Føler du mannen din hjalp deg nok?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg lurer på: hvor mamge her føler mannen hjalp dere nok når ditt barn var 0-2 år? Altså: jeg lurer ikke nødvendigvis på hvordan fordeling av arbeidsoppgaver var (selv om det er lov å skrive om dette også), men om du oppfattet at der var en grei fordeling. Bonusspørsmål: er dere sammen enda?

Anonymkode: d69be...8d2

[AnonymBruker]

Ja, og jeg vet han tok like mye ansvar som meg. Jeg er svært takknemlig. Ikke alle fedre gjør dette. 

Anonymkode: 38ab6...93f

[AnonymBruker]

Ja og ja.. 

Anonymkode: 1e52d...f0f

[AnonymBruker]

Jeg anså ikke at mannen min hjalp meg. Det insinuerer at jeg måtte ta et overordnet ansvar og delegere; vi samarbeidet og delte det meste likt. Vi er fremdeles sammen. 

Anonymkode: 3887b...2fd

[AnonymBruker]

Nei. Han ødela permisjonen min på å melde seg totalt ut. Det er blitt litt bedre nå, barnet er akkurat fylt 1. Vi er fremdeles sammen.

Anonymkode: 952bc...ba0

[AnonymBruker]

Nei x 2 og nei. Han hjalp aldri til med noe som helst. 

Anonymkode: 5f003...115

[Hmmmmmm]

Nope!! Og nei vi er ikke sammen. Han er ikke god på å ta seg av det som ikke alltids er morsomt. 

[AnonymBruker]

Ikke om jeg ikke forteller han hva han skal gjøre. Vi er sammen ja…

Anonymkode: fa1b0...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei,

Jeg lurer på: hvor mamge her føler mannen hjalp dere nok når ditt barn var 0-2 år? Altså: jeg lurer ikke nødvendigvis på hvordan fordeling av arbeidsoppgaver var (selv om det er lov å skrive om dette også), men om du oppfattet at der var en grei fordeling. Bonusspørsmål: er dere sammen enda?

Anonymkode: d69be...8d2

Syns det blir litt feil å si at han hjelper meg, for det er jo ikke mitt ansvar men begge sitt ansvar like mye. Han tar ansvar og oppgaver for barn og hjem, og har gjort det hele veien   Vi er sammen enda. 

Anonymkode: 4a624...d2d

[AnonymBruker]

Ja, samboeren min er fantastisk og tar mye ansvar. Tidvis har han tatt mye mer enn meg også, siden jeg slet veldig med bekkenet både i og etter svangerskapet. 

Anonymkode: d7aec...15a

[AnonymBruker]

Jeg hjalp ikke ham og han hjalp ikke meg. Barnet og hverandre tok vi oss godt av begge to, det er vårt barn og vi er heldigvis et team. Jeg var selvfølgelig mest med barnet, men da kan vi liksågodt si jeg hjalp ham passe mye med det. Vi er selvfølgelig sammen ennå. Det var ikke noe spesielt med fordelingen da barna var 0-2. Vi drifter familien sammen .

Jeg tror den innstillingen (at far hjelper mor, at mor trenger hjelp til noe som er hennes ansvar, at det er opp til mor å føle, å definere oppgavene og «hjelpebehov» og barnets, husets, mannens egne -hele familiens behov, og at hun gjør alt og han hjelper til…. Det er det som gjør at «han ikke hjelper nok». 
Jeg tror det oftere er mannen som har disse holdningene (og oppførselen og ansvarsfraskrivelsen), slik at damen ikke har noe valg, men dere har et valg: hans ansvar for egen familie er hans ansvar. 
 

Anonymkode: f1011...66c

[AnonymBruker]

Han «hjalp» ikke, han tok sin del av ansvar og omsorg for sine egne unger, som er en like stor del som min fra dag 1. Han er da et voksent menneske og det er like mye hans barn som mine.

Anonymkode: 643b4...b56

[Gjest kruspersilletaco]

Nei, jeg var alenemor. Tok all nattevåk, alt det praktiske, gikk alene på alt, tok innkjøring i bhg osv.

Vi er ikke gift lenger..

[AnonymBruker]

Nei, ikke i nærheten. Han skal ha for at han var flink med husarbeidet, men som far meldte han seg helt ut med mindre han skulle fortelle meg hvordan jeg skulle gjøre ting riktig.

Følte meg ufattelig ensom i denne tiden. Jeg sov nesten ikke noen ting om nettene, men han skulle på jobb så jeg ble aldri avlastet, etter jobb var han sliten og husarbeidet måtte gjøres. Han prioriterte alltid å ha det ryddig over at vi skulle ha det bra.

Anonymkode: 04b07...c2d

[MarianneE]

I mine øyne: Nei. I hans øyne gjorde han så godt han kunne. Vi hadde veldig ulike tanker om hva "nok" var.

Barnet begynte på videregående skole i august og faren og jeg bor fremdeles sammen. 

[AnonymBruker]

Med første syntes jeg ikke det, men ble mye bedre når jeg begynte på jobb, slutta og ammeog han hadde perm. Så ble vi ganske likestilte🥰

Nå har vi en baby på 3 mnd og føler han bidrar veldig lite med baby. Gir henne til meg med en gang hun gråter osv. Baby vil ikke sove i vogna så kan ikke hjelpe med det heller. MEN han er fantastisk med storesøster, står opp hver dag og leverer, tar henne med ut hele dagene i helgene osv.. og gjør mer i huset enn meg.

Han sier selv at han ikke liker så godt babytiden og blir usikker. At han liksom ikke vet hva han skal gjøre. Så bidrar lite med babyen, men alt rundt. Skulle nok ønske at han tok mer initiativ med baby, men vet at det blir bedre etterhvert. Han er veldig god med søsteren og de har et sterkt bånd og han gjør mye husarbeid osv så jeg godtar situasjonen. 😊 Jeg sitter mye mer på rumpa enn han for å si det sånn🙈

Anonymkode: de46c...cbd

[Alvario]

Ja, vi jobbet godt sammen som foreldre. Det som hjalp meg aller best var at vi delte natten. Våknet barna etter 3 på natten tok han alt (og gav flaske om det var behov) , og jeg fikk dermed alltid minst 5 timer sammenhengende søvn. Det samme gjorde han, da han er a menneske og alltid la seg tidlig.

Nå er alle fire barna tenåringer eller voksne og vi er ennå gift og har det bra sammen etter snart 30 år som kjærester🥰

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Med første syntes jeg ikke det, men ble mye bedre når jeg begynte på jobb, slutta og ammeog han hadde perm. Så ble vi ganske likestilte🥰

Nå har vi en baby på 3 mnd og føler han bidrar veldig lite med baby. Gir henne til meg med en gang hun gråter osv. Baby vil ikke sove i vogna så kan ikke hjelpe med det heller. MEN han er fantastisk med storesøster, står opp hver dag og leverer, tar henne med ut hele dagene i helgene osv.. og gjør mer i huset enn meg.

Han sier selv at han ikke liker så godt babytiden og blir usikker. At han liksom ikke vet hva han skal gjøre. Så bidrar lite med babyen, men alt rundt. Skulle nok ønske at han tok mer initiativ med baby, men vet at det blir bedre etterhvert. Han er veldig god med søsteren og de har et sterkt bånd og han gjør mye husarbeid osv så jeg godtar situasjonen. 😊 Jeg sitter mye mer på rumpa enn han for å si det sånn🙈

Anonymkode: de46c...cbd

Må legge til at han jobber offshore, så er mye hjemme. Lager frokost til meg hver dag og holder meg med selskap når jeg ammer/baby sover på meg. Så han er til stede, og tar selvfølgelig baby når jeg skal dusje eller en tur på butikken. Merket på innlegget at jeg virket litt krass, men det handler vel mye om at baby kun vil sove på meg og er generelt mye misfornøyd.

Anonymkode: de46c...cbd

[AnonymBruker]

Han «hjelper meg» like mye som jeg «hjelper han» med å ta vare på sine egne barn og sitt eget hjem. Vi er da to om dette, å hans tid er ikke mer viktig enn min tid. Så hvis ting skal gjøres så er det en selvfølge at han gjør sin del. Nå har jeg endt opp med å måtte gi opp amming tidlig, så begge har hatt mulighet til å ta seg av mating i tillegg. 

Anonymkode: 72127...125

[Juliv]

Ja, absolutt! Føler at han gjorde mer en meg. Fortsett sammen.