. Anonym. Skrevet 13. oktober 2023 #1 Skrevet 13. oktober 2023 (endret) Min oppvekst var preget av grov omsorgssvikt og overgrep, pappa var på sjøen under 98% av oppveksten. Jeg ble feildiagnotisert og feilmedisinert (sobril + antidepressiva) i 10 år. Det er 3 år siden sobril, 8 måneder siden antidepressiva. Når jeg gikk på medisiner var jeg apatisk, likegyldig, innesluttet og deprimert. 2023 har vært et veldig vanskelig år, mye som har skjedd blant annet en rettsprosses mot overgriper som jeg fremdeles er i på grunn av at han fikk anken sin godkjent, ny rettsak om 2 veker. Jeg og pappa har ikke et godt forhold til hverandre på grunn av fortiden, han valgte kona si, stedøtrene sine og svigersønnen sin for noen måneder siden, jeg har ikke hørt fra han siden da. Jeg er ikke deprimert, bare skuffet og såret, jeg gråter hver dag, vært i sorg siden slutten av juni. Jeg er lei av å være i alt samtidig. Utmattet på en måte. Jeg har aldri hatt rutiner før. Selv om ting er veldig vanskelig så har jeg klart å holde rutiner så langt, jeg prøver mitt beste. Jeg har fått meg kjæreste, hun er i behandling for tiden på grunn av sine ting. Endret 13. oktober 2023 av . Anonym.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå