Samboer ..

[Gjest Karli]

Tråd slettes

Endret 11. oktober 2023 av Karli

[snurk]

Dette høres forferdelig slitsomt ut. Jeg tenker at enten må dere i terapi sammen eller så går dere hver til sitt. Slik kan man ikke ha det, og spesielt ikke med et lite barn oppi det hele 🥺

[AnonymBruker]

Skiv tydelige lister over ALLE oppgaver som skal gjøres, og fordel oppgavene mellom dere. Enten på papir, på tavle på veggen, eller på app. Bruk tid på å bli enige om hvem som skal ta ansvar for hvilke oppgaver, og sett en frist for når oppgaven skal være utført. Ha gjerne faste dager for faste oppgaver. F.eks. at du har snavret for å tømme lofilteret hver onsdag og søndag innen klokken 20.00. Han har ansvar for å kjøpe bleier, og skal sørge for at det til enhver tid er minst én uåpnet bleiepakke hjemme. 

Anonymkode: 308c3...9aa

[AnonymBruker]

La han ta seg av barnet og huset i 24 timer. Kanskje, bare kanskje ser han hvor mye det er å gjøre.

Anonymkode: 2d5f1...177

[AnonymBruker]

Har han hatt pappa permisjon alene enda? 

Anonymkode: 41e46...7aa

[AnonymBruker]

Dersom en mor hadde utvist slik adferd ville man nevnt det åpenbare - depresjon etter fødsel. 
 

Menn er likeverdige mennesker. De har like stor sjanse som mor til å få depresjon etter livsomveltende hendelser. Hvorfor har ingen brydd seg nok om denne mannen til å si «han behøver hjelp»? Depresjon gjør folk - absolutt alle folk - til usympatiske idioter. Dersom vi som samfunn synes det er helt ok at mor blir en idiot og responderer med «la oss gi henne bistand» heller enn «forlat henne og ta med barnet» (som for barnet der og da er beste løsning)? Da må vi utvise far samme generøsitet. 

Skaff mannen psykologhjelp. Nå. Og dere rundt han: når noen endrer adferd raskt er det - alltid - en sak for moderne medisin. Det er aldri en sak for kg.

Anonymkode: 97d44...da2

[Gjest Karli]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

La han ta seg av barnet og huset i 24 timer. Kanskje, bare kanskje ser han hvor mye det er å gjøre.

Anonymkode: 2d5f1...177

Ja. Og de 2 pausene jeg får når barnet sover, de må jeg nesten bruke til å hvile litt for å kunne la tankene flyte fritt. Med barnet må jeg være på hele tiden. Jeg tror ikke mannen min evner å forstå det. Jeg spurte han om han gledet seg til pappaperm, og da sa han at det skulle bli godt å drive dank, så skulle jeg få holde på som et pisket skinn selv. 

 

[Gjest Karli]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dersom en mor hadde utvist slik adferd ville man nevnt det åpenbare - depresjon etter fødsel. 
 

Menn er likeverdige mennesker. De har like stor sjanse som mor til å få depresjon etter livsomveltende hendelser. Hvorfor har ingen brydd seg nok om denne mannen til å si «han behøver hjelp»? Depresjon gjør folk - absolutt alle folk - til usympatiske idioter. Dersom vi som samfunn synes det er helt ok at mor blir en idiot og responderer med «la oss gi henne bistand» heller enn «forlat henne og ta med barnet» (som for barnet der og da er beste løsning)? Da må vi utvise far samme generøsitet. 

Skaff mannen psykologhjelp. Nå. Og dere rundt han: når noen endrer adferd raskt er det - alltid - en sak for moderne medisin. Det er aldri en sak for kg.

Anonymkode: 97d44...da2

Takk for svar. Jeg har spurt han om han ikke tenker at han kan være litt deppa. Da fikk jeg høre at jeg kan gi f i å sykeliggjøre han. Jeg tror at dersom han hadde vist sårbarhet, hadde jeg følt mer omsorg for han, men det er vanskelig når jeg blir bombadert med kritikk og spydigheter fra morgen til kveld. Jeg spurte i dag om vi ikke skulle forsøke å bytte litt oppgaver, men det nekter han. 

[Lorieen]

Føler du deg lykkelig i dette forholdet her? Trygg? Anerkjent? Sett? Tatt vare på? Hvis svaret er nei, så tror jeg innerst inne at du vet hva løsningen på problemet er.

[Gjest Hoia]

Ta det med ro. Du er kun en kopi av mødre som har hatt det slik for 40-50 år siden til nå, fra Østfold til Troms. Det går seg helt sikkert til. De har også bevart to hemmelige måter å få den andre til å bidra litt, en fremgangsmåte i hverdagen, som nevnt over her. Det løsner sikkert snart.

[AnonymBruker]

Har han noensinne vært kjærlig mot deg? Vist omsorg og glede over å være sammen med deg? I så fall er jo dette utrolig spesielt🤔 Dette høres jo ut som en mann som er veldig ferdig med forholdet. Hva sier han om du rett ut sier at du ikke gidder mer og kommer til å flytte ut?

Anonymkode: e1e1b...78b

[Gjest Karli]

Lorieen skrev (4 minutter siden):

Føler du deg lykkelig i dette forholdet her? Trygg? Anerkjent? Sett? Tatt vare på? Hvis svaret er nei, så tror jeg innerst inne at du vet hva løsningen på problemet er.

Lykkelig= litt

Trygg= ja

Anerkjent= nei

Sett= nei

 

[Gjest Karli]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har han noensinne vært kjærlig mot deg? Vist omsorg og glede over å være sammen med deg? I så fall er jo dette utrolig spesielt🤔 Dette høres jo ut som en mann som er veldig ferdig med forholdet. Hva sier han om du rett ut sier at du ikke gidder mer og kommer til å flytte ut?

Anonymkode: e1e1b...78b

Da vi ble kjent og var yngre, var tonen en annen. Da viste han mye omsorg. Han virker ferdig med forholdet.

[AnonymBruker]

Flytt ut med barnet en periode. 

Anonymkode: 11128...028