Kjeder meg i familielivet? eller er jeg bare deprimert?

[AnonymBruker]

Ofte, eller nesten hver dag føler jeg lite motivasjon i hverdagen. Etter jeg har levert ungene i barnehagen så setter jeg meg i sofaen og der kan jeg sitte å sture over livet mitt i flere timer. Tenker mye på fortiden, hvor mye jeg kjeder meg nå, hvor lite motivert jeg er for å trene, vaske klær ol. Klarer liksom ikke å ta meg sammen og glede meg over det som er. Og det som er merkelig er at livet mitt er «på papiret» ganske flott med god jobb, kjekk samboer, flotte barn, flott hus, grei økonomi osv. Likevel klarer jeg ikke å ta meg sammen å være glad og engasjert. Og det som er så irriterende er at jeg skulle så gjerne ønske at jeg var mer glad og engasjert i hverdagen. Jeg føler jeg bare går rundt å har det sånn helt ok, mens venninner er så positive og engasjerte enten det gjelder matlaging eller trening mens jeg er sånn.. erh… om livet. 
 

De eneste periodene i livet jeg faktisk har følt meg ganske motivert og glad er faktisk når eg er singel eller driver med dating/akkuratt møtt noen for da får jeg enorm motivasjon til å trene, se bra ut og da har jeg liksom en interesse og et mål, mens nå har jeg liksom alt med mann og barn. Følte det slik for flere år siden også med forrige samboer. Når ting ble rolig og stabilt og vi fikk hus osv. så kjedet jeg meg så sinnsykt, følte meg helt deprimert.
 

Er det bare jeg som er sånn? Er jeg deprimert eller? Forstår det ikke. Hvorfor kan jeg ikke bare være glad? 
 

 

Anonymkode: 360bf...b6f

[AnonymBruker]

Jobber du ikke?

Anonymkode: 36d02...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jobber du ikke?

Anonymkode: 36d02...399

Jo, jobber turnus. Så noen dager har jeg fri.

ts

Anonymkode: 360bf...b6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ofte, eller nesten hver dag føler jeg lite motivasjon i hverdagen. Etter jeg har levert ungene i barnehagen så setter jeg meg i sofaen og der kan jeg sitte å sture over livet mitt i flere timer. Tenker mye på fortiden, hvor mye jeg kjeder meg nå, hvor lite motivert jeg er for å trene, vaske klær ol. Klarer liksom ikke å ta meg sammen og glede meg over det som er. Og det som er merkelig er at livet mitt er «på papiret» ganske flott med god jobb, kjekk samboer, flotte barn, flott hus, grei økonomi osv. Likevel klarer jeg ikke å ta meg sammen å være glad og engasjert. Og det som er så irriterende er at jeg skulle så gjerne ønske at jeg var mer glad og engasjert i hverdagen. Jeg føler jeg bare går rundt å har det sånn helt ok, mens venninner er så positive og engasjerte enten det gjelder matlaging eller trening mens jeg er sånn.. erh… om livet. 
 

De eneste periodene i livet jeg faktisk har følt meg ganske motivert og glad er faktisk når eg er singel eller driver med dating/akkuratt møtt noen for da får jeg enorm motivasjon til å trene, se bra ut og da har jeg liksom en interesse og et mål, mens nå har jeg liksom alt med mann og barn. Følte det slik for flere år siden også med forrige samboer. Når ting ble rolig og stabilt og vi fikk hus osv. så kjedet jeg meg så sinnsykt, følte meg helt deprimert.
 

Er det bare jeg som er sånn? Er jeg deprimert eller? Forstår det ikke. Hvorfor kan jeg ikke bare være glad? 
 

 

Anonymkode: 360bf...b6f

Jeg vil ikke uroe deg altså. Men har du noen gang hatt bipolar lidelse i familien?

Det du beskriver her er "dysphoria" som er en generell misfornøyelse med livet. 

Anonymkode: 0d272...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil ikke uroe deg altså. Men har du noen gang hatt bipolar lidelse i familien?

Det du beskriver her er "dysphoria" som er en generell misfornøyelse med livet. 

Anonymkode: 0d272...a82

Og det er også helt normalt å ha det slik i perioder. 

Anonymkode: 36d02...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jo, jobber turnus. Så noen dager har jeg fri.

ts

Anonymkode: 360bf...b6f

Skjønner! Hva har du likt å gjøre før? Hva har du funnet glede i?

Anonymkode: 36d02...399

[AnonymBruker]

Ikke alle er skapt for A4-livet, men det var kanskje litt vel seint for deg å finne det ut nå.

Anonymkode: ac395...8a1

[AnonymBruker]

Ingen andre? 

Anonymkode: 360bf...b6f

[h/k]

Hva har du av hobbyer du gjør bare for deg selv? 

[AnonymBruker]

Jeg fikk en sånn dump i livet. Ble til og med sykmeldt et par uker, etter å ha hangla meg igjennom hverdagen lenge. Det jeg gjorde i løpet av de ukene var å bestemme meg for å prøve nye ting til jeg fant noe jeg ville bruke tiden min på. Gikk mye tur i skogen. Siden har jeg trent og vært aktiv, og når noe butter tar jeg en sving bare og går videre i en litt ny retning. Forskjellen er innstilling, jeg skal aldri mer sitte passiv og mistrives, er jeg i mental bevegelse er det alltid håp om at jeg får nye og gode impulser. Tunge stunder er bare noe jeg skal overvinne nå, tar det som en utfordring. 

Endte med å skille meg, da. Det var en veldig god ny retning for meg. Håper på ny partner, men med annet fokus enn bare hverdagsmas. Tror mye ødelegges av småbarnstilværelsen for mange, og at man trenger en restart når den er over.

Anonymkode: 250fe...bdb

[AnonymBruker]

Kanskje fordi du er "ferdig" med livet? Du har fått de typiske A4 livet og det som gjenstår nå er bare å bli eldre.

Anonymkode: 1d0aa...b57

[AnonymBruker]

Eller er du rett og slett bare bortskjemt og med for store forventninger til livet? 

Anonymkode: e1507...813

[Yodas]

Hvis du ellers fungerer på jobb og i familielivet og har et travelt liv, så skjønner jeg godt at du "kollapser" litt hvis du har en dag fri fra både jobb og unger. Det er ikke sånn at vi andre bobler over av energi og går rundt i konstant lykkerus heller.

[AnonymBruker]

Familielivet ER kjedelig. Det er ingenting med det som er hverken spennende, givende eller spesielt morsomt. De som prøver å si noe annet bare rett og slett er dørge kjedelig, har aldri opplevd hva ekte morro er eller driver en enorm mentalgymnastikk i å overbevise seg selv om at familieliv er supergøy. 
 

 

Anonymkode: 1b0dd...3cf

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Eller er du rett og slett bare bortskjemt og med for store forventninger til livet? 

Anonymkode: e1507...813

Nei, det er hun ikke. Bare fordi andre tar til takke med en kjedelig eksistens betyr det ikke at TS er bortskjemt. TS er realistisk.

Anonymkode: 1b0dd...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Familielivet ER kjedelig. Det er ingenting med det som er hverken spennende, givende eller spesielt morsomt. De som prøver å si noe annet bare rett og slett er dørge kjedelig, har aldri opplevd hva ekte morro er eller driver en enorm mentalgymnastikk i å overbevise seg selv om at familieliv er supergøy. 
 

 

Anonymkode: 1b0dd...3cf

Helt enig.

Derfor valgte jeg å bli single igjen, nå har vi annenhver uke løsningen med barna!  Da betyr at jeg har en hel uke fri for meg selv, der jeg kan bestemme det meste  Barna er glade i sin far, så hører lite til de den uken.

Familien AS igjen?? Aldri livet!!!

Anonymkode: 1ff7d...6cf

[Gjest Refreng]

Det er ikke normalt å ikke klare ha motivasjon for noe på egen hånd. At du er avhengig av ytre faktorer, som for eks validering fra menn, for å klare gjøre noe er unormalt. Du trenger sterk dopaminrus for å ha motivasjon for noe. Høres ut som ADHD. Om du har ADHD vil du slite med å komme i gang med ting, med mindre det er press utenfra. Du klarer rydde dersom svigers kommer på besøk om 2 timer. Men om du skal være alene hjemme kan det gå lang tid mellom hver gang du orker rydde. Du klarer trene om du føler du må prestere for en mann for å få positiv oppmerksomhet. Men orker ingenting om du ikke har noe som haster eller kreves.

Det er typisk ADHD problemer der hjernen din ikke har motivasjon på egen hånd for å komme i gang med ting. Det betyr også at du kan føle deg tappet for energi og sliten. Som igjen kan gjøre at du føler deg nedstemt

Endret 15. oktober 2023 av Refreng

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Familielivet ER kjedelig. Det er ingenting med det som er hverken spennende, givende eller spesielt morsomt. De som prøver å si noe annet bare rett og slett er dørge kjedelig, har aldri opplevd hva ekte morro er eller driver en enorm mentalgymnastikk i å overbevise seg selv om at familieliv er supergøy. 
 

 

Anonymkode: 1b0dd...3cf

Det var da trist.

Jeg synes at mye ved familielivet har vært spennende. Kanskje er jeg en kjedelig type.

Men nå med barn ca tidlig i tenårene merker jeg at samliv og familieliv knaker i sammenføyningen. Utfordringer mellom foreldrene som vi har skyvd på lar seg ikke lengre skyve på. Barna er ganske usentimentale i sine krav om fordeler og konsesjoner uten å bidra selv.

Anonymkode: 6e04c...b2d

[Gjest Refreng]

Just now, AnonymBruker said:

Det var da trist.

Jeg synes at mye ved familielivet har vært spennende. Kanskje er jeg en kjedelig type.

Men nå med barn ca tidlig i tenårene merker jeg at samliv og familieliv knaker i sammenføyningen. Utfordringer mellom foreldrene som vi har skyvd på lar seg ikke lengre skyve på. Barna er ganske usentimentale i sine krav om fordeler og konsesjoner uten å bidra selv.

Anonymkode: 6e04c...b2d

Jeg tror de fleste mennesker som er litt modne og som ikke er opptatt av å bare tilfredsstille egne behov hele tiden klarer finne glede i familielivet. Noen ganger handler også glede om å se andre og forsøke gjøre dem glade- ikke bare seg selv hele tiden. Jeg tror de som bruker mer tid på andre mennesker og deres lykke- generelt er mer lykkelige selv enn de som kjører ren egotripp

[Yodas]

4 hours ago, Refreng said:

Det er ikke normalt å ikke klare ha motivasjon for noe på egen hånd. At du er avhengig av ytre faktorer, som for eks validering fra menn, for å klare gjøre noe er unormalt. Du trenger sterk dopaminrus for å ha motivasjon for noe. Høres ut som ADHD. Om du har ADHD vil du slite med å komme i gang med ting, med mindre det er press utenfra. Du klarer rydde dersom svigers kommer på besøk om 2 timer. Men om du skal være alene hjemme kan det gå lang tid mellom hver gang du orker rydde. Du klarer trene om du føler du må prestere for en mann for å få positiv oppmerksomhet. Men orker ingenting om du ikke har noe som haster eller kreves.

Det er typisk ADHD problemer der hjernen din ikke har motivasjon på egen hånd for å komme i gang med ting. Det betyr også at du kan føle deg tappet for energi og sliten. Som igjen kan gjøre at du føler deg nedstemt

Hvor kom det med validering fra menn fra?

 

Det er lettere for de fleste oss å rydde før besøk, enn hvis vi ikke har noen ytre motivasjonsfaktor. Akkurat som de fleste av oss presterer bedre rett før en deadline. Man trenger ikke ha noen diagnose for å ha det sånn.