Jeg er bekymret for min datter

[AnonymBruker]

Jeg pratet med min datter på 20 år i går. Hun bor i en annen by og har bodd hos sin far og stemor siden hun var 14. Hun er en veldig vakker jente. Alle som ser henne sier hun er så pen, som en modell. Hun har aldri vært stor, men for 1 år siden hadde hun litt ekstra men med fine former. Vi er slanke i familien og hun er ikke typen til å bli overvektig. Jeg har oppfattet henne som selvsikker og at hun har hatt et avslappet forhold til kroppen sin og mat.

Det siste året har hun gått ned 12 kg. Jeg har tenkt det var pga en del trening og et mer hektisk liv enn før. Hun spiste mye usunn mat en periode, men jeg har tenkt hun er blitt mer voksen og sunnere av den grunn. Hun fortalte meg at hun har fått kommentarer på at hun er blitt så tynn at enkelte ikke kjenner hun igjen. Dette har gjort at hun har blitt helt opphengt i vekta si. Hun har tatt det i mot som noe positivt. Hun fortalte at hun alltid har følt seg stor og ikke god nok. At hun ikke tror på det fine hun hører fra andre. Helt fra hun var 10 år har hun gått på vekta hver dag.

Jeg klarer ikke å forstå det, så feil har jeg tatt av oppfatningen min av henne. Hun går lettkledd og har aldri hatt problemer med å gå rundt i bikini ute blandt folk.

Jeg har alltid vært bevisst å aldri pratet om slanking eller kropp i oppveksten hennes. Jeg har alltid trent mye og er slank. Hun sa tom at dersom hun veide mer enn meg fikk hun panikk. Hun har innsett at hun har et problem så det er jo bra. Hun har ikke vært ærlig med stemoren når hun har vært bekymret for henne.

Jeg har selv alltid hatt et forvrengt selvbilde. Hører alltid hvor flott og pen jeg er, men aldri sett dette selv eller følt meg god nok. Jeg har aldri hørt noe positivt fra foreldrene mine eller hørt at de er glad i meg. Jeg har derfor vært bevisst på at mine barn skal få masse positive tilbakemeldinger og jeg sier ofte at jeg er glad i de og stolte over de. Jeg har hatt mye dårlig samvittighet for å ikke vært der nok for henne de siste årene og føler dette kan være min feil at hun føler det sånnt🥺 

Jeg snakket lenge med henne i går å ba henne ta tak og at det ikke er et nederlag å få hjelp. Jeg er glad hun er åpen med meg om dette, men jeg kjenner jeg nå er veldig bekymret for henne.

Er det noen som har eldre barn som har utviklet spiseforstyrrelse som hsr gode råd til meg? Hun er jo "voksen" nå, men jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for å hjelpe henne. 

Anonymkode: ded7e...27b