Overgrep eller ikke?

[AnonymBruker]

Beklager veldig langt innlegg, har behov for å lufte litt tanker.....Takk til den som tar seg tid.  

Jeg har aldri likt å gå i tettsittende klær der formene mine kommer frem. Jeg er høy og slank og har en "bra" kropp, men jeg klarer ikke å gå i klær som viser former. Har alltid likt å skjule formene mine, alltid følt behov for å beskytte kroppen min på en måte. Om sommerene i ungdomsåra gikk jeg alltid med store t-skjorter, aldri singlet eller solte meg aldri i bikini hjemme. Jeg har alltid trodd at det er fordi jeg har vokst opp med en far og ikke en mor. Alltid tenkt at det er derfor jeg har vært ubekvem i kroppen min. Det har vært lettere for meg nå som jeg er voksen, i 30 årene, å gå litt mer lettkledd. Men jeg liker fortsatt ikke å gå "lettkledd" om sommeren når jeg er hjemme på besøk med far og fars nye kone/m familien. 

I tillegg sliter jeg veldig med sexlivet. Jeg har mye skam/ubehag knytta til det. Jeg er gift og har verdens beste mann, men sexlivet er heller labert. De gangene vi er intim opplever jeg det litt ubehagelig. I tillegg reagerer jeg veldig sterkt på artikler og nyheter der jeg hører og leser om barn som blir voldtatt, holdt som sexsslaver osv. Jeg blir skikkelig prega av alt som handler om barn og seksuelt misbruk. Jeg går å tenker mye på det og kan begynne å gråte i tide og utide når jeg tenker på det.  Så har jeg i det siste tenkt at, med alle disse aspektene tatt i betraktning, så sterkt som jeg reagerer på nyheter og saker som dette, og måten jeg opplever selv dette med egen kropp og sexliv at det høres ut som om jeg har blitt forgrepet på når jeg var yngre, baby etc, såpass liten at jeg ikke husker. Men kanskje underbevisstheten min husker det og kroppen husker det og følelsene og reaksjonene henger sammen med det. Men så kom jeg til å tenke på en hendelse fra barndommen. Jeg pleide å sove inne på rommet til pappa, og det var flere nætter jeg våknet av at hånden hans lå i trusa mi. Jeg er helt sikker på at det ikke var bevisst fra hans side, for jeg våkna og fjerna den og han sov tungt. For meg virket det ikke som at han var våken og at det dermed ikke var med vilje. Og det skjedde ingenting i trusa, handa bare lå der. Men en voksen mannehånd skal jo aldri nedi trusa til ei lita jente uansett om det er "med vilje" eller ikke. Dette skjedde flere ganger, og det opplevdes veldig ubehagelig, såpass at jeg selvsagt ikke har glemt det. Men det er ikke noe jeg har tenkt på til vanlig sånn sett, aldri tenkt på det som et overgrep heller, men jeg lurer jo på om dette kan være noe av grunnen til at jeg reagerer som jeg gjør når jeg ser forskjellige artikler, og dette med at jeg har behov for å "beskytte" kroppen min og dekke meg til. Jeg føler det såpass at jeg som sagt har lurt litt på om jeg har blitt utsatt for noe overgrep som barn, som jeg ikke husker men som kroppen min husker. Kanskje er det rett og slett den opplevelsen på nættene i barndommen som har satt støkken i meg? Jeg følte ikke det var et overgrep og anser det egentlig ikke som det i dag heller, men det skal som sagt aldri en mannehånd ned i trusa på ei lita jente, uansett omstendigheter eller om den bare ligger der lissom.... Jeg knakk sammen her om dagen til mannen min når jeg snakket om hendelsene som skjedde i barndommen, det var noe med det å si det høyt og sette ord på det....   Her ble det mange tanker og mye skrift, litt interessert i å høre hva andres tanker er rundt dette? Er det vanlig å reagere så sterkt på artikler om overgrep, såpass at det går utover sexlivet? Jeg klarer ikke å skille de to tingene fra hverandre, mitt sexliv og sex som blir misbrukt i det jeg ser i media. Jeg får helt avsmak på sex rett og slett. 

Anonymkode: 241f9...1ba

[AnonymBruker]

Nei, en voksen hånd har ingenting der å gjøre. Det er jo heller ikke noe som «bare skjer» tilfeldig. Aldri har jeg våknet med hånden min i andres truse, eller andre hender i min, uten at det var meningen.

Jeg kjenner selv at det vrir seg i hele meg når jeg leser om overgrep mot barn, og det er noe som kan feste seg i blant, men det har aldri påvirket mitt sexliv med mannen.

Om du ble utsatt for overgrep eller ikke så tenker jeg at du har godt av å ha noen å snakke om dette med. Det som eventuelt skjedde med deg i barndommen, eller nyheter om overgrep, virker å påvirke store deler av livet ditt. Uansett hva som ligger bak så er det noe å ta tak i.

Av hva jeg leser så er det ikke alltid så lett å få hjelp når man trenger det, men det er verdt forsøket. Selv fikk jeg veldig raskt hjelp da jeg fikk føsdselsdepresjon, men det er visst nok lange køer dessverre.

Håper du får hjelp og kommer til bunns i dette❤️

Anonymkode: 48d44...171