Valp

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger råd . Jeg har to dachser på ett og 7 mnd. De leker fint og trives i hverandres selskap, men noen ganger kan de begynne å yppe mot hverandre skikkelig og bite. Jeg har alltid klart å skille de, men nå har min mor klart å bli bitt 2 ganger. Ene gangen på armen og andre gangen i leggen. Det er valpen på 7 mnd som har bitt begge gangene. Ikke små rifter men så ille at vi måtte til legen. Hun fikk stivkrampe etter første bittet. Så skjedde det igjen. Han bet henne.. Vet ikke hva jeg burde gjøre videre? Burde jeg selge han minste? Er redd for at det bare vil skje igjen  og igjen. Blir også veldig bekymret for neste gang hun eventuelt skal passe de.

Anonymkode: 8b082...817

[AnonymBruker]

Kan være de prøver å finne ut hvem av dem som et sjefen. Hva med og la de få gjort seg ferdig... 

Anonymkode: 35c7d...be0

[AnonymBruker]

En på 1 år og en på 7mnd? Det er altså fem måneder mellom de. Vokste de opp sammen? 

Hunder med mindre enn 6mnd aldersforskjell som vokser opp sammen, kan utvikle noe som heter littermate syndrom. Hunder med littermate syndrom er sterkt knyttet til hverandre, får separasjonsangst av å bli skilt, men vil også jevnlig havne i slosskamper mot hverandre som kan ende med død. Vanligvis vil det ta et par år før man virkelig ser konsekvensene av littermate syndrom, så jeg vil ikke automatisk tro at det er tilfellet her, men det er noe å være obs på. Pass på å ta de med på separate turer, lek og gjør ting med én og én så de begge får egentid med deg og pause fra hverandre. 

Både den på ett år og den på 7mnd går gjennom kjønnsmodning nå. Det er mye hormoner og kjønnsdrifter i spill, i tillegg til at det er løpetidsesong nå på høsten som kan føre til økt stress hos hannhunder.

I hvilke situasjoner begynner de å "yppe"? Er det under lek som eskalerer? Er det ressursforsvar? Er en av de plagsom mot den andre og tar ikke nei som svar?

Det første jeg ville gjort, er å finne en bedre måte å skille de. Helst bør man skille de FØR de begynner å yppe. Om man ikke klarer, av en eller annen grunn, å se at det kommer, så er det bedre å kaste en neve godbiter på de, også legge de i hvert sitt bur med noe å tygge på for å senke stresset. Moren din skal slippe å stikke armene mellom to daschunder.

Med en ny strategi for å skille de så man unngår skade, så tar du kontakt med en atferdskonsulant. En atferdskonsulant vil komme hjem til deg og se på atferden de imellom, sette opp en treningsplan osv osv, og eventuelt hjelpe deg med å bestemme om den minste bør omplasseres eller ikke.

 

 

 

Anonymkode: 3062c...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hei. Jeg trenger råd . Jeg har to dachser på ett og 7 mnd. De leker fint og trives i hverandres selskap, men noen ganger kan de begynne å yppe mot hverandre skikkelig og bite. Jeg har alltid klart å skille de, men nå har min mor klart å bli bitt 2 ganger. Ene gangen på armen og andre gangen i leggen. Det er valpen på 7 mnd som har bitt begge gangene. Ikke små rifter men så ille at vi måtte til legen. Hun fikk stivkrampe etter første bittet. Så skjedde det igjen. Han bet henne.. Vet ikke hva jeg burde gjøre videre? Burde jeg selge han minste? Er redd for at det bare vil skje igjen  og igjen. Blir også veldig bekymret for neste gang hun eventuelt skal passe de.

Anonymkode: 8b082...817

Tenker de er vel nært hverandre i alder og du må være flinkere å skille dem og lære dem og roe ned før de skalerer. Eskaleringen skaper frykt og redde hunder biter. Det er rett og slett ditt ansvar å oppdra dem og ramme dem inn, to "barn" kan ikke få ansvar for det. 

Jo mer du lar dem øve på å sloss, jo flinkere blir dem til nettopp det - så her må du bli flinkere. 

Passer fin mor dem så sett regler for om de skal være sammen. 

Anonymkode: 5d8c8...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

En på 1 år og en på 7mnd? Det er altså fem måneder mellom de. Vokste de opp sammen? 

Hunder med mindre enn 6mnd aldersforskjell som vokser opp sammen, kan utvikle noe som heter littermate syndrom. Hunder med littermate syndrom er sterkt knyttet til hverandre, får separasjonsangst av å bli skilt, men vil også jevnlig havne i slosskamper mot hverandre som kan ende med død. Vanligvis vil det ta et par år før man virkelig ser konsekvensene av littermate syndrom, så jeg vil ikke automatisk tro at det er tilfellet her, men det er noe å være obs på. Pass på å ta de med på separate turer, lek og gjør ting med én og én så de begge får egentid med deg og pause fra hverandre. 

Både den på ett år og den på 7mnd går gjennom kjønnsmodning nå. Det er mye hormoner og kjønnsdrifter i spill, i tillegg til at det er løpetidsesong nå på høsten som kan føre til økt stress hos hannhunder.

I hvilke situasjoner begynner de å "yppe"? Er det under lek som eskalerer? Er det ressursforsvar? Er en av de plagsom mot den andre og tar ikke nei som svar?

Det første jeg ville gjort, er å finne en bedre måte å skille de. Helst bør man skille de FØR de begynner å yppe. Om man ikke klarer, av en eller annen grunn, å se at det kommer, så er det bedre å kaste en neve godbiter på de, også legge de i hvert sitt bur med noe å tygge på for å senke stresset. Moren din skal slippe å stikke armene mellom to daschunder.

Med en ny strategi for å skille de så man unngår skade, så tar du kontakt med en atferdskonsulant. En atferdskonsulant vil komme hjem til deg og se på atferden de imellom, sette opp en treningsplan osv osv, og eventuelt hjelpe deg med å bestemme om den minste bør omplasseres eller ikke.

 

 

 

Anonymkode: 3062c...2c5

Jøss. Tenkt at hunder som får separasjonsangst ved fraskillelse har et syndrom. Det teiteste jeg har hørt. 

Anonymkode: 7d57c...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jøss. Tenkt at hunder som får separasjonsangst ved fraskillelse har et syndrom. Det teiteste jeg har hørt. 

Anonymkode: 7d57c...c2b

Som i Stockholm-syndrom, ikke Downs Syndrom. 

Anonymkode: a7f67...1f3

[AnonymBruker]

Er de av samme kjønn? 
siden de er så tett i alder vil det ikke være så tydelig hvor de er på rangstigen, og de må finne ut av dette, hvis de er av samme kjønn. Jeg er ikke noen ekspert på dette, men jeg har hatt to hunder av ulik kjønn med bare 2 mnd mellom dem. Dette har gått helt fint. I tillegg vet jeg om to søstre som skulle bo sammen, men som måtte skilles fordi de slåss hele tiden, og det ble frykter at de kom til å drepe hverandre. 

Anonymkode: 69890...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jøss. Tenkt at hunder som får separasjonsangst ved fraskillelse har et syndrom. Det teiteste jeg har hørt. 

Anonymkode: 7d57c...c2b

🤦‍♀️

Anonymkode: ba00e...b6a

[Tabris]

Ikke skill dem med å gå ned med hendene, da blir man ofte bitt. Still deg heller mellom dem med beina. 

Men det er viktig her å unngå slike konfrontasjoner. For hver gang de havner i en slik konflikt så er sjansen stor for at forholdet deres i mellom blir dårligere. Det er ikke alle som klarer å finne ut av dominansforholdet seg i mellom, det kan man se med at konfliktene eskalerer og skjer oftere og oftere.

Som andre sier så er hundene dine veldig tett på i alder, noe som kan gjøre det vanskeligere. Skal dette fungere så bør du legge til rette for at det skjer minst mulig konflikter slik at de kan bli trygge på hverandre igjen. 

Men på samme måte som at vi mennesker ikke liker alle andre mennesker så er det også hunder som bare ikke går sammen.

[AnonymBruker]

Hei og takk for alle svar.

De går fint sammen ellers. De sover sammen, leker sammen, ventet på hverandre når vi går turer. Det er kun når lekeslossingen eskalerer at de blir svært aggressive mot hverandre. De har slåss i mitt nærvær men har da ropt med høy stemme "SLUTT" og skilt de med en pute foreksempel og da har de sluttet. Det er to gutter foresten. De pleier å være noen timer alene når jeg er på jobb, og da kan jeg følge med på de via kamera i stua. Da ligger de bare i sofaen og sover.  Det eneste som er veldig ekkelt er at min mor har blitt bitt 2 ganger. Det har skjedd under slåssing og hun har gått imellom dem for å stoppe slåssingen. 

 

Anonymkode: 8b082...817

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hei og takk for alle svar.

De går fint sammen ellers. De sover sammen, leker sammen, ventet på hverandre når vi går turer. Det er kun når lekeslossingen eskalerer at de blir svært aggressive mot hverandre. De har slåss i mitt nærvær men har da ropt med høy stemme "SLUTT" og skilt de med en pute foreksempel og da har de sluttet. Det er to gutter foresten. De pleier å være noen timer alene når jeg er på jobb, og da kan jeg følge med på de via kamera i stua. Da ligger de bare i sofaen og sover.  Det eneste som er veldig ekkelt er at min mor har blitt bitt 2 ganger. Det har skjedd under slåssing og hun har gått imellom dem for å stoppe slåssingen. 

 

Anonymkode: 8b082...817

Det er ikke unormalt at leking eskalerer, spesielt mellom to unge, jevngamle hunder.

At det skjer kun i lek, gjør det jo veldig enkelt å forutse. Da er det ingen sak å unngå at de ender opp med å slåss.

Hunder som er engasjert i sunn lek, vil helt naturlig ta små pauser i leken. Dette gjør de for å roe ned og også sjekke at den andre fortsatt er en ivrig part i leken. 

Unge hunder kan bli alt for gira og revet med. I naturlig tilstand vil den andre hunden ha gått vekk når den andre blir for gira. Den unge hunden lærer da at når den blir alt for opphisset, så avsluttes leken. Dette er vanskelig for hunder som bor i hus, fordi man kan ikke bare gå vekk.

Du har to unge hunder som begge kan bli revet med og bli alt for opphisset til hvor lek bikker over i konflikt. Det er ikke unormalt. Løsningen er at du avbryter leken mellom de FØR det eskalerer. Ikke la de leke lenge om gangen, og følg med. Det er ganske lett å se når én eller begge begynner å bli litt varm i hodet. Rop de til deg og ta et par "sitt, ligg" øvelser så de får fokuset over på noe annet og får en pause fra leken. Legger du inn slike pauser i leken, vil det ikke eskalere til konflikt.

Når de blir eldre, vil de selv klare å stoppe leken for å ta pause. Men, bare så lenge du nå passer på at leken ikke eskalerer. Blir de vant til at lek alltid ender i konflikt, vil de bare gjøre det oftere og oftere. 

At moren din har blitt bitt er ikke rart. Det er noe man må regne med når man stikker hendene mellom to svært oppspilte hunder i konflikt. Enten lærer hun seg hvordan man skal passe på at hundene får pause i leken, eller så bør du ordne med kompostgjerde fra felleskjøpet så hun kan dele opp stua og holde hundene separat mens hun passer de. 

 

Anonymkode: 3062c...2c5

[AnonymBruker]

Er hundene samme med andre voksne, trygge hunder? Min valp lærte mye av å leke med en eldre hund som satte grenser, og sa ifra om hva som var greit og ikke. 

Anonymkode: a7f67...1f3

[AnonymBruker]

Bruk eldre positive (ikke agressive hunder) er gode oppdragere. De setter grenser slik moren deres hadde gjort om hun hadde vært til stede. Min tispe elsker valper og hun markerer feks ved å sette hele kjeften i nakken på de hvis de går over grensen. Ellers kan du gjøre som de andre sier. Bruk et ord som nei,stopp, ol. og still deg opp foran dem. Aldri ned med fingra:)

Anonymkode: c8a3e...402