Redd for å få frekke, utakknemlige og uselvstendige barn - hvor mye er oppdragelse og hvor mye er gener?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har stor familie med mange tante/onkelbarn på hver side, i alderen 1-16 år. Det er stor forskjell på oppførselen innad i de ulike søskenflokkene, og enkelte av ungene blir jeg helt matt av å være rundt. De har svært snevre interesser (er kun interessert i mobil/pc/gaming), spiser ikke "normal mat" (må ha servert pølser eller pizza i familiemiddager), svarer frekt, sier ikke takk for bursdagsgaver, sloss og krangler med hverandre for småting, har ikke tålmodighet til å sitte i ro ved middagsbordet. Noen kan oppføre seg, men er ekstremt uselvstendige og klarer ikke å gjøre enkle oppgaver uten å få ting detaljert forklart. Jeg ser på alle mine søsken, svogere og svigerinner som oppegående, ressurssterke mennesker, de har høyere utdannelse og et par av de jobber til og med med barn i barnehage/skole. Likevel reagerer jeg veldig på oppførselen til mange av ungene deres. 

Nå venter vi vårt første barn selv, og jeg er redd for at mine egne barn skal bli som søskenbarna sine. Hvor mye av slik oppførsel kommer av oppdragelse, og hvor mye er gener? Jeg synes at barn skal få være barn og både synes og høres, men samtidig oppføre seg fint mot både andre barn og voksne. 

Anonymkode: b5693...bda

[AnonymBruker]

Ikke noe problem å oppdra høflige barn. Bare begynn tidlig. I starten sier du «takk» og «hei» for dem, etterhvert oppmuntrer du dem til å si det selv. Snart blir det automatisk.

Små barn kan læres opp til å sette vekk tallerkenen sin og rydde opp etter lek fra ganske ung alder. Bare vær konsekvente.

Anonymkode: 600bd...c2f

[AnonymBruker]

Når det gjelder frekkhet, utakknemlighet og uselvstendighet så har det ikke med gener å gjøre. 

Anonymkode: 24100...2cd

[AnonymBruker]

Noen av det kan til en viss grad styres og noe ikke. Høflige barn er lett å få til. Kresne barn kan du ikke nødvendigvis gjøre noe med og jeg ser at du faller i den typiske fella og går automatisk ut fra at kresenhet er dårlig oppdragelse. Hva barn og unge interesserer seg for kan du heller ikke styre. Det er helt normalt at de bruker mye tid på PC eller telefon. Det er veldig tydelig ut fra innlegget ditt at du faktisk ikke har barn i det hele tatt og jeg håper du sparer innlegget og leser det om en 10-12 års tid for  gi deg selv en skikkelig god latter. 

Anonymkode: e4dbd...5d9

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i barnehage i 20 år. Barn speiler sine foreldre i en stor grad. Frekke barn har frekke foreldre osv.

Oppdragelse er alt, man er ikke født frekk og ufordragelig.

Kresenhet er vanskeligere, mange barn har en kresen fase i livet.

Å bare være opptatt av mobil osv. Er latskap fra foreldrenes side. De har ikke aktivisert de nok.

Ja, jeg har barn selv.

Anonymkode: f3b9c...6f5

[AnonymBruker]

Usikkerhet og uselvstendighet har en genetisk sode, men oppdragelse/støtte/utfordringer har også betydning.

Det eneste reelle tiltaket mot kresne barn er kanskje å benytte smaksvinduet før barnet er et år. Men å introdusere variert mat, la barna.bidra i matlagingen og ikke raskt tilby noe annet påvirker oppførselen. 

Anonymkode: 3e68c...7fa

[AnonymBruker]

Oppdragelse. Oppdragelse. Oppdragelse. Miljøet blir man jo påvirket av, men tror virkelig ikke man skal skylde dårlig oppførsel på gener. 

 

For øvrig er det mange eksempler på at pedagogens barn er de "verste" siden du nevner at en del av de jobber i skole/barnehage... 

Anonymkode: daafd...f0d

[AnonymBruker]

oppdragelse, men det er ikke kun foreldre som oppdrager. Det er lærere, venner annen familie, foreldrenes venner osv. I stort sett alle mennesker som et barn kommer i kontakt med er med å forme barnet. Og så er det jo bare noen ting som er naturlige hos barn. De har ulike faser, de utvikles og lærer forskjellig, noen kan være kjempehøflige en periode, og så ikke for en periode og så er de greie igjen. Det er det lite man får gjort med. Det er naturlig utvikling. 

Anonymkode: c9dcb...2c8

[AnonymBruker]

Jeg vil si begge deler spiller inn,  oppdragelse mest, men du aner ikke hvor vanskelig oppdragelse er før du står der selv 😉 så tror jeg også at noen barn er lettere å oppdra enn andre. Jeg var ekstremt rolig og snill som barn, min mor sier hun fikk sjokk da de fikk barn nummer to som var helt i andre enden av skalaen: høyt og lav, hørte ikke etter, ødela ting osv. 

Før jeg ble mamma tenkte jeg også at mine barn ikke skulle herje, bråke, osv, men så fikk jeg to barn som ikke har arvet min rolige væremåte, og jeg har møtt meg selv i døra SÅ mange ganger 😅

Anonymkode: c77e9...b40

[AnonymBruker]

Jeg føler vi har gjort veldig mye riktig med tanke på oppdragelse (barn 6 og 7) men barna er veldig forskjellige på de områdene du nevner. Jeg ser hvordan vennene deres er og hvor lett er tar etter de. Mye er sikkert foreldre, men barna er flere timer i hverdagen med andre enn foreldrene som jeg tror spiller veldig rolle. 

Anonymkode: cfd37...1b1

[Uglems]

Din tankegang om oppdragelse + praksis +barnets personlighet =ulik grad av match.