Voksen dame, ny kjæreste

[AnonymBruker]

Etter 15 års ekteskap ble jeg skilt i slutten av 30-årene. Nå er jeg i midten av 40-årene, har ikke vært åpen for nye forhold før nå det siste året eller så. Har hatt nok med meg selv, barn, jobb, hus osv. 

I vinter ble det Tinder for å sondere litt hva som finnes der ute, jeg var klar for et eller annet, usikker på hva. Men jeg er ikke interessert i en samboer. I teksten skrev jeg også at jeg var ferdig etablert for meg selv og var ute etter en kjæreste. Ganske raskt traff jeg en mann i samme by, også med halvstore hjemmeboende barn, travelt liv og sammenfallende interesser. Det ble fort sommerfugler i magen og vi har vært mye sammen. Hilst på hverandres barn og venner og familie og er kjærester.

Men nå har sommerfuglene stilnet. Jeg vil egentlig treffes mindre enn vi gjør. Jeg vil ikke ha hverdagen hans, eller at han skal delta i min. Jeg vil treffes for sex, ut å spise bare vi to, konsert av og til, turer i marka eller på havet, oppleve og prøve ut aktiviteter som voksne. Og når vi gjør disse tingene storkoser jeg meg. Han er morsom, snill, interessant og ordentlig.

Men ellers vil jeg styre livet mitt selv.

Han vil være mer sammen. Han vil overnatte, vil lage middag sammen, kjøre meg til jobb, introdusere meg for flere venner osv. Han opplever nok at jeg trekker meg unna, men han sier ikke noe. 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kommunisere dette. Forelskelsen har stilnet men jeg liker han jo fortsatt veldig godt. Jeg skulle ønske vi hadde gått litt saktere fram i starten, men det er jo litt sent nå. 

Noen råd? Er det bare feil mann når jeg ikke tenker på han hele tiden og vil være sammen hele tiden, eller er dette sånn det er å være "voksenforelsket"..

 

Anonymkode: 53c32...1a5

[Blåjojo]

Jeg tenker det er feil mann. 
 

Opplevde selv sånn ca det samme som deg, og fant meg ny mann for 6 år siden. Da var jeg 42 og hadde vært mer eller mindre  singel i 5 år.

Min erfaring er at å være forelsket som voksen ikke er noe annerledes enn som ung. 
 

Datet flere menn i de årene jeg var singel og tror at mye av sommerfuglene i magen kom av selve spenningen med å møte en person med intensjoner om å bli et par om ting klaffer. 

[AnonymBruker]

Takk, jeg mistenker egentlig det. Får en følelse av at jeg holder fast fordi han er "rett" på papiret, hvis det gir mening. Han er virkelig verdens fineste fyr. Bare ikke for meg da, tydeligvis.

Eller har jeg bare vært for lenge alene. Jeg kommer til å savne han skikkelig om jeg avslutter dette forholdet. Men da kanskje mest "innholdet" i det vi gjør sammen, ikke akkurat han som person.

Sukk altså. Hvor mye mer tid kan jeg bruke på dette før jeg sier noe. Er det å utnytte han.

 

Anonymkode: 53c32...1a5

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk, jeg mistenker egentlig det. Får en følelse av at jeg holder fast fordi han er "rett" på papiret, hvis det gir mening. Han er virkelig verdens fineste fyr. Bare ikke for meg da, tydeligvis.

Eller har jeg bare vært for lenge alene. Jeg kommer til å savne han skikkelig om jeg avslutter dette forholdet. Men da kanskje mest "innholdet" i det vi gjør sammen, ikke akkurat han som person.

Sukk altså. Hvor mye mer tid kan jeg bruke på dette før jeg sier noe. Er det å utnytte han.

 

Anonymkode: 53c32...1a5

Det er nok feil mann. Jeg er også voksen og hadde vært alene i mange år. Var innstilt på at hvis jeg fikk kjæreste skulle vi være bare det, og forbli særboere. Traff så en mann jeg syntes var hyggelig og hadde det fint med. Jweg var ikke forelsket eller tiltrukket, men likte ham utrolig godt, og da han også virket å ha det slik, tenkte jeg vi kunne fortsette sånn og han kunne være min "kavaler", Men så begynte følelsene å komme likevel, og jeg ble mer og mer tiltrukket. Og vi ble kjærester. Og jeg kjente at jeg bare hadde lyst til å være med ham HELE tiden, og da helst klistret inntil ham.
Og han ville være med meg hele tiden, så vi ble samboere og har nå bodd sammen i 2 år og har det kjempefint.

 

Så: når man føler at man ikke vil være like mye sammen med mannen som tidligere, tror jeg nok ikke det er ham du skal være sammen med. Med mindre han også bare vil fortsette som "kavaler", en å finne på hyggelige ting sammen med.

Anonymkode: 0eec9...de6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk, jeg mistenker egentlig det. Får en følelse av at jeg holder fast fordi han er "rett" på papiret, hvis det gir mening. Han er virkelig verdens fineste fyr. Bare ikke for meg da, tydeligvis.

Eller har jeg bare vært for lenge alene. Jeg kommer til å savne han skikkelig om jeg avslutter dette forholdet. Men da kanskje mest "innholdet" i det vi gjør sammen, ikke akkurat han som person.

Sukk altså. Hvor mye mer tid kan jeg bruke på dette før jeg sier noe. Er det å utnytte han.

 

Anonymkode: 53c32...1a5

Skjønner deg godt. Akkurat nå er jeg single men tenker litt sånn at det er egentlig ikke så farlig hvem jeg treffer, bare jeg treffer en som liker de samme tinga som jeg, som Kab møtes når det passer meg (altså ikke for involvert i min hverdag....) og som jeg ikke trenger å involveres i hverdag, barn og aktiviteter. 
Tenker du kan bruke den tida du trenger- bare pass på at du ikke bruker for mange av de gode årene dersom feks sexen bare er ok.... hvis du skjønner hva jeg mener. ...

Anonymkode: 2ae3d...bb8

[AnonymBruker]

Vær ærlig med han og fortell hvordan du vil ha det. Er det feil for han, så avslutt.

Jeg er 52, har hatt et forhold nå i 5 år. Vi bor for oss selv, har ikke involvert familie, kun venner. Treffes alt fra 1 til 4 ganger i uken, noen ganger hjemme hos hverandre eller vi er ute med venner, eller for oss selv. 

Anonymkode: 15cf4...c31

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt likt med min eks. Ville helst være uten han. Men alt ble endret med riktig match 🥰

Anonymkode: cae12...f70