Barnet savner den gamle skolen sin

[AnonymBruker]

Han er 11 år og byttet skole i vår. 

Årsaken til skolebyttet var at vi skulle flytte til annet skoleområdet, og at han skulle få venner i nytt boområde..

Før vi flyttet var han veldig usikker på om han ønsket å bytte skole.. Men iom han er såpass stor, og barn skal høres allerede ved 7 års alder ved evt skilsmisse og bosted, så ville jeg involvere han i avgjørelsen. 

Først ville han ikke bytte skole, og jeg gjorde alt for å la han fortsette på den gamle skolen. Jeg snakket med læreren, men rektor henviste til nærskoleprinsipoet og sa at han måtte bytte skole om vi flyttet. Jeg snakket med en barnepsykolog som var villig til å skrive en begrunnelse for hvorfor han skulle få bli der han var, og jeg var i dialog med advokat for å ha noe rettslig å også komme til rektor med.. 

Men plutselig sa gutten a det kanskje ville være ok å bytte skole..! Og pga jeg også ville han skulle bli kjent med nye venner, gikk vi all in for dette. 

Han byttet skole, og trivdes! Han ble kjent med flere nye, har hatt kjæreste, har slått opp, fått nye venner spesielt 'en beatevenn, er masse ute med han/ de, har besøk, er på besøk, gamer, har overnatting, og er på overnattingsbesøk... Og jeg trodde virkelig han var glad og lykkelig.. 

Men nå i det siste har han ofte sagt at han savner den gamle skolen. Vennene sine der, læreren, og at han vil bytte tilbake..! Jeg har forklart gjentatte ganger at det ikke går ann å bytte tilbake, men at han fortsatt kan være venner med de fra gammelskolen. Men det holder ikke. Han mener jeg ikke forstår, og tr nesten til tårene..! 

På den gamle skolen var det flere barn. Flere han om gikk med og flere han kunne være sammen med. MEN han ble aldri godt inkludert av dem. Vi bodde langt unna, det var skjeldent de ringte han. Han måtte alltid ringe de, og det var skjeldent det passet for noen av dem. Han hadde og var aldri på overnattingsbesøk hos noen av dem, og han satt mamesr inne og gamet. Noen ganger med de, men veldig ofte alene.. De var ikke bevist slemme mot han, men han falt ofte utenfor pga avstanden.. (Selv om jeg kjørte han til og fra hver gang det passet for de andre..) 

Og nå mener jeg han har det så mye bedre.. Men selv sier han at han ikke har det. Han husker kun de få gangene han hadde det gøy med de, ikke alle de gangene han var ensom og utenfor. 

Men ja han har fått mindre gruppe som han omgås med. Og han er svært så avhengig av den ene bestevennen sin--selv om han er godt mottatt blandt de andre i klassen.. Han har også byttet fotballag, og kjenner få der.. 

Jeg vet at på sikt er det best for han å bo der vi bor nå. At han går på skolen han går på, og at han blir bedre kjent med flere på skolen og på fotballaget.. Men det er så trist å se han så lei seg. 

Jeg føler jeg frarøver han venner, samtidig som jeg også ser at han har det ganske så mye bedre nå enn før.

Har dere noen tips til hvordan hjelpe han? 

Jeg har kjørt han til området der vi bodde før slik at han får spille fotball med de vennene. Jeg har sagt jeg kan kjøre han dit og på besøk. At han kan invitere de hit vi bor nå... Men hver gang han tar initiativ til dette- så passer det ikke for de! (og de få gangene han har møtt de tilfeldig på fotballbanen så lengter han enda mer tilbake..!) 

 

 

 

Anonymkode: 6ac81...498

[AnonymBruker]

Du må bestemme. Han tåler å savne noe, det er helt naturlig. Støtt han i at det er trist, men ta vare på det som er bra på den nye skolen. Du må også tåle at han står i vanskelige følelser uten at det knuser deg helt. 

Anonymkode: e7ca8...177

[AnonymBruker]

Barn vil gjerne ha i pose og sekk, han hadde savnet nye skolen om han byttet tilbake. Du må lære han å stå i følelsene snarere enn å skulle fikse alt for han hele tiden. 

Anonymkode: 44664...6b7

[GammelKaktus]

Jeg hadde ikke byttet skole igjen, tror han romantiserer det, ofte husker man jo ting i et bedre lys enn hva det var og du sier jo og at det ikke virker som om de gamle vennene har så mye tid til han. Hadde heller lagt meg på tilbudssiden om han ønsker kontakt med gamle venner men holdt meg til valget om skole.

Og som de andre sier så må han tåle følelser som ikke utelukkende er positive og, det er jo en del av livet og lærdom det og.