Foreldre som blir sint på barna

[AnonymBruker]

Lagde en tråd her inne om hvordan man ble sint på barna, og de som ikke var sinte trengte ikke svare. Ser det ble dårlig respons der. 

Er grunnen at dere ikke blir sinte på barna? Eller er det tabu/ skambelagt og bli det? 

Du som ikke blir sint, ble foreldrene dine sinte? 

Om du er blant de som kan bli sint på barna, hvordan oppfører du deg? 

Anonymkode: 9400f...6a2

[AnonymBruker]

Jeg tror alle kjenner på frustrasjon, irritasjon eller sinne iblant. Men å ta det ut på den måten som den primitive delen av hjernen ønsker er ikke hensiktsmessig. Hvis det skikkelig koker, så ber man den andre forelderen om å få litt tid for seg selv (kvarter / tjue minutter) bak en dør for å få roet seg.

Anonymkode: 7473b...c90

[AnonymBruker]

Alle blir sinte innimellom,  også på barna. Har man oppdratt barn uten å noengang blitt sint, så er det noe galt med barnet , eller forelderen lyver. Å bli sint er ikke farlig, det er hva man velger å gjøre med sinnet sitt, som er avgjørende.

Anonymkode: 9b3ac...0f8

[AnonymBruker]

Jeg hadde en veldig hissig far. Moren min ble også en del sint på meg da jeg ofte utagerte i tenårene, men da var det mer silent treatment det gikk i. Jeg blir ikke sint på mitt barn.

Anonymkode: 439be...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde en veldig hissig far. Moren min ble også en del sint på meg da jeg ofte utagerte i tenårene, men da var det mer silent treatment det gikk i. Jeg blir ikke sint på mitt barn.

Anonymkode: 439be...0d2

Dvs. jeg kan kjenne på frustrasjon og irritasjon, men jeg tar det aldri ut på barnet mitt.

Anonymkode: 439be...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror alle kjenner på frustrasjon, irritasjon eller sinne iblant. Men å ta det ut på den måten som den primitive delen av hjernen ønsker er ikke hensiktsmessig. Hvis det skikkelig koker, så ber man den andre forelderen om å få litt tid for seg selv (kvarter / tjue minutter) bak en dør for å få roet seg.

Anonymkode: 7473b...c90

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alle blir sinte innimellom,  også på barna. Har man oppdratt barn uten å noengang blitt sint, så er det noe galt med barnet , eller forelderen lyver. Å bli sint er ikke farlig, det er hva man velger å gjøre med sinnet sitt, som er avgjørende.

Anonymkode: 9b3ac...0f8

Ts 

Men hvordan rent praktisk oppfører dere dere ovenfor barna når du blir sint? Hvordan ser de det på dere? 

 

Anonymkode: 9400f...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dvs. jeg kan kjenne på frustrasjon og irritasjon, men jeg tar det aldri ut på barnet mitt.

Anonymkode: 439be...0d2

Ts 

Så barnet ditt har aldri opplevd at voksne kan bli sinte? 

Anonymkode: 9400f...6a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Ts 

Men hvordan rent praktisk oppfører dere dere ovenfor barna når du blir sint? Hvordan ser de det på dere? 

 

Anonymkode: 9400f...6a2

De både ser og hører. Barn er ikke dumme, de leser godt sine foreldre. Man tar en pause. Barn lærer også å kontrollere sinnet sitt. Barn lærer det du gjør, ikke det du sier. Å bli sint/ frustrert er en normal følelse, man kan si at nå er jeg sint, fordi sånn og sånn. Men ta pause, tell til ti. Barna skal føle seg trygge uansett.

Anonymkode: 9b3ac...0f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts 

Så barnet ditt har aldri opplevd at voksne kan bli sinte? 

Anonymkode: 9400f...6a2

Jo, han har sett meg bli sint på katten 😅

Anonymkode: 439be...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Ts 

Men hvordan rent praktisk oppfører dere dere ovenfor barna når du blir sint? Hvordan ser de det på dere? 

 

Anonymkode: 9400f...6a2

Vanligvis pleier jeg å forholde meg rolig, og si at akkurat nå er jeg sint, så jeg må gå å sette meg litt, ut på verandaen å få litt frisk luft. 

Men én gang var det ikke tid til det og jeg stod på badet, jeg var helt rolig, men knakk hårbørsten. Akkurat da kom seksåringen inn og hun måpte. 

Jeg sa noe så teit som at, det går fint, vi har to. 🙄

Anonymkode: 9a77e...7b9

[Kristin70]

Selvfølgelig har jeg vært sint på barna, men jeg oppfører meg ikke truende, jeg verken skriker, slår eller driver med ydmykende behandling. Det er vanskelig å ikke bli sint når tenåringen lyver og gjør fullstendig idiotiske ting og det er heller  ikke noe poeng å ikke bli sint hvis de oppfører seg dårlig. Det ser ut som om den mest idiotiske oppførselen var en engangshendelse, om det var fordi jeg  ble sint eller ikke vites ikke... 

[Isambard]

Jeg kan definitivt bli sint på barna, men jeg er ikke ute av kontroll. Vi snakker om streng stemme. Ikke at man sier sårende ting. 

Jeg tar mest selvkritikk på at jeg ikke er sint ofte nok og at det lett blir mors jobb å være streng. Fordelen er at når jeg sier fra så skjer det noe. Jeg ser selv at det er gammeldags, men hun har mer italiensk temperament. 

Hvis man ikke klarer å rydde bort klær etter å ha blitt spurt pemt 3 ganger kan man godt erfare at noen blir irriterte.