Gå til innhold

Hvorfor hører vi ingenting om barna som slår, truer og mobber?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Leser så mange artikler om barn som blir slått, truet, mobbet - vi leser om hvordan barnas liv ødelegges fullstendig, skolegangen deres er preget av traumer for livet. I ene artikkelen står det "en dag ble barnet truet med kniv" - på skolen! Hvor er tiltakene og alle mappene på de barna som ødelegger andres liv på denne måten? Hvor er møtene? Hvor er foreldrene? De setter inn ekstra ressurser for å beskytte det ENE BARNET Som blir ødelagt? Hvorfor blir ikke barna som gjør dette mot barnet heller fotfulgt hele dagen for å hindra at de gjør dette?

Hvor er tiltakene for å HINDRE istedenfor alle tiltakene for å beskytte?

Anonymkode: 382f2...98d

  • Liker 5
  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du tror ikke det gjøres tiltak? 
det gjøres det i aller høyeste grad, men man har taushetsplikt og kan derfor ikke si hva som gjørws

Anonymkode: 6cce1...f7d

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Leser så mange artikler om barn som blir slått, truet, mobbet - vi leser om hvordan barnas liv ødelegges fullstendig, skolegangen deres er preget av traumer for livet. I ene artikkelen står det "en dag ble barnet truet med kniv" - på skolen! Hvor er tiltakene og alle mappene på de barna som ødelegger andres liv på denne måten? Hvor er møtene? Hvor er foreldrene? De setter inn ekstra ressurser for å beskytte det ENE BARNET Som blir ødelagt? Hvorfor blir ikke barna som gjør dette mot barnet heller fotfulgt hele dagen for å hindra at de gjør dette?

Hvor er tiltakene for å HINDRE istedenfor alle tiltakene for å beskytte?

Anonymkode: 382f2...98d

Tiltakene, planene og oppfølgingen er selvsagt ikke i mediene ihvertfall. Tror du virkelig at «alt» er offentlig? Og at da det du ikke ser, ikke skjer?

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Til spørsmålet ditt. Det hadde vært vanskelig å skrive en artikkel om dette temaet uten å finne noen intervjuobjekter. Hvilke foreldre til barn som mobber ville stillt opp? Skoler og lærere kan ikke gi informasjon uten at det strider mot taushetsplikten. Det hadde blitt en veldig generell  og kjedelig artikkel.

  • Nyttig 1
Skrevet

Tror nok ingen vil stå frem som mobber i media. Men du har jo litt rett, da. Det er som oftest ofrene som får en plan på seg. Det burde jo gå på mobberen eller klassemiljøet/ skolemiljøet. 

Anonymkode: 1813b...652

Skrevet
ms. Perfect skrev (2 timer siden):

Tiltakene, planene og oppfølgingen er selvsagt ikke i mediene ihvertfall. Tror du virkelig at «alt» er offentlig? Og at da det du ikke ser, ikke skjer?

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du tror ikke det gjøres tiltak? 
det gjøres det i aller høyeste grad, men man har taushetsplikt og kan derfor ikke si hva som gjørws

Anonymkode: 6cce1...f7d

 

Pipaluk skrev (2 timer siden):

Til spørsmålet ditt. Det hadde vært vanskelig å skrive en artikkel om dette temaet uten å finne noen intervjuobjekter. Hvilke foreldre til barn som mobber ville stillt opp? Skoler og lærere kan ikke gi informasjon uten at det strider mot taushetsplikten. Det hadde blitt en veldig generell  og kjedelig artikkel.

Poenget er at barna beskrives som et subjekt med et passivt objekt. På samme måte som "vold mot kvinner" og ikke "menns vold mot kvinner". Det løfter ikke debatten om at BARN i dag har et problem med grov vold mot andre.

Anonymkode: 382f2...98d

  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Leser så mange artikler om barn som blir slått, truet, mobbet - vi leser om hvordan barnas liv ødelegges fullstendig, skolegangen deres er preget av traumer for livet. I ene artikkelen står det "en dag ble barnet truet med kniv" - på skolen! Hvor er tiltakene og alle mappene på de barna som ødelegger andres liv på denne måten? Hvor er møtene? Hvor er foreldrene? De setter inn ekstra ressurser for å beskytte det ENE BARNET Som blir ødelagt? Hvorfor blir ikke barna som gjør dette mot barnet heller fotfulgt hele dagen for å hindra at de gjør dette?

Hvor er tiltakene for å HINDRE istedenfor alle tiltakene for å beskytte?

Anonymkode: 382f2...98d

Ikke følge kg så kan mobbere bare få lov til å holde på,for de er jo tross alt bare barn.

Anonymkode: 396c2...f07

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Leser så mange artikler om barn som blir slått, truet, mobbet - vi leser om hvordan barnas liv ødelegges fullstendig, skolegangen deres er preget av traumer for livet. I ene artikkelen står det "en dag ble barnet truet med kniv" - på skolen! Hvor er tiltakene og alle mappene på de barna som ødelegger andres liv på denne måten? Hvor er møtene? Hvor er foreldrene? De setter inn ekstra ressurser for å beskytte det ENE BARNET Som blir ødelagt? Hvorfor blir ikke barna som gjør dette mot barnet heller fotfulgt hele dagen for å hindra at de gjør dette?

Hvor er tiltakene for å HINDRE istedenfor alle tiltakene for å beskytte?

Anonymkode: 382f2...98d

Her er noen:  https://www.utdanningsnytt.no/juss-straffeloven-trusler/18-saker-for-tingrettene-pa-fem-ar/375926

Skrevet

Så må man rett og slett ta innover seg at alle barn som mener seg mobbet ikke nødvendigvis blir det. Jeg gikk i klasse med en på ungdomsskolen som mente hun ble mobbet, klagde over det hjemme, foreldre snakket med skolen og det ble satt inn tiltak i form av at vi hadde masse klasseundervisning om inkludering og vennskap, lærerne var ute i friminuttet for å passe på, hun fikk velge hvem hun ville sitte med i klasserommet ect. Likevel mente hun at hun ble mobbet, og utpekte et par av oss (deriblandt meg) som en av hovedmobberne. Jeg visste det hun sa ikke var sant, hun fant på ting og det var ingen sammenheng i det. Likevel ble jeg ikke trodd, ble kjeftet på at mine foreldre og lærerne og fikk beskjed om å skjerpe meg. Hun fortsatt å klage, men lærerne observerte ingenting, og de fleste av oss unngikk henne til slutt fordi vi visste hun løy. Så påstod hun en dag at vi hadde mobbet henne på vei til skolen, problemet var bare at hun tok buss fra sør i byen til et stopp 50 meter fra skoleplassen, mens jeg gikk sammen med to venninner fra nord, og den eneste felles veien var de siste tre meterne før vi gikk inn døren. Det var altså helt umulig for meg å ha gjort alt hun påstod på skoleveien. Hun ble altså tatt i løgn, jeg fikk ingen unnskyldning fra noen, og det endte med at hun byttet skole. Offisielt ble hun mobbet vekk, men sannheten er at hun løy på seg mobbing, og måtte flytte fordi hun ble tatt. Hvor mange som ikke blir tatt kan man jo bare lure på, men jeg tipper det er en hel del. Så kan man plusse på de som mangler sosial kompetanse og derfor ikke kommer overens med andre (jeg hadde to av de i paralellklassen på barneskolen), de som er så utagerende at andre blir redd, og de som kaller alt som ikke går deres vei for mobbing. 

Noen barn blir nok reelt mobbet og har det helt forferdelig, men det er sjelden så sort/hvitt som det blir fremstilt i media. Det være sagt så syns jeg en del foreldre til disse mobberne også mangler  helt ryggrad. Hvorfor lar man et barn gå på skolen i flere ÅR om de blir truet og slått? Hvorfor i all verden bytter man ikke skole? Tipper de neppe hadde gått på jobb selv i årevis om de ble utsatt for vold. Folk vil ikke gi opp drømmeboligen for å bytte skolekrets, men de kan ødelegge hele livet til barnet sitt fordi de MÅ HA den villaen i akkurat DET strøket. Da er det vel ikke så farlig med mobbingen heller. 

Anonymkode: a1e55...ef7

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så må man rett og slett ta innover seg at alle barn som mener seg mobbet ikke nødvendigvis blir det. Jeg gikk i klasse med en på ungdomsskolen som mente hun ble mobbet, klagde over det hjemme, foreldre snakket med skolen og det ble satt inn tiltak i form av at vi hadde masse klasseundervisning om inkludering og vennskap, lærerne var ute i friminuttet for å passe på, hun fikk velge hvem hun ville sitte med i klasserommet ect. Likevel mente hun at hun ble mobbet, og utpekte et par av oss (deriblandt meg) som en av hovedmobberne. Jeg visste det hun sa ikke var sant, hun fant på ting og det var ingen sammenheng i det. Likevel ble jeg ikke trodd, ble kjeftet på at mine foreldre og lærerne og fikk beskjed om å skjerpe meg. Hun fortsatt å klage, men lærerne observerte ingenting, og de fleste av oss unngikk henne til slutt fordi vi visste hun løy. Så påstod hun en dag at vi hadde mobbet henne på vei til skolen, problemet var bare at hun tok buss fra sør i byen til et stopp 50 meter fra skoleplassen, mens jeg gikk sammen med to venninner fra nord, og den eneste felles veien var de siste tre meterne før vi gikk inn døren. Det var altså helt umulig for meg å ha gjort alt hun påstod på skoleveien. Hun ble altså tatt i løgn, jeg fikk ingen unnskyldning fra noen, og det endte med at hun byttet skole. Offisielt ble hun mobbet vekk, men sannheten er at hun løy på seg mobbing, og måtte flytte fordi hun ble tatt. Hvor mange som ikke blir tatt kan man jo bare lure på, men jeg tipper det er en hel del. Så kan man plusse på de som mangler sosial kompetanse og derfor ikke kommer overens med andre (jeg hadde to av de i paralellklassen på barneskolen), de som er så utagerende at andre blir redd, og de som kaller alt som ikke går deres vei for mobbing. 

Noen barn blir nok reelt mobbet og har det helt forferdelig, men det er sjelden så sort/hvitt som det blir fremstilt i media. Det være sagt så syns jeg en del foreldre til disse mobberne også mangler  helt ryggrad. Hvorfor lar man et barn gå på skolen i flere ÅR om de blir truet og slått? Hvorfor i all verden bytter man ikke skole? Tipper de neppe hadde gått på jobb selv i årevis om de ble utsatt for vold. Folk vil ikke gi opp drømmeboligen for å bytte skolekrets, men de kan ødelegge hele livet til barnet sitt fordi de MÅ HA den villaen i akkurat DET strøket. Da er det vel ikke så farlig med mobbingen heller. 

Anonymkode: a1e55...ef7

Sa noen victim blaming?

Anonymkode: 396c2...f07

  • Liker 3
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Så må man rett og slett ta innover seg at alle barn som mener seg mobbet ikke nødvendigvis blir det. Jeg gikk i klasse med en på ungdomsskolen som mente hun ble mobbet, klagde over det hjemme, foreldre snakket med skolen og det ble satt inn tiltak i form av at vi hadde masse klasseundervisning om inkludering og vennskap, lærerne var ute i friminuttet for å passe på, hun fikk velge hvem hun ville sitte med i klasserommet ect. Likevel mente hun at hun ble mobbet, og utpekte et par av oss (deriblandt meg) som en av hovedmobberne. Jeg visste det hun sa ikke var sant, hun fant på ting og det var ingen sammenheng i det. Likevel ble jeg ikke trodd, ble kjeftet på at mine foreldre og lærerne og fikk beskjed om å skjerpe meg. Hun fortsatt å klage, men lærerne observerte ingenting, og de fleste av oss unngikk henne til slutt fordi vi visste hun løy. Så påstod hun en dag at vi hadde mobbet henne på vei til skolen, problemet var bare at hun tok buss fra sør i byen til et stopp 50 meter fra skoleplassen, mens jeg gikk sammen med to venninner fra nord, og den eneste felles veien var de siste tre meterne før vi gikk inn døren. Det var altså helt umulig for meg å ha gjort alt hun påstod på skoleveien. Hun ble altså tatt i løgn, jeg fikk ingen unnskyldning fra noen, og det endte med at hun byttet skole. Offisielt ble hun mobbet vekk, men sannheten er at hun løy på seg mobbing, og måtte flytte fordi hun ble tatt. Hvor mange som ikke blir tatt kan man jo bare lure på, men jeg tipper det er en hel del. Så kan man plusse på de som mangler sosial kompetanse og derfor ikke kommer overens med andre (jeg hadde to av de i paralellklassen på barneskolen), de som er så utagerende at andre blir redd, og de som kaller alt som ikke går deres vei for mobbing. 

Noen barn blir nok reelt mobbet og har det helt forferdelig, men det er sjelden så sort/hvitt som det blir fremstilt i media. Det være sagt så syns jeg en del foreldre til disse mobberne også mangler  helt ryggrad. Hvorfor lar man et barn gå på skolen i flere ÅR om de blir truet og slått? Hvorfor i all verden bytter man ikke skole? Tipper de neppe hadde gått på jobb selv i årevis om de ble utsatt for vold. Folk vil ikke gi opp drømmeboligen for å bytte skolekrets, men de kan ødelegge hele livet til barnet sitt fordi de MÅ HA den villaen i akkurat DET strøket. Da er det vel ikke så farlig med mobbingen heller. 

Anonymkode: a1e55...ef7

Skjønner hvorfor barn blir mobbet, med de holdningene du har. Det å rive opp ALT barn kjenner til kan være ganske tøft. Og mange lever med håpet. Skal en familie flytte fra familie, venner, nettverk, stabil arbeidssituasjon fordi de barna MÅ banke opp noen? fordi skolen ALDRI klarer å stoppe dette?

Anonymkode: 382f2...98d

  • Hjerte 2
Skrevet

Mobberne må tas vare på og dulles med vettu.

Ofrene er det ikke så farlig med.

Samme som med kriminalitet.

🤢🤮

Anonymkode: 7e2c8...e31

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sa noen victim blaming?

Anonymkode: 396c2...f07

Man må innse at ting ikke alltid er slik "offeret" fremstiller det. I mitt tilfelle var det en ensom jente som var sjalu på oss som hadde noen å gå med til og fra skolen og vennskapene det ga, men det gir henne ingen rett til å lyge om mobbing. Hadde hun ikke drete på draget kunne det fått alvorlige konsekvenser for oss andre med de falske beskyldningene. I voksen alder har jeg kolleger som mener "alle andre" får mye mer goodwill fra sjefen, at de alltid må gjøre de kjipe tingene, at alle andre får de gøy oppgavene/de gode kontoret/det beste prosjektet ect, men det stemmer aldri. Noen er bare grunnleggende misfornøyd, og når man ber dem finne seg en ny jobb hvis ting er så fælt, så er det plutselig ikke så fælt likevel.   

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner hvorfor barn blir mobbet, med de holdningene du har. Det å rive opp ALT barn kjenner til kan være ganske tøft. Og mange lever med håpet. Skal en familie flytte fra familie, venner, nettverk, stabil arbeidssituasjon fordi de barna MÅ banke opp noen? fordi skolen ALDRI klarer å stoppe dette?

Anonymkode: 382f2...98d

Man trenger ikke rive opp alt, flytte fra alle og bytte jobb. Man kan faktisk kontakte kommunene og be om å få barnet på en annen skole i samme kommune, man kan la barnet gå på privatskole, eller man kan flytte til en annen skolekrets, som i de fleste kommuner er snakk om alt fra ti meter til noen km. da kan familie, venner, arbeidssituasjon ect fremdeles være som det er, men baret kan få det bedre. Hvis det likevel er viktigst å beholde akkurat DET huset man bor i, så er kanskje ikke situasjonene så ille. Flytting betyr ikke å dra fra Arendal til Ålesund. 

Anonymkode: a1e55...ef7

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så må man rett og slett ta innover seg at alle barn som mener seg mobbet ikke nødvendigvis blir det. Jeg gikk i klasse med en på ungdomsskolen som mente hun ble mobbet, klagde over det hjemme, foreldre snakket med skolen og det ble satt inn tiltak i form av at vi hadde masse klasseundervisning om inkludering og vennskap, lærerne var ute i friminuttet for å passe på, hun fikk velge hvem hun ville sitte med i klasserommet ect. Likevel mente hun at hun ble mobbet, og utpekte et par av oss (deriblandt meg) som en av hovedmobberne. Jeg visste det hun sa ikke var sant, hun fant på ting og det var ingen sammenheng i det. Likevel ble jeg ikke trodd, ble kjeftet på at mine foreldre og lærerne og fikk beskjed om å skjerpe meg. Hun fortsatt å klage, men lærerne observerte ingenting, og de fleste av oss unngikk henne til slutt fordi vi visste hun løy. Så påstod hun en dag at vi hadde mobbet henne på vei til skolen, problemet var bare at hun tok buss fra sør i byen til et stopp 50 meter fra skoleplassen, mens jeg gikk sammen med to venninner fra nord, og den eneste felles veien var de siste tre meterne før vi gikk inn døren. Det var altså helt umulig for meg å ha gjort alt hun påstod på skoleveien. Hun ble altså tatt i løgn, jeg fikk ingen unnskyldning fra noen, og det endte med at hun byttet skole. Offisielt ble hun mobbet vekk, men sannheten er at hun løy på seg mobbing, og måtte flytte fordi hun ble tatt. Hvor mange som ikke blir tatt kan man jo bare lure på, men jeg tipper det er en hel del. Så kan man plusse på de som mangler sosial kompetanse og derfor ikke kommer overens med andre (jeg hadde to av de i paralellklassen på barneskolen), de som er så utagerende at andre blir redd, og de som kaller alt som ikke går deres vei for mobbing. 

Noen barn blir nok reelt mobbet og har det helt forferdelig, men det er sjelden så sort/hvitt som det blir fremstilt i media. Det være sagt så syns jeg en del foreldre til disse mobberne også mangler  helt ryggrad. Hvorfor lar man et barn gå på skolen i flere ÅR om de blir truet og slått? Hvorfor i all verden bytter man ikke skole? Tipper de neppe hadde gått på jobb selv i årevis om de ble utsatt for vold. Folk vil ikke gi opp drømmeboligen for å bytte skolekrets, men de kan ødelegge hele livet til barnet sitt fordi de MÅ HA den villaen i akkurat DET strøket. Da er det vel ikke så farlig med mobbingen heller. 

Anonymkode: a1e55...ef7

Jeg har også opplevd det samme, noen fremstiller seg så til de grader som offer når de heller setter seg selv utenfor med løgn eller rigiditet og skylder på at andre holder de utenfor - de vil ikke det «offeret» vil, og da mobbr/utestenger de.  (jeg hadde flere sånne på skolen og barna har en slik kusine og datteren har ei i klassen.  

Det er også utagerende barn og de som tar på seg rollen som motvekt mot den som utagerer blir beskyldt for mobbing.

Ja, det er mye stygg mobbing, men også altfor mange saker med for sarte/for rigide barn som ikke klarer å tilpasse seg og bruker ressurser som kunne blitt brukt på «ordentlige» saker.  

Ja, «victim shaming» er flere grad på sin plass, for det er mye dårlig sosial kompetanse blant barn.

Anonymkode: b1e0c...f39

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mobberne må tas vare på og dulles med vettu.

Ofrene er det ikke så farlig med.

Samme som med kriminalitet.

🤢🤮

Anonymkode: 7e2c8...e31

Min erfaring er at mobbere har blitt mobbet selv og derfor trykker ned andre for selv å føle seg bra.. så verden er ikke svart/ hvitt.. offer&utøver kan ofte være samme person..

Anonymkode: e3c8e...285

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Man må innse at ting ikke alltid er slik "offeret" fremstiller det. I mitt tilfelle var det en ensom jente som var sjalu på oss som hadde noen å gå med til og fra skolen og vennskapene det ga, men det gir henne ingen rett til å lyge om mobbing. Hadde hun ikke drete på draget kunne det fått alvorlige konsekvenser for oss andre med de falske beskyldningene. I voksen alder har jeg kolleger som mener "alle andre" får mye mer goodwill fra sjefen, at de alltid må gjøre de kjipe tingene, at alle andre får de gøy oppgavene/de gode kontoret/det beste prosjektet ect, men det stemmer aldri. Noen er bare grunnleggende misfornøyd, og når man ber dem finne seg en ny jobb hvis ting er så fælt, så er det plutselig ikke så fælt likevel.   

Man trenger ikke rive opp alt, flytte fra alle og bytte jobb. Man kan faktisk kontakte kommunene og be om å få barnet på en annen skole i samme kommune, man kan la barnet gå på privatskole, eller man kan flytte til en annen skolekrets, som i de fleste kommuner er snakk om alt fra ti meter til noen km. da kan familie, venner, arbeidssituasjon ect fremdeles være som det er, men baret kan få det bedre. Hvis det likevel er viktigst å beholde akkurat DET huset man bor i, så er kanskje ikke situasjonene så ille. Flytting betyr ikke å dra fra Arendal til Ålesund. 

Anonymkode: a1e55...ef7

Tror du VIRKELIG at det er huset som betyr noe?? DU snakker om folks hjem! Utrolig uempatisk. Jeg hører jo måten du beskriver din situasjon på at barnet følte seg utestengt. Håper du aldri får barn.

Anonymkode: 382f2...98d

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er at mobbere har blitt mobbet selv og derfor trykker ned andre for selv å føle seg bra.. så verden er ikke svart/ hvitt.. offer&utøver kan ofte være samme person..

Anonymkode: e3c8e...285

Mobberne har ofte shitty foreldre.

Anonymkode: 382f2...98d

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

for det er mye dårlig sosial kompetanse blant barn

Dette er det sykeste jeg har lest.

Anonymkode: 382f2...98d

  • Liker 1
Skrevet

Har en datter som har blitt mobbet av en medelev i flere år. Barnet som mobber er "beryktet". Likevel er det vi som sitter på møter med barnet vårt. Vi har flere ganger spurt hvorfor det ikke er barnet som mobber som blir kalt inn på møter, for det trenger tydeligvis hjelp..

Anonymkode: d329d...076

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...