Kan gifte menn ha bestevenninne?

[Gjest I villrede]

Jeg har en kollega som jeg liker veldig godt. Vi jobber i samme firma, er på forretningsreiser sammen og har til tider også en del uformell kontakt, det vil si telefonsamtaler, middag og kafébesøk. Vi er godt voksne (40) og har alltid hatt utrolig god kjemi.

Han er en ordentlig "godgutt", en venn som jeg har blitt veldig glad i i årenes løp. En sånn en som jeg vet at jeg kan gå til uten å bli ledd av når jeg er lei meg, eller som er der når jeg trenger et godt råd. De samme tilbakemeldingene gir han meg også, og sier at han trives veldig godt sammen med meg.

Så til poenget :o

Han er gift... Er det normalt at gifte menn har "bestevenninner" på denne måten, eller vil han noe mer?

Jeg synes han er fryktelig søt og en venn som jeg nødig vil miste, men jeg tenker jo også som så at jeg vel neppe hadde likt situasjonen hvis jeg var kona hans. Er dessuten redd for at dette på sikt kan føre til noe smertefullt for oss begge. Litt kinkig dette her...

Hilsen meg =)

[Leo]

Er gift og har en bestevenn som også er det. VI har ingen problemer med det, men hans kone har desverre det. Har kjent ham i 15 år og han var min forlover da jeg giftet meg. Det er absolutt ingen grunn til sjalusi og hun blir alltid invitert.

Enden på visa er at vi er venner i "skjul" (Hr. Leo og øvrig familie kjenner ham godt og har ingen problemer med det), så han er titt og ofte på besøk når hun f.eks. er bortreist.

Svaret er at JA, det er fullt mulig for en gift mann å ha en bestevenninne, men jeg er ikke sikker på om "koner" alltid forstår situasjonen.

Mvh

LEo

[Kristian (71)]

Har kona hans noe å frykte? Ønsker du innerst inne noe mer en vennskap fra han?

Har han noen gang antydet at han ønsker noe mer enn vennskap med deg? Eller kan det være at han rett og slett har funnet en god venn?

Etter min mening må det være lov å ha venner av det motsatte kjønn, selv når man er gift. Problemet er vel når/om dette vennskapet holdes hemmelig for den andre parten, det er da mistenksomheten og frykten for mulige konsekvenser dukker opp.

Jeg har noen gode venninner i dag, og om jeg skulle treffe "drømme jenta" ønsker jeg selvsagt å beholde disse veninnene for det, men jeg syns da dama mi fortjener å vite om dette, og aller helst at de to kan omgås som venner de også. De burde ikke bety noe som helst for forholdet/ekteskapet om venninnen min er singel eller i selv er i et parforhold, selv om jeg vet at noen ville funnet det mye mer betryggende.

Er man åpen om venneforholdet bør det altså etter mitt syn være fult mulig med venner av det motsatte kjønn.

[Leo]

OBS! Avsporing! Vi er åpne om vennskapet vårt i alle sammenhenger bortsett fra overfor hans kone, som velger å late som om jeg (Og hr. Leo) ikke eksisterer.

[tøbba]

Så dere lurer henne alle sammen ?

[monja]

Jeg har også en bestevenn med kone og barn.....Vi er bare gode venner og vi kan snakke om alt når vi treffes. Vi går også sammen på byen og kan ha det skikkelig kuult. Tror kona hans hadde et litt anstrengt forhold til det i starten, men nå har det gått bedre og bedre...Vi er heldigvis ikke i den situasjonen at vi må "gjemme oss", men jeg forstår at de som er det kan ha det vanskelig. Jeg hadde ikke takla det om jeg måtte gjemme meg med han. Selv bryr jeg meg ikke om at min sambo har en kvinnelig bestevenn heller.

[Gjest Brunhilde]

Jeg har en bestevenn som er mann - vi holder sammen "i tykt og tynt" - og de vi har vært sammen med evt. bodd sammen med har forholdt seg helt greit til dette. Vennskap er da ikke kjønnsbestemt det også, eller er det?!?!?

[Gjest Anonymous]

La oss si at du som venninne trenger en skulder å "gråte" på når du er nedfor.... Da kan hans trøst og forståelse vekke varme gode følelser som går litt lenger enn vennskap. Nå er nå vi forskjellige, menn og og kvinner, og da kan slike ting skje. Vær forsiktig. Tror personlig at de fleste konene rundt omkring som opplever dette, ville følt seg litt usikker. Hvis dere er venner, hvorfor kan ikke du bli bedre kjent med kona hans da? Slik at hun også lærer deg å kjenne..... Bare et tips..

Hilsen mann (som synes at mine venner er konas venner)

[Gjest Brunhilde]

La oss si at du som venninne trenger en skulder å "gråte" på når du er nedfor.... Da kan hans trøst og forståelse vekke varme gode følelser som går litt lenger enn vennskap.

Nei, nei og atter nei. Jeg er så uening, venneskap er vennskap - forhold er forhold. Dessuten tror jeg vennskap på tvers av kjønn ofte bygger nettopp på det at man har varme, trygge, ikke-seksuelle følelser for hverandre. Jeg har grått på skuldren til vennen min mer enn en gang uten at det har (eller vil få) konsekvenser som du antyder. Men - hva sier man ikke? På seg selv kjenner man andre.....? Nå er vi forskjellige, som du selv sier, og godt er det - og vennskapene mine vil jeg ha i fred og pleie uten lumske hentydninger fra omverdenen!

[Gjest Anonymous]

Tro hva du vil og men hva du vil. PostIt.

Sånn er nå engang hverdagen. Der er mange vennskap som blir ødelagt p.g.a. dette. Se andre tråder.....

[Gjest Jen.]

Mannen min har mange gode venninner, og jeg har ingen problem med det. Han er en slik person som er lett å snakke med og betro seg til, og mange av disse venninnene pleier å komme til han når de trenger råd om menn og slikt. Det har vært en del gråting på skulderen, men det er helt OK, og har aldri opplevd det som en trussel. Han sier at han aldri tenker på dem som annent enn venner. Han har kjent dem så lenge (mange lenger en han har kjent meg) at hadde det vært noe mer hadde han visst det for lenge siden. Noen av de er i forhold, andre er single. Jeg kjenner ikke alle like godt, på samme måte som jeg ikke kjenner alle kompisene hans like godt heller. Men det er fordi jeg ikke føler jeg har så mye tilfelles med alle av de. Likevel må da han få ha de vennene han selv vil.

Jeg har hatt en god venn som var mann en gang. Det er flere år siden og jeg bodde et annent sted, så vi har mistet kontakten nå. Der var det litt sjalusi fra kjæresten hans inn i bildet, men det var aldri snakk om noe annent enn vennskap. Etter at jeg ble kjent med henne, gikk det helt greit.

Så jeg mener JA det går godt an, men samtidig må man jo først og fremst ta hensyn til partneren og deres følelser. Er enig med Kristian i at når det skjules virker det litt muffens.

Det jeg reagerte litt på var at du var redd for at dette kunne føre til noe "smertefullt", som du sa. Betyr dette at du føler det er noe mer enn vennskap i lufta? I så fall bør du vel trå litt varsomt fram.

[Gjest Diva]

Hmmm.....

Jeg synes det er helt greit om sambo har kvinnelige venner.

Men hvis han hadde dratt på by`n med hun / de uten meg hadde jeg nok blitt, tja ,- vel .... om ikke sjalu, så ihvertfall sint og lei meg. Synes ikke det er riktig for meg i allefall. Hvis dette er relativt ofte, ville jeg ihvertfall reagert. Å dra en gjeng på by`n eller på kino eller spise middag eller lunsj, ville vært lettere å fordøye, hvis det hadde vært kamerater / venner OG venninner. Hadde det vært med en venninne, hadde det vært litt merkelig. Men det er kanskje mest fordi jeg har mest jentevenner og han har mest guttevenner, da. Vi er stort sett flinke til å finne på ting SAMMEN.

Jeg synes det er viktig at vennene mine får hilse på sambo og vennene hans hilse på meg. Hadde nok ikke likt at min partner hadde hatt en "skjult" venn.

: )

[Gjest I villrede]

Ja... *tenke-tenke* Jeg føler vel egentlig at det er noe mer i lufta, magefølelsen min sier så.

Det er noe med måten oppmerksomheten blir gitt på. Akkurat som han glemmer alle andre rundt oss - gjerne i timer av gangen - og at det bare er meg der.

Det har blitt mer og mer i årenes løp. Og for all del, jeg liker det jo siden jeg føler meg veldig vel sammen med han. Det er jo positiv oppmerksomhet.

Skjønner? * tenke litt til*

Det er vel egnetlig derfor jeg skrev dette innlegget, for jeg vet ikke helt hva som skjer. Eller er det bare jeg som bør slutte å tenke på slikt?

[Kristian (71)]

Med tanke på ditt siste inlegg virker det som om du skrev hovedinnlegget med håp om å få som svar at en gift mann ikke kan ha en kvinnelig venn uten at det ligger noe mer bak hans tanker.

Som flere her har bekreftet er det altså fullt mulig å kun ha et vennskap med det motsatte kjønn selv om man er gift.

Hva din venn tenker kan ingen her gi svaret på, det må du spørre han om dersom du ønsker at dette skal utvikle seg til noe mer enn vennskap mellom dere.

Men jeg håper virkelig at dette ikke ender i at dere blir elskere og har et forhold bak ryggen på hans kone. Du sier jo selv at du ville mislikt situasjonen slik den er nå om du var hans kone. La henne da for all del slippe å finne ut at hennes mann er utro ved at du krever at han avslutter sitt ekteskap først dersom det vennskapet utvikler seg til noe mer og det blir dere to for fremitden.

[Bettie]

Mannen min har hatt gode venninner i alle år, og det har ikke plaget meg.

Jeg vet jo at han kommuniserer godt med kvinner, at han trives bedre i deres enn i mange menns selskap.

Det har også hendt at han har vært ute med en venninne på byen.

Og nei - jeg leter ikke etter tegn på utroskap, og jo - jeg ville sett dem raskt hvis de fantes. (er ikke synsk, men er en dame med mangslungen erfaring) Og jo, jeg kan bli sjalu - med det er ikke på venninnene til mannen min, det er der hvor kvinnene vil ha noe mer enn vennskap.

[Gjest I villrede]

Takk for fine innspill alle sammen. Jeg skal ta dem med meg videre.

Og for all del: Det er ikke noe mål fra min side å skape hverken utroskap eller splitt av ekteskap. Jeg har alltid hatt sterke meninger om "slikt", og vil gjerne ta dem med med videre i livet også.

Jeg er muligens bare inne i en sånn "tenkeperiode". Tankene fikk liksom bein å gå på etter å ha lest en del av de andre innleggene her inne. Kanskje fantasien min har løpt altfor løpsk, bare

Noen løse enkeltopplevelser begynte å surre i hodet mitt, med påfølgende spørsmål til meg selv som "hva mente han med det" og "lå det en dobbelt mening der". Typisk oss jenter, er det ikke?

Uansett, jeg setter umåtelig pris på gode venner, noen å stole på og være glad i. Uansett kjønn. Venner vil jeg ikke miste for alt i verden!