Foreldre og dårlig samvittighet konstant. Normalt?

[AnonymBruker]

Vi er ofte med foreldrene våre. Både mine og hans er i live fremdeles. Det jeg synes er vanskelig og som tynger meg er at mine foreldre ofte sier ting som "det er synd du ikke ville ta over gården..."

 

eller "trist at denne oppskriften som har vært i familien i generasjoner, ikke er noe du har lyst til å lære deg",, hvis jeg f eks sier at jeg skal lage en type middagsrett men vil prøve en litt annerledes oppskrift.  Så kommer mamma entusiastisk med familieoppskrift og blir skuffet/sur når jeg sier jeg skal prøve en annen oppskrift. 

De ble også skuffet når vi flyttet lengre unna de, noe som jeg også fikk dårlig samvittighet for. De sier det ikke direkte, men viser det på andre måter at de synes det er trist. 

Jeg bare lurer på er dette normalt i en foreldre/barn situasjon? Denne dårlige samvittigheten som kommer. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, om jeg bør skjerpe meg og høre på foreldrene mine eller om vi bør gå våre egne veier? Selvfølgelig skal vi ikke gå så drastisk til verks som å flytte tilbake bare pga de. Men dette med at de blir skuffet over at jeg velger andre oppskrifter enn deres, deres skuffelse over at jeg ikke ønsker drive med gård = deres drøm om generasjonsgård går i vasken. På grunn av meg. Er jeg "vrang"? 

Jeg får ikke levd mitt eget liv ordentlig føler jeg pga av denne dårlige samvittigheten. Redd jeg skal angre den dagen de ikke er her mer

Anonymkode: ad63a...768

[AnonymBruker]

Mat kan du lære deg, men gården er en annen ting

Anonymkode: 9522f...151