8-åring som sliter med gjentatte sinneutbrudd og utfordringer på skole

[Nomono]

Kjære alle sammen, jeg er helt ny her inne og er en pappa som trenger erfaringer fra dere som har stått i dette før.

Jeg ber dere om hjelp til å først lese teksten min, før dere kommer med kommentarer/ innspil eller erfaringer

Vi er en familie på fem. Min samboer og jeg har tre barn, en gutt på tre år, gutt på åtte og en jente på 13. Vi er i trygge faste jobber og har grei økonomi og opplever at vi klarer oss som par tross mye arbeid med barna. Vi har lite/ingen avlasting fra besteforeldre/ slekt.

Utfordringen vår nå er gutten vår på 8. Han er skjønn, intelligent, følsom og oppmerksom.

I barnehagen gikk det veldig fint, men da han var tre år skjedde det et skifte da en ansatt som han var svært glad i gikk i permisjon. Gutten gikk fra å være trygg til å hate barnehagen, og det var på type "slite barnet inn i barnehagen"-nivå. Dagene var en kamp, og noen ganger gikk det, men de fleste gangene var et h#$%. Det siste året i barnehagen var heldigvis trygt og godt, og vi tenkte nå at vi var safe.

Så begynte 1.klasse på skolen, og ting gikk nedover. Faglig klarer han seg fint, men klassen han går i er ekstremt fysisk. Altså, vi feiret bursdag på skolen hans, og vi foreldre som var tilstede måtte holde flere av barna fysisk fast fra å skade interiøret. Til og med svigermor (som er SKIKKELIG svigermor...) bare sa "Dette gidder jeg ikke. Dette er hinsides. Jeg går!". Den ene foresatte var i tillegg vekter og måtte med all kjærlighet ta i bruk noen av sine "grep" da Smartboarden nesten gikk til pers. Ungene var knallrøde og rabiate. All lek bar preg av knuffing og lekeslossing. 

Dette har vår sønn passet dårlig inn i og har til stadighet kommet hjem med blåmerker. Men siden i sommer har ting snudd. Nå har vår sønn tatt til seg oppførselen fra klassekameratene, og vi får stadig høre om konflikter både med gutter og jenter på trinnet samt over og under dette. Det følger litt dette mønsteret:

-Vår sønn irriterer/Blir irretert
-Vår sønn får seg en smell
-Vår sønn stikker av og rapporterer aldri at han selv var med og skapte situasjonen. ALT er alle andres skyld.

I tillegg har vi et par eksempler der han har begynt å stikke av fra skolen. Et eksempel kan være at en lærer gir beskjed om at nå man han slutte med en eller annen aktivitet, og så blir han dypt fortvilet og stikker. Dette fører til at lærer må lete ham opp, noe som også har skjedd utenfor skoleområdet. Dette har vi innført "kontrakt" på at han ikke skal gjøre, men det fungerer bare sånn halvveis. En gang løp han fra skolen nå på sommeren (på sokkelesten 800m) og opp til skolen der søsteren går da han er svært glad i henne (selv om han også til stadighet driver henne til vannvidd)

Vi gikk til fastlegen med pedagogisk rapport fra skole og egne tanker om utredrning for ADHD, men fastlegen sa at vi garantert ville få avslag fra BUP. Gutten var alt for "normal" til at BUP ville ha kapasitet til å ta ham inn. "Vi har barn her inne som vi må rydde etter i en time" sa legen før han beklaget situasjonen. 

Så det vi har i dag er: En skjønn storesøster som sliter med sinneutbrudd fordi 8-åringen trekker henne opp og en 3-åring med et helt absurd klengebehov på mor. Så har vi 8-åringen i denne saken, som misstrives på skolen/SFO og som sliter med sinneutbrudd fire-fem ganger for dagen hjemme. Dette gjør oss til "gisler" i eget hus, og det er ekstremt slitsomt for alle at vi må gå på eggeskall. Jeg tåler dårlig å kveppe, og når 8-åringen demonstrativt smeller med dørene, så tar jeg rett og slett AV dørbladene til han roer seg. 

Det er bare de sinnsvake kontrastene. I ene øyblikket ligger han i sofaen og koser med storesøster, så går han for å tegne, noe skjærer seg og han skriker rabiat og smeller med dørene på vei opp til rommet. Så kommer han ned igjen som om ikke noe har skjedd og fortsetter. Mor og jeg bare ser på hverandre og bare "Hva skjedde?" Så gjør han alt dette tre ganger til ila. kvelden.

Beklager lang tekst, men dette har nå pågått siden første klasse (tredje nå) og vi vet ikke vår arme råd når BUP ikke engang tar tak i det. Skolen har gjort ALT de kan med fantastiske lærere, men de klarer bare så mye.

Livet vårt nå styres av å døyve sinnet til gutten så godt det lar seg gjøre, samtidig som vi må prøve å ikke bli ruinert av ting han til stadighet ønsker seg (Pokemon kort, spillrelaterte ting). Han er absolutt ikke usympatisk og er oppriktig takknemlig når han får noe. Problemet er bare at han glemmer hva han har fått svært kjapt før han går på en ny ting han ønsker seg. Og vi har nok ikke vært strenge nok, men det handler også om at vi er bunnløst slitne og "kjøper" oss fri. Vi har ikke vært på en date, fest eller kino på over fem år. 

Gutten vår forteller også om en sorg der han føler tredjemann har tatt hans plass i familien, og at vi ikke har tid til ham. Så skylder han på at barna på skolen har lært ham å være sint, og så trygler han om å få bytte skole.

Så her har vi en 8-åring som er frustrert, ekstremt humørsyk, sier av og til litt skumle ting (Jeg ønsker å ødelegge noe, altså ikke noen, men noe. At ingen liker ham, ønsker seg ny familie osv.) Han er også svært nervøs på vår tilstedeværelse og lurer hele tiden på hvor vi er.

Jeg tror kanskje at vi har tenkt at vi har klart oss så greit at vi ikke har klart å fange opp utviklingen, for den har eskalert voldsomt siden august. Jeg tenker ofte på om vi burde skifte skole, for vi har en til i lokalområdet. Problemet er at gutten kan ta med seg de samme prosessene inn i ny skole, og så er vi tilbake til start. Det skal sies at vi har ført en paragraf 9A sammen med skolen, som har fungert meget bra med deling av klasse i gode grupper osv. Lærerene er fantastiske og bryr seg virkelig. Men det hjelper lite når klassen er hinsides.

Neste steg nå er: 
-Samtale med fastlege i neste uke (plaster på såret for BUP-nekt)
-Videre dialog med skole
-Vi tar ham ut av SFO fra november av, da han nå nesten må kunne klare seg en time før storesøster kommer hjem. Vi har ikke et valg.

Det vi trenger fra dere er ikke nødvendigvis bare råd, men helst erfaringer fra dere som har gått lignende linje med barnet deres før. Det er garantert ting vi har tatt for lett på eller håpet skulle gå seg til, men det er som om vi ikke kjenner gutten igjen. Jeg blir fysisk kvalm når jeg ser skolen ringe meg på jobben, og jeg kjenner jeg ikke klarer å konsentrere meg skikkelig om prosjektene jeg er tildelt. Det sliter min samboer og meg i stykker, men jeg er nok den mest dramatiske av oss to som fabulerer om skrekkbilder av utviklingen i fremtiden (Les. mitt barn som sprøytenarkoman...)

Har noen noen trøstens ord om denne prosessen? Er det en fase? Vil det gå seg til (selvsagt i samarbeid med skole/lege osv)

Og ja, vi har ADHD i familien, men som sagt så har ikke BUP kapasitet.

Tusen takk for at du leste gjennom all teksten og kanskje har noen erfaringer du kan hjelpe oss med ❤️

Mvh
Fortvilt far

 

[AnonymBruker]

Kan dere gå privat? Ellers synes jeg legen skal søke og ikke godta avslag. Skal selv få legen til å søke inn min datter i morgen. Vi har fått avslag før selv om vi fikk bv til å søke. Ikke lett dette.

Opprett ny 9a sak, ikke gi dere. 

Anonymkode: 73cea...2c2

[AnonymBruker]

Først og fremst høres det ut som han sliter med overganger. Han har sikkert fått en skikkelig sorg/traume etter at en trygg omsorgsperson bare forsvant i bhg. Så rett på skole der han igjen mistet omsorgspersoner fra bhg, samtidig som han måtte forholde seg til en ny hverdag hjemme med en lillebror. Dette er store vanskelige følelser for ett lite barn... det er mange traumer på en gang. 

Har kommunen ett lavterskeltilbud/familiehjelp? Ville sjekket ut om de hadde noe der som kunne passet. Vi hadde noe lignende problem her, og vi fikk kontakt med de. Det var en blanding av spesped, ppt, bv (men aldri noe bekymringsmeldinger etc) sosialarbeidere etc. Her hjalp de både barnet og hadde dager på skolen der de hadde kursing med personal og sfo for hvordan de skulle møte barnet best mulig. De hadde samtaler med barnet og gav han oppgaver der han fikk verktøy til å hjelpe seg ut av situasjoner som feks slåssing og det å stikke av. 

Anonymkode: b4397...7db

[AnonymBruker]

Hei! I vår kommune har vi familieteam, Tibir - et lavterskel tilbud som jobber med disse utfordringene. Sjekk om det er det i din kommune og ta kontakt. 

Vi har gjort det. Det er ikke gøy å måtte gjøre det. Men om det kan hjelpe så er det verdt det. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: 32db8...8bf

[AnonymBruker]

Bytt skole! Gjerne tenk i helt andre baner enn dere gjør nå. Hva med steinerskolen? Også ville jeg prøvd andre instanser enn BUP hvis jeg var dere. BUP er så overarbeidet at det sjelden er noe hjelp å få der uansett. Hva med PPT? Eller barnepsykolog? Hva sier helsesøster? 

Anonymkode: b2403...7d3

[AnonymBruker]

Dette høres veldig tøft ut å stå i. Forstår godt at dette tærer veldig på. Sender en god klem. 

Har selv et barn  med ADHD og det er mye konflikter med søsken og foreldre. 

Det som jeg synes hjelper er å huske på at man ofte kan trekke av et par år på barnet i utvikling. Dette fordi barn med nevrodiversitetsfordtyrrelser ofte kan ha litt forsinket utvikling på noen områder. Det endrer ingen ting, men gir meg mer tålmodighet og toleranse for barnet. 

Emosjonsfokusert foreldreveiledning- tok et nettkurs. Her får man tips om hvordan man kan møte barnets følelser på en god måte. Har hjulpet i mange fastlåste situasjoner når følelsene koker både hos voksne og barn. 

Anonymkode: 53c38...4cf

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på samme alder som slet enormt med regulering av følelser. Før hadde vi svært mye sinne, og når raseriet kom var det som gardina gikk ned og vår gode gutt bare ble helt borte. (Samtidig så hadde han noe kontroll, da lillesøstera aldri har blitt utsatt for sinte slag eller spark).

Vi fikk god hjelp av bup (det at barnet stikker av fra skolen er noe som definitivt hjelper på å få fortgang i prosessen - så bruk dette!), og barnet har blitt kartlagt i alle bauger og kanter. Det viser seg at vårt barn ikke har adhd, men derimot at det sliter med følelsesregulering (Dette har et diagnosenavn som jeg ikke husker). Vårt barn er helt ekstremt følsomt og snilt når det ikke er sint, det gjør at sinnet er svært vanskelig for ham - han kjenner svært mye skam og skyld over ting han har gjort i etterkant (derfor begynte han i 7års alderen å stikke av når han ble sint, for ikke gjøre noe dumt). 

Diagnosen var svært god å få for alle oss voksne rundt barnet, det å få bekreftet at barnet sliter vesentlig mer enn normalt - at det liksom ikke er det at vi har sviktet som foreldre.. 

 

Vårt barn har av ulike grunner ikke lykkes på skolen. Dette fører til manglende mestringsfølelse og mye frustrasjon, som igjen fører til mer sinne. Og så blir alt en vond sirkel. 

Men etter ppt og andre instanser har kartlagt guttungen og funnet forklaringer på hvorfor han sliter på skolen, så har skolen klart å tilrettelegge på en ekstremt god måte. Skolen har hele tiden vært supre, men alle tinga ppt, fysioterapeut, bup osv fant ut at barnet strever med har ført til at vi nå vet hvordan vi bør tilrettelegge. 

Så vi har gått fra en hverdag hvor barnet løp fra skolen 4 dager I uka, og alt hjemme var en kamp (og vi foreldre konstant balanserte på en knivsegg for å forhindre raseri), til en hverdag hvor barnet har gått hjem 1 gang på 4mnd og vi har en lett og tullete tone hjemme - slik vi har med søskena. 

Livet har blitt totalt forandret. 

 

Så stå på og få hjelp av bup (og gjerne ppt). Bruk dette med skulk og evt skolevegring!, jo tidligere innsats, jo lettere er skuta å snu. 

 

Dette ble et kronglete svar til deg. Jeg klarte ikke helt strukturere svaret. Du får bare spør om noe er uklart. 

Anonymkode: 63a38...1c9

[AnonymBruker]

Utredning kan man ta privat om du ikke kommer noen vei med BUP, hadde nok gått den veien om jeg hadde slike utfordringer med barnet mitt.

Anonymkode: 718fe...ed9

[AnonymBruker]

Sjekk om kommunen har et lavterskeltilbud på helsestasjonen. Eller spør fastlegen om henvisning til privat utredning,det fikk vi. Gratis til barn. 

Ellers kan du ta kontakt med barnevernet for å få veiledning. 
 

Dette høres veldig likt ut som min gutt med adhd. Takler ikke overganger,stikker av,havner i konflikter. 

Anonymkode: 4e545...526

[AnonymBruker]

Dette ligner på vår situasjon. Vi har en på 9 som har mye frustrasjon og blir rasende, og mister helt seg selv. 

Det er utfordringer på skolen til tider, barnet føler at det ikke får til alt, strever med lesing. I tillegg blir det litt konflikter etc.

Vårt barn har sterke følelser og reagerer veldig sterkt, og da blir det også mange negative tanker som " du liker ikke meg", " ingen liker meg", etc. 

Barnet vårt kan også stikke av, av og til.

Barnet har alltid vært intens i følelsene, og kan bli ganske fastlåst. Så det er krevende, og Gud hvor mye tid som går til med forberedelser,som... om 30 minutter så skal vi... om 10 minutter så skal vi... nå er det bare 3 minutter igjen..venting, masing....

Jeg har ingen råd egentlig. Vi har kjørt en soveapp for å styrke selvfølelsen. Det virker litt. I tillegg gir jeg mye ros, jeg sier aldri " så flink du er", men påpeker hva som er bra.

Ellers leser jeg ulike bøker, leser det meste jeg kommer over på nettet, etc. Det vanskeligstilte er å overse negativ oppførsel. Man kan ikke overse alt, og må gripe inn og avverge.

Vet ikke om det er noe trøst, men for en del barn er 8-9 års alderen vanskelig. De blir mer emosjonelle, og for de som kanskje ikke er så gode på å regulere følelser, så kan det bli vanskelig.

Anonymkode: 1638d...7f8

[Nomono]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Kan dere gå privat? Ellers synes jeg legen skal søke og ikke godta avslag. Skal selv få legen til å søke inn min datter i morgen. Vi har fått avslag før selv om vi fikk bv til å søke. Ikke lett dette.

Opprett ny 9a sak, ikke gi dere. 

Anonymkode: 73cea...2c2

Hei! Vi sjekket prisene hos Volvat og de var heftige. 4000,- for en dobbelttime hos psykolog, og dette blir tegnet som en ganske omfattende og lang utredning. Selv om vi har ok økonomi, så tror vi ikke at vi klarer den summen 😕

2 hours ago, AnonymBruker said:

Først og fremst høres det ut som han sliter med overganger. Han har sikkert fått en skikkelig sorg/traume etter at en trygg omsorgsperson bare forsvant i bhg. Så rett på skole der han igjen mistet omsorgspersoner fra bhg, samtidig som han måtte forholde seg til en ny hverdag hjemme med en lillebror. Dette er store vanskelige følelser for ett lite barn... det er mange traumer på en gang. 

Har kommunen ett lavterskeltilbud/familiehjelp? Ville sjekket ut om de hadde noe der som kunne passet. Vi hadde noe lignende problem her, og vi fikk kontakt med de. Det var en blanding av spesped, ppt, bv (men aldri noe bekymringsmeldinger etc) sosialarbeidere etc. Her hjalp de både barnet og hadde dager på skolen der de hadde kursing med personal og sfo for hvordan de skulle møte barnet best mulig. De hadde samtaler med barnet og gav han oppgaver der han fikk verktøy til å hjelpe seg ut av situasjoner som feks slåssing og det å stikke av. 

Anonymkode: b4397...7db

Hei og takk for gode tips! Du er inne på noe viktig. Gutten vår trenger verktøy for å hanskes med følelsene sine når det koker over. Takker for innspill!

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! I vår kommune har vi familieteam, Tibir - et lavterskel tilbud som jobber med disse utfordringene. Sjekk om det er det i din kommune og ta kontakt. 

Vi har gjort det. Det er ikke gøy å måtte gjøre det. Men om det kan hjelpe så er det verdt det. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: 32db8...8bf

Tusen takk for tips. Ja vi trodde ikke vi skulle ende opp her, men nå må vi bare ta tak i det

2 hours ago, AnonymBruker said:

Bytt skole! Gjerne tenk i helt andre baner enn dere gjør nå. Hva med steinerskolen? Også ville jeg prøvd andre instanser enn BUP hvis jeg var dere. BUP er så overarbeidet at det sjelden er noe hjelp å få der uansett. Hva med PPT? Eller barnepsykolog? Hva sier helsesøster? 

Anonymkode: b2403...7d3

Vi skal riste litt i de kreftene som er i skolen (Helsesøster, PPT osv) slik du sier. Vi skal snu hver stein!

2 hours ago, AnonymBruker said:

Dette høres veldig tøft ut å stå i. Forstår godt at dette tærer veldig på. Sender en god klem. 

Har selv et barn  med ADHD og det er mye konflikter med søsken og foreldre. 

Det som jeg synes hjelper er å huske på at man ofte kan trekke av et par år på barnet i utvikling. Dette fordi barn med nevrodiversitetsfordtyrrelser ofte kan ha litt forsinket utvikling på noen områder. Det endrer ingen ting, men gir meg mer tålmodighet og toleranse for barnet. 

Emosjonsfokusert foreldreveiledning- tok et nettkurs. Her får man tips om hvordan man kan møte barnets følelser på en god måte. Har hjulpet i mange fastlåste situasjoner når følelsene koker både hos voksne og barn. 

Anonymkode: 53c38...4cf

Tusen takk for strålende tips ang. kurs. Ja jeg har måtte jobbe MYE med meg selv. Senest for ti minutter siden. Nå nekter han å legge seg og klokken er 22.40. Vi er utslitt!

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi har en gutt på samme alder som slet enormt med regulering av følelser. Før hadde vi svært mye sinne, og når raseriet kom var det som gardina gikk ned og vår gode gutt bare ble helt borte. (Samtidig så hadde han noe kontroll, da lillesøstera aldri har blitt utsatt for sinte slag eller spark).

Vi fikk god hjelp av bup (det at barnet stikker av fra skolen er noe som definitivt hjelper på å få fortgang i prosessen - så bruk dette!), og barnet har blitt kartlagt i alle bauger og kanter. Det viser seg at vårt barn ikke har adhd, men derimot at det sliter med følelsesregulering (Dette har et diagnosenavn som jeg ikke husker). Vårt barn er helt ekstremt følsomt og snilt når det ikke er sint, det gjør at sinnet er svært vanskelig for ham - han kjenner svært mye skam og skyld over ting han har gjort i etterkant (derfor begynte han i 7års alderen å stikke av når han ble sint, for ikke gjøre noe dumt). 

Diagnosen var svært god å få for alle oss voksne rundt barnet, det å få bekreftet at barnet sliter vesentlig mer enn normalt - at det liksom ikke er det at vi har sviktet som foreldre.. 

 

Vårt barn har av ulike grunner ikke lykkes på skolen. Dette fører til manglende mestringsfølelse og mye frustrasjon, som igjen fører til mer sinne. Og så blir alt en vond sirkel. 

Men etter ppt og andre instanser har kartlagt guttungen og funnet forklaringer på hvorfor han sliter på skolen, så har skolen klart å tilrettelegge på en ekstremt god måte. Skolen har hele tiden vært supre, men alle tinga ppt, fysioterapeut, bup osv fant ut at barnet strever med har ført til at vi nå vet hvordan vi bør tilrettelegge. 

Så vi har gått fra en hverdag hvor barnet løp fra skolen 4 dager I uka, og alt hjemme var en kamp (og vi foreldre konstant balanserte på en knivsegg for å forhindre raseri), til en hverdag hvor barnet har gått hjem 1 gang på 4mnd og vi har en lett og tullete tone hjemme - slik vi har med søskena. 

Livet har blitt totalt forandret. 

 

Så stå på og få hjelp av bup (og gjerne ppt). Bruk dette med skulk og evt skolevegring!, jo tidligere innsats, jo lettere er skuta å snu. 

 

Dette ble et kronglete svar til deg. Jeg klarte ikke helt strukturere svaret. Du får bare spør om noe er uklart. 

Anonymkode: 63a38...1c9

Jeg synes du skrev veldig fint, og det er jeg veldig takknemlig for. Ja jeg håper bare vi får en utredning! Jeg vil selvsagt respektere denne om det blir ADHD eller hva som helst annet. Jeg ønsker bare at gutten min skal få hjelp, og det NÅ!

1 hour ago, AnonymBruker said:

Utredning kan man ta privat om du ikke kommer noen vei med BUP, hadde nok gått den veien om jeg hadde slike utfordringer med barnet mitt.

Anonymkode: 718fe...ed9

Vi får se hva vi klarer. Volvat er kostbare greier og selv om vi har grei økonomi så er det heftige kostnader.

1 hour ago, AnonymBruker said:

Sjekk om kommunen har et lavterskeltilbud på helsestasjonen. Eller spør fastlegen om henvisning til privat utredning,det fikk vi. Gratis til barn. 

Ellers kan du ta kontakt med barnevernet for å få veiledning. 
 

Dette høres veldig likt ut som min gutt med adhd. Takler ikke overganger,stikker av,havner i konflikter. 

Anonymkode: 4e545...526

Skjønner! Jeg skal absolutt ta med helsestasjonen i dansen  Tusen takk for tips

[Nomono]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette ligner på vår situasjon. Vi har en på 9 som har mye frustrasjon og blir rasende, og mister helt seg selv. 

Det er utfordringer på skolen til tider, barnet føler at det ikke får til alt, strever med lesing. I tillegg blir det litt konflikter etc.

Vårt barn har sterke følelser og reagerer veldig sterkt, og da blir det også mange negative tanker som " du liker ikke meg", " ingen liker meg", etc. 

Barnet vårt kan også stikke av, av og til.

Barnet har alltid vært intens i følelsene, og kan bli ganske fastlåst. Så det er krevende, og Gud hvor mye tid som går til med forberedelser,som... om 30 minutter så skal vi... om 10 minutter så skal vi... nå er det bare 3 minutter igjen..venting, masing....

Jeg har ingen råd egentlig. Vi har kjørt en soveapp for å styrke selvfølelsen. Det virker litt. I tillegg gir jeg mye ros, jeg sier aldri " så flink du er", men påpeker hva som er bra.

Ellers leser jeg ulike bøker, leser det meste jeg kommer over på nettet, etc. Det vanskeligstilte er å overse negativ oppførsel. Man kan ikke overse alt, og må gripe inn og avverge.

Vet ikke om det er noe trøst, men for en del barn er 8-9 års alderen vanskelig. De blir mer emosjonelle, og for de som kanskje ikke er så gode på å regulere følelser, så kan det bli vanskelig.

Anonymkode: 1638d...7f8

Tusen takk! Det du skriver er absolutt en trøst. Jeg skal ikke hvile meg på det, men jeg føler også at en del av dette virker modningsbasert, og det har kommet i denne alderen og vi har ikke sett antydninger til det før. Men vi skal ha fokus på utfordringene og klare dette. Takk for at du tok deg tid til å svare

[AnonymBruker]

Vil bare si at som barn fikk jeg også mye ting, pokemon kort ol I perioder jeg slet. 

Dette førte til en følelse av at humør kan kjøpes og at mine foreldre heller ville gi meg ting fremfor oppmerksomhet.  

 

Anonymkode: 85f98...ba9

[AnonymBruker]

Det høres ut som min 10 åring som etter å ha fått en adhd diagnose , medisiner som fungerer , har blitt en helt annen person på skolen , vi snakker natt og dag. Gå gjennom fastlegen og få henvisning til bupa , så fort som mulig . 

Anonymkode: f5e0e...5cb

[AnonymBruker]

Altså...med adhd i familien og disse vanskene er det stor sannsynlighet for at gutten har adhd. Sier som noen over...kan dere gå privat? Er han utredet/vurdert av ppt? Har kommunen kommunepsykolog eller annen lavterskel tjeneste for psykisk helsehjelp? Kommunene har ansvar for utredning og behandling av milde og moderate psykiske vansker. Det vil være et naturlig sted å begynne. At andre raserer kontoret mer er ikke god nok grunn til å nekte å henvise. Han kommer inn med det dere beskriver om noen (fastlege eller psykolog i kommunene) skriver en god henvisning. Gutten er impuls, motorisk urolig og vansker med fokus (adhd symptomer) i tillegg til atferdsproblemer nå. Dette påvirker fungering både hjemme og på skolen og DETTE er kriterieriene for å komme inn på bup (i tillegg til at kommunen ved fastlege eller ppt skal ha gjort feks fysisk legesjekk, prøvd hjelp i skole etc.). Anbefaler dere å lese dere opp på kriterier for henvisning/utredning av adhd og få en annen fastlege elle psykolog i kommunen til å hjelpe dere. Evt. gå privat. Privat psykolog kan også skrive henvisning til bup forresten.

Anonymkode: 21bba...6b1

[AnonymBruker]

Ville prioriteret utredning så kanskje skolebytte når forståelsen er mer på plass rundt gutten. Men om han ikke får det bedre på skolen ville jeg også vurdert skolebytte før. Ja han vil ta med seg noen dårlige vaner men i et bedre miljø kan de plukkes bort. De er lettere å få bort dess tidligere han bytter.  Vanskelig valg selvsagt, men skolesituasjonen nå høres ikke god ut for gutten og gjør nok at noen av de vanskene han har forverres og at atferden eskalerer 😕 

Anonymkode: 21bba...6b1

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å ha problemer med følelsesregulering i denne alderen.

Dette er en unge som helt tydelig føler seg avvist av dere. 

Som sliter med overganger og som trenger forberedelser, forutsigbarhet og mestringsfølelse. 

Hvor lenge er det siden han hadde alenetid med dere? 

Hvor mye støtter og validerer dere følelsene hans? 

Hvor mye positiv forsterkning får han på oppførsel som er bra? 

Får skikkelig vondt av gutten. Han hyler jo om hjelp. 

Anonymkode: 1133c...100

[Nomono]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Det er veldig vanlig å ha problemer med følelsesregulering i denne alderen.

Dette er en unge som helt tydelig føler seg avvist av dere. 

Som sliter med overganger og som trenger forberedelser, forutsigbarhet og mestringsfølelse. 

Hvor lenge er det siden han hadde alenetid med dere? 

Hvor mye støtter og validerer dere følelsene hans? 

Hvor mye positiv forsterkning får han på oppførsel som er bra? 

Får skikkelig vondt av gutten. Han hyler jo om hjelp. 

Anonymkode: 1133c...100

Hei og takk for tilbakemelding Anonym! 

Her må jeg be deg være litt mer omtenksom, for du trekker konklusjoner du ikke har belegg for å gjøre.

-Nei, han føler seg ikke avvist av oss. Han føler at han har mistet sin plass fordi 3-åringen vår tar EKSTREMT mye plass. Vi prioriterer ham så ofte vi kan, lager opplegg, tar ham med på ting osv. 3-åringen kravler over mor 24/7. Selv jeg er blitt missunnelig... Jeg forstår ham 100%, men hva kan vi gjøre når 3-åringen fortsatt ammer som en gal (ja du leste riktig) og limer seg fast til mor?

-Han sier han tror vi ikke er glad i ham. Vi roper desperat at vi elsker ham mens vi prøver å dytte 3-åringen av mor. 

-Vi legger til rette for at alle overganger skal gå så smertefritt som mulig, men det er bare så mye man kan gjøre. Livet går ikke på skinner. Planer brytes uheldigvis, ting skjer. Vi gjør bare så godt vi kan. 

-Vi gir konkret tilbakemelding og stimulerer mestringsfølelsen hans så godt vi kan. Jeg har jobbet 12 år som lærer (VGS) og har fått brynt meg på dette med å involvere observasjonslæring, sosial erfaring og gjensidig determinisme i personlighetsutvikling. Gutten får absolutt vår fulle støtte og mestringsstøtte. Jeg er fullstendig klar over at mestringstro kan påvirke alt, fra psykiske tilstander til atferd til motivasjon. Altså Bandura står høyt i kurs her i huset. 

-Jeg hadde senest en full dags alenetid med ham i går. Vi har også holdt ham hjemme fra SFO hele uken for å tilbringe mest mulig tid sammen med ham. Dette gjør vi også så mye vi kan i ukene og tar ham fast med på lørdagsbading i helgene.

-Vi støtter og validerer følelsene hans 100%, men svært mange av problematikkene oppstår i skolesammenheng. Det er klart det er en krevende tid å være 8-år og leve med en lillebror som "stjeler" mor og blir rabiat når han nærmer seg. Men dette forklarer vi tydelig at vi er obs på, og at han bare må komme til far (meg) og at vi "lurer" vekk lillebror så ofte vi kan slik at 8-åringen kan komme og få egentid med mor.

-All god oppførsel feires og fremmes. Det motsatte ville jo være ganske meningsløst når vi faktisk prøver å løse dette. Vi sitter ikke og lar dette seile.

Jeg takker for ditt forsøk på empati fra skjermen din, men her trekker du konklusjoner som jeg opplever som ekstremt konfronterende, og gjort på ganske tynn basis. Vi har en gutt som er oppriktig glad i oss, som vi trives med å være med, men som har kommet inn i en vanskelig problemstilling der vi ønsker å hente inn proffesjonell hjelp. Når lillebror prøver å jage storebror vekk, og vi prøver å redde situasjonen så kommer "jeg vil skifte familie". Når han kommer fortvilet hjem fra skolen etter å ha opplevd ulike problematikker så ønsker han "å skifte skole". 

1. Utfordringene i familien oppsto etter at han ble storebror for tre år siden.
2. Utfordringene i skolen oppsto etter, vel...han begynte på skolen.
3. Alle instanser vi klarer å involvere er innvolvert. Vi er også her inne for få flere tips.
4. Og newsflash: VI kan sikkert bli bedre. Derfor henter vi inn fagfolk som kan gi OSS verktøyene slik at VI kan hjelpe sønnen vår.

Og ta det helt med ro. Om du ønsket å kritisere meg og få meg i skammekroken, så skal jeg love deg at jeg er en million ganger hardere med meg selv i denne situasjonen enn det du noensinne vil klare å taste fra deg ❤️

[Nomono]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ville prioriteret utredning så kanskje skolebytte når forståelsen er mer på plass rundt gutten. Men om han ikke får det bedre på skolen ville jeg også vurdert skolebytte før. Ja han vil ta med seg noen dårlige vaner men i et bedre miljø kan de plukkes bort. De er lettere å få bort dess tidligere han bytter.  Vanskelig valg selvsagt, men skolesituasjonen nå høres ikke god ut for gutten og gjør nok at noen av de vanskene han har forverres og at atferden eskalerer 😕 

Anonymkode: 21bba...6b1

Tusen takk! Dette var gode poenger. Akkurat når det gjelder dette med skolebytte, så har jeg kjent på det du skriver. Jeg tror ikke vi kan få 100% suksessrate uansett hva vi gjør, men at et skoleskifte kan hjelpe mye. 

Det som gjør at vi ikke har kastet oss over akkurat den løsningen er at både lærere og andre anbefaler oss å løse problemene der de er (altså på nåværende skole) Men jeg kjenner altså at jeg er veldig usikker og det er vondt å tenke på at ting kan ta for lang tid. 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare ❤️

[Nomono]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Altså...med adhd i familien og disse vanskene er det stor sannsynlighet for at gutten har adhd. Sier som noen over...kan dere gå privat? Er han utredet/vurdert av ppt? Har kommunen kommunepsykolog eller annen lavterskel tjeneste for psykisk helsehjelp? Kommunene har ansvar for utredning og behandling av milde og moderate psykiske vansker. Det vil være et naturlig sted å begynne. At andre raserer kontoret mer er ikke god nok grunn til å nekte å henvise. Han kommer inn med det dere beskriver om noen (fastlege eller psykolog i kommunene) skriver en god henvisning. Gutten er impuls, motorisk urolig og vansker med fokus (adhd symptomer) i tillegg til atferdsproblemer nå. Dette påvirker fungering både hjemme og på skolen og DETTE er kriterieriene for å komme inn på bup (i tillegg til at kommunen ved fastlege eller ppt skal ha gjort feks fysisk legesjekk, prøvd hjelp i skole etc.). Anbefaler dere å lese dere opp på kriterier for henvisning/utredning av adhd og få en annen fastlege elle psykolog i kommunen til å hjelpe dere. Evt. gå privat. Privat psykolog kan også skrive henvisning til bup forresten.

Anonymkode: 21bba...6b1

Tusen takk for flere og gode forslag! Dette var mye bra som vi absolutt skal ta med oss. Skal samle litt av "kruttet" ditt til fastlegebesøket vårt neste uke ❤️