ha vært enklere å leve på den tiden?

Anonymkode: 91783...825

God tid i form av å ikke kaste vekk tid på nett. Arbeidstidens var like. Reisevei er samme nå og da. Barn må hentes i bhg nå som da. Men det var mindre jobb å ha barn. Ikke så mange meninger å forholde seg til. Tiden hjemme var uforstyrret. Folk ringte ikke for ett og alt. Ikke nett. Så enten så man tv eller snakket sammen på fritiden. 

Økonomien var ikke romslig. Det var vanskelig å få lån og det kostet en god andel av lønnen. Det var mye mindre luksusforbruk. Mye vi bruker penger på i dag var ikke- temaer. Man var vant til å ikke ha all verdens ting.  Det var bra å ikke ha nett. Vi spilte brettspill med besteforeldre, dro på turer. Satt og pratet eller var aktive. 

Tenk nå vi er redd for å gå i skogen uten telefon "tilfelle det skjer noe". Sånne tanker eksisterte ikke. Så var det enklere før fastlegeordningen. Måtte man til legen så gikk man til en i nærheten som hadde tid. Tungvint å gå til banken med regningene. Skulle noen ringe så måtte man sitte å vente ved fasttelefonen. Og jobb kunne man få når som helst. Å gå ut å spise og drikke var ikke så dyrt. Fasttelefon var dyrt. De første mobilene for "hvermannsen" kostet 1 kr å kjøpe men var dyre å bruke. 4 -5 kr pr min. 

Anonymkode: 2ad41...520

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

God tid i form av å ikke kaste vekk tid på nett. Arbeidstidens var like. Reisevei er samme nå og da. Barn må hentes i bhg nå som da. Men det var mindre jobb å ha barn. Ikke så mange meninger å forholde seg til. Tiden hjemme var uforstyrret. Folk ringte ikke for ett og alt. Ikke nett. Så enten så man tv eller snakket sammen på fritiden. 

Økonomien var ikke romslig. Det var vanskelig å få lån og det kostet en god andel av lønnen. Det var mye mindre luksusforbruk. Mye vi bruker penger på i dag var ikke- temaer. Man var vant til å ikke ha all verdens ting.  Det var bra å ikke ha nett. Vi spilte brettspill med besteforeldre, dro på turer. Satt og pratet eller var aktive. 

Tenk nå vi er redd for å gå i skogen uten telefon "tilfelle det skjer noe". Sånne tanker eksisterte ikke. Så var det enklere før fastlegeordningen. Måtte man til legen så gikk man til en i nærheten som hadde tid. Tungvint å gå til banken med regningene. Skulle noen ringe så måtte man sitte å vente ved fasttelefonen. Og jobb kunne man få når som helst. Å gå ut å spise og drikke var ikke så dyrt. Fasttelefon var dyrt. De første mobilene for "hvermannsen" kostet 1 kr å kjøpe men var dyre å bruke. 4 -5 kr pr min. 

Anonymkode: 2ad41...520

Tenk at jeg glemte at man ikke hadde fastlege! Helt merkelig egentlig.

Anonymkode: fd5a3...457

[BobbySocks]

Det var sykt mye ensomhet. Ingen mobil og internett, så var du alene - så var du alene.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

God tid i form av å ikke kaste vekk tid på nett. Arbeidstidens var like. Reisevei er samme nå og da. Barn må hentes i bhg nå som da. Men det var mindre jobb å ha barn. Ikke så mange meninger å forholde seg til. Tiden hjemme var uforstyrret. Folk ringte ikke for ett og alt. Ikke nett. Så enten så man tv eller snakket sammen på fritiden. 

Økonomien var ikke romslig. Det var vanskelig å få lån og det kostet en god andel av lønnen. Det var mye mindre luksusforbruk. Mye vi bruker penger på i dag var ikke- temaer. Man var vant til å ikke ha all verdens ting.  Det var bra å ikke ha nett. Vi spilte brettspill med besteforeldre, dro på turer. Satt og pratet eller var aktive. 

Tenk nå vi er redd for å gå i skogen uten telefon "tilfelle det skjer noe". Sånne tanker eksisterte ikke. Så var det enklere før fastlegeordningen. Måtte man til legen så gikk man til en i nærheten som hadde tid. Tungvint å gå til banken med regningene. Skulle noen ringe så måtte man sitte å vente ved fasttelefonen. Og jobb kunne man få når som helst. Å gå ut å spise og drikke var ikke så dyrt. Fasttelefon var dyrt. De første mobilene for "hvermannsen" kostet 1 kr å kjøpe men var dyre å bruke. 4 -5 kr pr min. 

Anonymkode: 2ad41...520

Så mange jobber som ikke finnes lenger. F.eks. bankansatte som tok imot regninger  Og postens id-kort som var ca 1m X 1m 

Jeg tror faktisk jeg fikk meg brevgiro så snart det kom.

Anonymkode: fd5a3...457

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Bacteria said:

Enig med ei over her at det var enklere å være mor på nittitallet. Fikk også mitt første barn da. Man fikk litt omsorg på føden, og det var ett års permisjon. Det var før barneoppdragelse var blitt en vitenskap, det hjalp også at SoMe ikke fantes (selv om det er litt kjekt det også)

Virker som om barnehagene var litt bedre da, de var dyrere men mer avslappet liksom. Ikke så stort fokus på hvor lange dager barnet hadde, du kunne levere en trøtt unge uten å nærmest frykte bekymringsmelding (dog ikke i pyjamas 😂) og vi fikk koselige månedsbrev der hele gruppa og dynamikken i den ble beskrevet med vekt på det positive. Datteren min sier tiden i den barnehagen var den beste i livet sitt 💗
Det var også mer vanlig med deltidsplasser, og veldig vanlig med deltidsarbeidende mødre. 

Problemet var vel at antall barnehageplasser var mye mer begrenset på 90-tallet. I hvert fall tidlig 90-tallet. Sønnen min fikk først plass da han var 3,5 år.   Virket også som det var noen spesielle regler for hvem som fikk barnehageplass. 

Nordmenn hadde også mye dårligere råd på 90-tallet enn i dag. Ikke at vi nordmenn var fattige. Men merker veldig godt forskjellen på økonomien nå i 2023 og 1993.  Det gjelder ikke kun min egen økonomi. Det gjelder hva "folk flest" hadde råd til. 

Anonymkode: 954b6...005

[AnonymBruker]

Boliger i Oslo var BILLIGE å leie. Husker ikke at noen av oss hadde fast jobb, men vi bodde i gedigne bygårdsleiligheter sentralt i byen. Skulle kjøpt en av de istedetfor å bruke opp alt på byen.

Anonymkode: fd5a3...457

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg husker 90-tallet som billig! Aner ikke hvordan vi hadde råd til å dra på fest og på byen hele tida. Men det gjorde vi. Men det var utrolig kjedelig og konformt sånn ellers. Man var vanlig, soss, sportsidiot eller friker. Alle var ironiske. Man måtte for guds skyld ikke snakke om noe sårt. Men hadde god tid fordi man ikke var på sosiale medier hele tida. Man satt og snakka sammen mer. Foretrekker uten tvil nåtid, selvom jeg hadde mye mer energi den gang.

Anonymkode: fd5a3...457

Gud jeg savner tiden da folk antydet og man kunne snakke sammen uten klein utlevering og offermentalitet. 80 % av kommunikason var en gang ikke-verbal. Vi trengte ikke snakke, vi kjente hverandre og var der for hverandre, men fokuserte positivt, eller ironisk. Litt svart humor har aldri skadet noen...Det er en slags form for å bearbeide det og uten at man gjør seg selv så stakkarslig. 

 

Anonymkode: 5b53e...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en form for glorifisering av hvordan det var å leve på 90-tallet.

Var livet mer stress fritt? Tenker da gjerne på familier med barn, nå om dagen er det SÅ sinnsykt mye å ta hensyn til, ikke tråkke folk på tærne, facebook-grupper ifbm skole, alle mulige aktiviteter, SoMe hvor alle viser hvor flott de har det.

Og ikke minst, det konstate jaget etter penger har blitt så sykt stort. ALLE steder vi snur oss blir vi pepret med skjult reklame. 

 

Det må da ha vært enklere å leve på den tiden?

Anonymkode: 91783...825

det er veldig komisk å lese dette, for du fremstiller det som om det var 100 år siden. Jeg føler ikke at 90-tallet er spesielt fjernt i tid, eller at mentaliteten var så annerledes. Det du kaller woke, kalte vi politisk korrekthet, og det kom vel omtrent på den tiden. Forskjellig navn, men samme fenomen. Jaget etter penger var vel like stort i jappetiden som i nyere tid.

Anonymkode: 8cada...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

God tid i form av å ikke kaste vekk tid på nett. Arbeidstidens var like. Reisevei er samme nå og da. Barn må hentes i bhg nå som da. Men det var mindre jobb å ha barn. Ikke så mange meninger å forholde seg til. Tiden hjemme var uforstyrret. Folk ringte ikke for ett og alt. Ikke nett. Så enten så man tv eller snakket sammen på fritiden. 

Økonomien var ikke romslig. Det var vanskelig å få lån og det kostet en god andel av lønnen. Det var mye mindre luksusforbruk. Mye vi bruker penger på i dag var ikke- temaer. Man var vant til å ikke ha all verdens ting.  Det var bra å ikke ha nett. Vi spilte brettspill med besteforeldre, dro på turer. Satt og pratet eller var aktive. 

Tenk nå vi er redd for å gå i skogen uten telefon "tilfelle det skjer noe". Sånne tanker eksisterte ikke. Så var det enklere før fastlegeordningen. Måtte man til legen så gikk man til en i nærheten som hadde tid. Tungvint å gå til banken med regningene. Skulle noen ringe så måtte man sitte å vente ved fasttelefonen. Og jobb kunne man få når som helst. Å gå ut å spise og drikke var ikke så dyrt. Fasttelefon var dyrt. De første mobilene for "hvermannsen" kostet 1 kr å kjøpe men var dyre å bruke. 4 -5 kr pr min. 

Anonymkode: 2ad41...520

jeg hadde både internett og mobiltelefon på 90-tallet, og betalte regningene hjemme med brevgiro. Synes du overdriver ganske kraftig. Og arbeidsledigheten var høy, så det er litt rart å si at man kunne få jobb når som helst.

Anonymkode: 8cada...e55

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

jeg hadde både internett og mobiltelefon på 90-tallet, og betalte regningene hjemme med brevgiro. Synes du overdriver ganske kraftig. Og arbeidsledigheten var høy, så det er litt rart å si at man kunne få jobb når som helst.

Anonymkode: 8cada...e55

Jeg kom på nå at foreldrene mine brukte ukesvis på selvagivelsene. Papirene lå i bunker utover spisebordet. Og de var stressa – mener det var februar …Jeg husker også at internett var kjempedyrt og ekstremt tregt. Og mp3-spillere som hadde typ 12mb lagring.

[AnonymBruker]

Mye har blitt bedre i dag, uten tvil. Ville ikke gått tilbake. Men det jeg likte (korriger meg gjerne om jeg husker feil..):

- Folk flest hadde generelt sett et mer avslappet forhold til sunnhet. Det gikk an å ta seg et horn av og til eller et kakestykke uten å føle skam. 

- Mindre sosiale medier. Mangelen på smart telefoner gjorde at man fokuserte mer på hverandre i de sosiale sammenhengene og nøt øyeblikkene. Det gikk også an å drite seg ut uten at det ble foreviget og gikk "viralt" innen en time. Mobilene hadde ikke kamera, og de fleste gikk ikke rundt med kamera rundt halsen eller i lommen for å forevige en flause. 

-Leie film på videosjappen var en opplevelse. Mangelen på strømmetjenester gjorde at man måtte ta til takke med de 1-2 filmene man leide for helgen. Det gjorde nok at man satte mer pris på det utvalget som var. Idag er utvalget for stort, og det er for lett å bare sveipe mellom alt mulig av filmer og serier. Er det noe fra den tiden som hadde sjarm så er det dette. Å gå mellom hyllene og velge ut et par filmer som man måtte forholde seg til, og en god snopepose. Regningene man fikk om man ikke leverte var derimot ikke like kjekke, og det var mange som var glad når de til slutt la ned.

Anonymkode: e5bdc...07e

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

God tid i form av å ikke kaste vekk tid på nett. 

Anonymkode: 2ad41...520

Ikke kaste vekk tid på nett? Det tok jo en halvtime å laste ned et lite bilde av ... øh, en solnedgang.

 

Anonymkode: b790c...5c5

[Helgekarjol]

På nittitallet kunne man spøke med slikt. Det hadde ikke gått idag.

 

Endret 14. oktober 2023 av Helgekarjol