Inkompetent og trives ikke

[AnonymBruker]

Jeg er imponerende på papiret, har mastergrad med gode karakterer, diverse videreutdanninger, verv etc, men jeg føler meg så dum og inkompetent i jobben min. Jeg gjør alt riktig, jeg kommer med gode idéer en sjelden gang og mine ansvarsområder er eksemplariske. Men jeg er ikke den som snakker høyt i møtene, som tar plass og som hele tiden rekker opp hånda og kommer med forslag. Jeg er bare middels, jeg føler meg dum. 

Har hatt samme jobb i snart ti år, hoppet i den rett etter utdanning og har blitt værende. Føler meg kvalt av jobben og rutinene og følelsen av at jeg ikke duger, samtidig tør jeg ikke å bytte jobb da jeg føler det er det eneste jeg kan, jeg har gjort dette så lenge, tenk om jeg driter meg ut totalt i ny jobb? Det er en dritt følelse å føle at man ikke er god nok i arbeidslivet 😢 flere som har det slik?

Anonymkode: 5b998...a89

[AnonymBruker]

Du burde lese deg opp på Imposter syndrom..  høres ut som det er det du har. Og da ville jeg snakket med en coach eller psykolog som var god på det. Det høres ikke bra ut å ha det sånn som nå. 

Anonymkode: d21c4...d2f

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har imposter syndrome/bedragersyndrom. Da føler føler seg ofte dum og inkompetent, og venter bare på at jobben skal finne ut av det, og man føler seg som en bedrager. Jeg har også dette og jeg er på langt nær så suksessfull som du. Likevel kan jeg trøste deg med at det kun er vi selv som ser oss slik som dette, det er ikke reelt. Men det gjør ikke ting mindre vanskelig for meg i alle fall.

Anonymkode: 835ff...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du burde lese deg opp på Imposter syndrom..  høres ut som det er det du har. Og da ville jeg snakket med en coach eller psykolog som var god på det. Det høres ikke bra ut å ha det sånn som nå. 

Anonymkode: d21c4...d2f

Gjør du dette, for guds skyld tegn uføreforsikring først.

Anonymkode: 835ff...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du burde lese deg opp på Imposter syndrom..  høres ut som det er det du har. Og da ville jeg snakket med en coach eller psykolog som var god på det. Det høres ikke bra ut å ha det sånn som nå. 

Anonymkode: d21c4...d2f

Det er ikke noe jeg tror, det er ekte. Jeg er ikke like god som de andre. 

Anonymkode: 5b998...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke noe jeg tror, det er ekte. Jeg er ikke like god som de andre. 

Anonymkode: 5b998...a89

Jeg som svarte lengre opp, men det er ikke mer enn 1-2 år siden jeg klarte å innse at det faktisk er impostersyndrome. Jeg trodde helt ærlig jeg var tilbakestående, skadet og feilproduksjon. Men uansett hvor intens den følelsen er, så lover jeg deg det ikke er ekte. At du ikke tar mye plass, snakker høyt osv. reflekterer ikke dine evner overhodet.

Jeg er en "jobbhopper", altså, jeg vil bytte jobb ofte for som ny har man en større tabbe-kvote enn som mer erfaren. Jeg bytter før noen oppdager hvor inkompetent jeg er, slik at jeg "lurer til meg" en god referanse. Så litt ulik taktikk jeg og du.

Anonymkode: 835ff...68f

[AnonymBruker]

Jeg har det likedan. Føler meg inkompetent, men leverer tilsynelatende godt. Jeg får dog høre at personligheten min er feil - jeg må «kreve min plass». Trives ikke, kveles av jobben, og passer ikke inn. Jobbhopping har vist seg vanskelig, for hvem vil ha en høyt utdannet, men inkompetent person med «feil» personlighet? Så oppsummert, du er i godt selskap ts..

Anonymkode: dbd7e...cf0

[AnonymBruker]

Problemet er at følelsen er så sterk at jeg virkelig får vondt av å føle meg så dum. Føler at alle rundt meg er egna til jobben bortsett fra meg. Til og med utdanningen jeg har tatt tenker jeg ofte over. Det er sikkert noe alle kan ta, ikke noe big deal med det. Aldri følt meg god nok og nå må jeg skifte og gå på jobb, men innerst inne vil jeg bare ligge i senga. Hjertet føles så tungt..

Anonymkode: 5b998...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Problemet er at følelsen er så sterk at jeg virkelig får vondt av å føle meg så dum. Føler at alle rundt meg er egna til jobben bortsett fra meg. Til og med utdanningen jeg har tatt tenker jeg ofte over. Det er sikkert noe alle kan ta, ikke noe big deal med det. Aldri følt meg god nok og nå må jeg skifte og gå på jobb, men innerst inne vil jeg bare ligge i senga. Hjertet føles så tungt..

Anonymkode: 5b998...a89

Skjønner akkurat hva du mener ts. Det er en altoppslukende, overveldende følelse. Jeg hadde ikke gode nok karakterer til å ta master så du er mye bedre enn meg ts:p 

Snakk med en psykolog, dette er veldig vondt å bære alene. Men for Guds skyld; tegn uføreforsikring først!!

Anonymkode: 835ff...68f

[AnonymBruker]

Det er som regel svært kompetente som rammes av bedragersyndrom. De som er høye på seg selv og sin fortreffelighet kan lett bli skjødesløse og ikke grundige nok til å gjøre en god jobb. Vær snill mot deg selv:)

Anonymkode: 66bd4...34e

[Gjest Albbas]

Bytt jobb! Man er aldri generelt inkompetent, for det første eer du jo åpenbart ikke inkompetent i nåværende jobb, du sier ditt ansvarsområde er eksemplarisk. For det andre innebærer alltid jobbytte å bygge ny kompetanse. Å bruke nåværende kompetanse til noe annet. Du er et menneske, du bygger kompetanse hele livet, du er aldri ferdig. Men ofte må man bytte jobb for å utvikle kompetansen. Det har jeg erfart flere ganger. 

Prøv å bytte til noe der kompetansen du har nå er nyttig, men jobben likevel innebærer noe annet enn nåværende jobb. 

Jeg har også slitt med impostor syndrome, i to ulike jobber, var uheldig ved første jobbytte. Men når jeg bare fant den rette jobben ble ting SÅ mye bedre. Man må komme seg vekk før man er helt ødelagt. Og anerkjenne de sidene av en selv som ikke er perfekte. Jeg snakker heller ikke høyest i møter, det har plaget meg i mange år, men nå har jeg lært å sette pris på det. Jeg jobber på en annen måte som også har verdi, jeg tenker og funderer og analyserer i større grad. Og har etterhvert begynt å innse at mye av det folk roper ut på møter egentlig ikke er så klokt. 😂 Man trenger begge typer mennesker i en organisasjon. 

[AnonymBruker]

Albbas skrev (14 minutter siden):

Bytt jobb! Man er aldri generelt inkompetent, for det første eer du jo åpenbart ikke inkompetent i nåværende jobb, du sier ditt ansvarsområde er eksemplarisk. For det andre innebærer alltid jobbytte å bygge ny kompetanse. Å bruke nåværende kompetanse til noe annet. Du er et menneske, du bygger kompetanse hele livet, du er aldri ferdig. Men ofte må man bytte jobb for å utvikle kompetansen. Det har jeg erfart flere ganger. 

Prøv å bytte til noe der kompetansen du har nå er nyttig, men jobben likevel innebærer noe annet enn nåværende jobb. 

Jeg har også slitt med impostor syndrome, i to ulike jobber, var uheldig ved første jobbytte. Men når jeg bare fant den rette jobben ble ting SÅ mye bedre. Man må komme seg vekk før man er helt ødelagt. Og anerkjenne de sidene av en selv som ikke er perfekte. Jeg snakker heller ikke høyest i møter, det har plaget meg i mange år, men nå har jeg lært å sette pris på det. Jeg jobber på en annen måte som også har verdi, jeg tenker og funderer og analyserer i større grad. Og har etterhvert begynt å innse at mye av det folk roper ut på møter egentlig ikke er så klokt. 😂 Man trenger begge typer mennesker i en organisasjon. 

Takk for kloke ord. 

Jeg har veldig lyst til å bytte jobb, 10 år i samme sted begynner å bli voldsomt for min del. Det eneste som holder meg her er jo fordi jeg kan denne jobben (selv om jeg føler meg inkompetent). Hva vil skje på ny arbeidsplass? Tenk om jeg angrer og ting blir mye verre.. det er en skummel tanke.

Anonymkode: 5b998...a89

[AnonymBruker]

Jeg sluttet i en jobb som prosjektleder en gang på grunn av dette. Sjefen prøvde å få meg til å bli, men jeg syntes jeg hadde påført firmaet nok skade med min inkompetanse, og dessuten vet ikke han hvor dårlig det står til med prosjektene mine. To år seinere var jeg i en jobbsøkeprosess og trengte gamle sjefen som referanse. Jeg grudde meg som en hund, og begynte samtalen med å unnskylde for alt kaoset jeg hadde etterlatt meg. Han ble helt paff, og sa at jeg hadde verdens ryddigste prosjekter som det ikke var noe som helst problem å overta for nestemann. 

Vi kvinner er ofte vår egen verste fiende. Vi legger overdreven stor vekt på småplukk som ikke går bra, og ser helt vekk fra alt som faktisk går bra. Jeg lærte mye av denne opplevelsen, og legger hver dag fokuset vekk fra alt jeg ikke får til, til det jeg får til. Jeg er i dag prosjektleder i et gedigent prosjekt med mange hundre millioner i omsetning per år og et team med 300 personer, og mener selv at det faktisk går ganske bra. Det er mulig å komme ut av det. Lykke til ❤

Anonymkode: 1e857...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2023 den 7.29):

Skjønner akkurat hva du mener ts. Det er en altoppslukende, overveldende følelse. Jeg hadde ikke gode nok karakterer til å ta master så du er mye bedre enn meg ts:p 

Snakk med en psykolog, dette er veldig vondt å bære alene. Men for Guds skyld; tegn uføreforsikring først!!

Anonymkode: 835ff...68f

Hvorfor uføreforsikring?

Anonymkode: 5b998...a89

[AnonymBruker]

Kjenner til dette ja.. Har en bachelor bestående av kun A, og har en god jobb. Men føler daglig at alle de andre er mye bedre enn meg, og at jeg ikke forstår noenting. Har vel (forhåpentligvis) imposter syndrome selv (hvis ikke er jeg altså bare dum). 

Anonymkode: 63f8f...ab8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2023 den 7.29):

Skjønner akkurat hva du mener ts. Det er en altoppslukende, overveldende følelse. Jeg hadde ikke gode nok karakterer til å ta master så du er mye bedre enn meg ts:p 

Snakk med en psykolog, dette er veldig vondt å bære alene. Men for Guds skyld; tegn uføreforsikring først!!

Anonymkode: 835ff...68f

Ja, hvorfor uføreforsikring? Man blir vel ikke uføre bare av å ha imposter syndrome.. 

Anonymkode: 63f8f...ab8