Alene på julaften

[Bertha]

Jeg har aldri vært alene på julaften før, men pusler litt med tanken om det nå i år faktisk.

Har ingen unger eller mann å ta hensyn, og blir så utrolig stresset av alt styret med handling, rengjøring, matlaging - mas og kav - som følger med den dagen i familien min. Alt skal liksom gjøres i siste liten. Selv gaveinnpakking.

Hele julaften blir liksom glemt i alt ståket når alt er konsentrert om å gjøre ting riktig og i korrekt rekkefølge. Jeg får hodepine, blir sur og gretten, er ingen godterisnok eller kakeelsker, og kan ofte ikke vente med å komme meg hjem til fred og ro igjen.

Sitter derfor her og lurer litt på om jeg skal "melde meg ut" i år, og heller vie julaften til fred og ro helt for meg selv - fordi jeg har lyst til det. Det høres helt vidunderlig ut.

Men jeg er så redd for hva mine nærmeste vil si, at de ikke kan forstå at det kan være godt å være alene noen ganger. De vil antakelig tro at noe er fryktelig galt, og at det er deres skyld osv.

Er jeg utakknemlig eller egoistisk som tenker i disse baner?

[Leo]

Du er absolutt ikke utakknemlig eller egoistisk! Drømte om det samme selv og forsøkte idèen i praksis. Resultatet ble at jeg følte meg usannsynlig ensom og lengtet tilbake til "ståket" :oops:

Mvh

Leo

[Gjest Lea]

Vi var inne på tanken om å gjøre det samme i fjor vi.

Nå er vi riktignok 2 personer da, men var lei av julen før den kom. Familien til den ene av oss var bortreist og det ble til at vi feiret sammen med et par stykker fra den andre familien. Det ble en kort og uformell julaften.

Vi fikk tid til å sette oss ned på kvelden alene og slappe av. Det var kjempedeilig.

Kanskje du kan gjøre kvelden litt kortere ved å spise sammen med familie e.l. og gå tidlig hjem? Da slipper du unna det verste maset og får samtidlig vært litt sosial!