Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Inspirert av en annen tråd. 

Hva er forskjellen på de som ikke har noe imot å være alene på juleaften, og de som gråter bitre tårer over det samme?

Kjenner en som blir alene i julen og han er sint og fortvilet over dette da han egentlig har familie. Men de reiser langt bort. 
Jeg kan av flere årsaker ikke selv invitere ham. 
 

han er helt fra seg over situasjonen. 
selv opplever jeg ikke at å være alene på juleaften som et problem. 
koser meg på en annen måte enn til vanlig og nyter kvelden. 
 

 

Anonymkode: fcdff...dc5

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har vert alene flere juler, gjør meg ingenting.

Anonymkode: 7d2ec...c27

  • Liker 3
Skrevet

Forskjellen er hvorvidt man har et valg. Velger man å være alene i jula er det ingen problem, men å bli påtvunget ensomhet er noe helt annet.

Anonymkode: 939db...da1

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Det er forskjell på å føle seg forlatt og ensom, kontra å velge selv å være alene. 

Jeg kunne vært alene selv, men da er det noe jeg har valgt. Jeg har opplevd å ikke bli invitert til nyttår, 17.mai, bursdagsfeiring. Det er utrolig sårt kjenne på at man er den ene som ikke har noen. Man kjenner seg mislykket. 

  • Liker 2
  • 5 uker senere...
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 15.10.2023 den 8.14):

Forskjellen er hvorvidt man har et valg. Velger man å være alene i jula er det ingen problem, men å bli påtvunget ensomhet er noe helt annet.

Anonymkode: 939db...da1

Ikke nødvendigvis. Man kan også føle seg mer ensom i lag med andre og derfor foretrekke å være fysisk alene.

Anonymkode: 6178a...7b8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...