AnonymBruker Skrevet 13. oktober 2023 #1 Skrevet 13. oktober 2023 Inspirert av en annen tråd. Hva er forskjellen på de som ikke har noe imot å være alene på juleaften, og de som gråter bitre tårer over det samme? Kjenner en som blir alene i julen og han er sint og fortvilet over dette da han egentlig har familie. Men de reiser langt bort. Jeg kan av flere årsaker ikke selv invitere ham. han er helt fra seg over situasjonen. selv opplever jeg ikke at å være alene på juleaften som et problem. koser meg på en annen måte enn til vanlig og nyter kvelden. Anonymkode: fcdff...dc5
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2023 #2 Skrevet 15. oktober 2023 Har vert alene flere juler, gjør meg ingenting. Anonymkode: 7d2ec...c27 3
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2023 #3 Skrevet 15. oktober 2023 Forskjellen er hvorvidt man har et valg. Velger man å være alene i jula er det ingen problem, men å bli påtvunget ensomhet er noe helt annet. Anonymkode: 939db...da1 4 1
kaleidoskop Skrevet 15. oktober 2023 #4 Skrevet 15. oktober 2023 Det er forskjell på å føle seg forlatt og ensom, kontra å velge selv å være alene. Jeg kunne vært alene selv, men da er det noe jeg har valgt. Jeg har opplevd å ikke bli invitert til nyttår, 17.mai, bursdagsfeiring. Det er utrolig sårt kjenne på at man er den ene som ikke har noen. Man kjenner seg mislykket. 2
AnonymBruker Skrevet 14. november 2023 #5 Skrevet 14. november 2023 AnonymBruker skrev (På 15.10.2023 den 8.14): Forskjellen er hvorvidt man har et valg. Velger man å være alene i jula er det ingen problem, men å bli påtvunget ensomhet er noe helt annet. Anonymkode: 939db...da1 Ikke nødvendigvis. Man kan også føle seg mer ensom i lag med andre og derfor foretrekke å være fysisk alene. Anonymkode: 6178a...7b8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå