Ptsd - hvor godt fungerer dere i hverdagen?

[AnonymBruker]

Av nysgjerrighet på hvordan andre med ptsd har det, i hvilken grad hindrer ptsd symptomer alene dere i hverdagen? kan dere arbeide/studere, ta vare på relasjoner? Trene, lage middag og gjøre husarbeid? 

Selv føler jeg meg ofte paralysert av symptomene og blir sittende og scrolle hele dagen. Sliter med å klare hverdagen, føler meg veldig redd hele tiden og plages mye av vonde minner og følelser uten at noen verktøy, behandlinger og medisiner fungerer.

Anonymkode: 2a818...ee3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Av nysgjerrighet på hvordan andre med ptsd har det, i hvilken grad hindrer ptsd symptomer alene dere i hverdagen? kan dere arbeide/studere, ta vare på relasjoner? Trene, lage middag og gjøre husarbeid? 

Selv føler jeg meg ofte paralysert av symptomene og blir sittende og scrolle hele dagen. Sliter med å klare hverdagen, føler meg veldig redd hele tiden og plages mye av vonde minner og følelser uten at noen verktøy, behandlinger og medisiner fungerer.

Anonymkode: 2a818...ee3

Samme her. Misunner de som klarer å jobbe eller gjøre ting for å komme vekk fra plagene sine. Jeg blir bare lammet og får ikke til en dritt uten å f drit angst eller helt panikk nesten. 

Anonymkode: 2fdbf...335

[AnonymBruker]

Jeg har Kompleks ptsd. Noen dager er bedre enn andre. Jeg fikk kurset *Tilbake til Nåtid* hos dps (det er også en bok fra modum bad)

Jeg er ikke blitt frisk, men det hjalp mye å forstå hva som skjer og hvorfor det skjer. For jeg så var det godt å forstå at det ikke er noe galt med meg, det er bare en naturlig reaksjon på en unormal hendelse.

På dager jeg kjenner jeg fungerer bedre er de dagene jeg får gjort ting som handle. Andre dager går jeg ikke ut. 

Jeg er 100% ufør, ikke bare pga Kptsd. 

Anonymkode: 86868...99c

[catlady02]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Av nysgjerrighet på hvordan andre med ptsd har det, i hvilken grad hindrer ptsd symptomer alene dere i hverdagen? kan dere arbeide/studere, ta vare på relasjoner? Trene, lage middag og gjøre husarbeid? 

Selv føler jeg meg ofte paralysert av symptomene og blir sittende og scrolle hele dagen. Sliter med å klare hverdagen, føler meg veldig redd hele tiden og plages mye av vonde minner og følelser uten at noen verktøy, behandlinger og medisiner fungerer.

Anonymkode: 2a818...ee3

Jeg har cptsd, og sliter ekstremt med konsentrasjon og prokrastinering (husarbeid, skole osv) . Verst er søvnen og marerittene, det ødelegger for hele dagen hvis du ikke får sove godt og angsten blir så mye verre:/ Går på antideppresiva jeg er veldig fornøyd med som heter Remeron S, minste dosen. Den gjorde at jeg la på meg en del som jeg vet andre ikke ønsker men i mitt tilfelle var det perfekt da jeg endelig kunne kjenne matlyst til tross for angsten! Jeg startet også og trene etter mange år hvor jeg ikke fikk det til, men det er omgivelsene og at jeg drar sammen med venninne at jeg får det til, og det har virkelig hjulpet meg med å føle motivasjon i hverdagen og fremtiden (viktig og ikke bli stuck i fortiden som jeg har følt lenge med ptsd) Det hjelper ikke for alle selvfølgelig, men det har gitt meg litt styrke i hverdagen. Det gjorde også at jeg la merke til hva slags mat jeg spiste - når du trener så tenker man mer over at man har spist mye fast food/prossessert mat uten næring/chips osv enn man merker når man ikke trener  og mat har mye og si på humør og helsefølelsen. Jeg går også i terapi hver uke, men anbefaler IKKE DPS! Fikk meg en terapeut i kommunen som noen ganger har satt av 3-4 timer for å prate med meg, kjørt meg hjem eller i butikken etter timer osv. Hun har selv sagt hun aldri kunne jobbet på DPS fordi det er så strengt ift. tid og fleksibilitet i hjelpen de kan tilby sine pasienter. Klemmer til deg! Bare å sende PM om du føler deg alene.

[AnonymBruker]

Det varierer. Fra time til time. Fra dag til dag. Jeg kunne jobbe gradert en periode. Det ble for mye etter en stund. Nå kan jeg presse meg selv ut, finne på en times eller to timers tid med noe som gir meg litt påfyll. Jeg blir veldig sliten, og det er ikke alltid hverken angst- eller panikkfritt, eller en befrielse fra hva jeg står i, men jeg føler mestring ved å gjøre ting. Noen dager kan jeg bruke energien til å lage et måltid! Andre dager kan jeg knapt spise. Noen dager kan jeg vaske gulvet. Andre dager må jeg se på hybelkaninene. Alt varierer veldig. Min PTSD trigges både av innvendig uten noen som helst mønster, og av hva jeg ser og hører - så det er bare veldig uforutsigbart. Men jeg tar det for hva det er, og jeg prøver å ikke bruke energi og kapasitet på å ha dårlig samvittighet eller tenke på alt jeg burde og skulle. Inni hodet mitt tenker jeg at jeg skal tilbake en eller annen dag i jobb. Men akkurat nå er det ikke realistisk, og jeg jobber med å ha et mål om dagen og være fornøyd med det. Jeg prøver også fortelle meg selv at det er sykt ubehagelig og slitsomt, men det er ikke farlig - og jo flere situasjoner jeg føler mestring, jo bedre blir det på sikt. 

Anonymkode: ae362...cdc

[AnonymBruker]

Nå klarer jeg å jobbe i en 80% stilling, har en partner og barn, og føler jeg mestrer hverdagen helt greit. Har lagd meg mange 'greier' som hjelper meg med tryggheten og som hjelper på angsten. Må ha kontroll og oversikt, ellers er det lett å skli ut og havne i en dårlig spiral. Nok og god nok søvn er helt avgjørende for min del. Får jeg ikke nok søvn kan jeg bare glemme å fungere. 

Har før vært lenge sykemeldt og strevd med tilbakevendende flashbacks og mareritt, men heldigvis går det bedre nå. Måtte bytte jobb, minimere stressfaktorer i hverdagen og sette av tid til meg selv, så falt mye på plass. 

Anonymkode: 383f7...193

[Ut på tur!]

Har (k)ptsd og er ufør hovedsaklig pga det. 
Men etter mange innleggelser og masse behandling, er jeg nå student og jobber bittelitt. Jeg har blitt mye bedre, og er evig takknemlig for det! Strever en del fortsatt og tåler stress dårlig, og jeg er ganske ensom etter mange år som veldig syk. Håper å bli mer sosial på sikt, og jeg håper å ikke leve resten av livet mitt som singel. Men det får evt komme på sikt.
Nok søvn (evt med hjelp av ekstra medisiner), mye frisk luft og fysisk aktivitet, skriving, ulike grunningsteknikker, og et sunt og næringsrikt kosthold er avgjørende for at jeg skal ha gode dager. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå klarer jeg å jobbe i en 80% stilling, har en partner og barn, og føler jeg mestrer hverdagen helt greit. Har lagd meg mange 'greier' som hjelper meg med tryggheten og som hjelper på angsten. Må ha kontroll og oversikt, ellers er det lett å skli ut og havne i en dårlig spiral. Nok og god nok søvn er helt avgjørende for min del. Får jeg ikke nok søvn kan jeg bare glemme å fungere. 

Har før vært lenge sykemeldt og strevd med tilbakevendende flashbacks og mareritt, men heldigvis går det bedre nå. Måtte bytte jobb, minimere stressfaktorer i hverdagen og sette av tid til meg selv, så falt mye på plass. 

Anonymkode: 383f7...193

Det er veldig oppløftende å lese, takk for at du deler ♥️

Anonymkode: ae362...cdc

[AnonymBruker]

Jeg klarer meg veldig bra nå! Søsteren min og jeg har samme situasjon med kompleks PTSD. Hun har fått hjelp med to 8-ukers opphold. Jeg var innlagt en stund og har brukt litt forskjellig av medisiner og sovemedisiner, men det beste for min del har egentlig vært rutiner. Stå opp til samme tid hver dag, legge meg til samme tid hver kveld, gå på jobben osv. Så nå står jeg i 100 % jobb. Jeg har noen kortere sykmeldinger innimellom fordi jeg blir «oppbrukt». Har lært meg å kjenne på det selv og merker når det kommer. De rundt meg vet veldig lite om det, med unntak av mannen min og bestevenninne. Andre tror jeg er veldig vellykket. 😅

Stå på, det kan bli bedre ❤️

Anonymkode: 283f8...4ee

[AnonymBruker]

Vil også si at jeg har greid å fullføre utdanning! Det var enklere enn jobb for meg gjennom en krevende periode. Greit å ha noe fast å gå til over tid, men å prestere for meg selv og ikke andre. 

Anonymkode: 283f8...4ee

[AnonymBruker]

Fikk kptsd diagnosen for omtrent 12 år siden, fikk behandling, og det funket veldig bra.
Har barn og hus og alt det der. Jobber fullt, eller mer enn fullt faktisk, har 74% turnus et sted og omtrent 40-50% et annet. Jobb er veldig viktig for meg, det er fristed. Samt at jeg må trene, og har en hobby en dag i uken som er bra for meg. 
Vurderer egentlig å ta mer utdanning, men litt usikker på når det passer inn. 😅

Anonymkode: bff75...a8a

[AnonymBruker]

Var så heldig å få ptsd da Høyre satt i regjering. Det vil si at jeg hadde 3 år (med kanskje ett tilleggsår) på å bli frisk, før jeg måtte gå uten penger i ett år. Du kan tenke deg hva det gjør med en person med alvorlig ptsd. Ble enda sykere av bekymring over å måtte selge hjemmet mitt og flytte til foreldrene mine i en alder av 42 år, så lege og psykolog så ikke annet valg enn å anbefale uføretrygd. Lå stadig oppe om nettene og lurte på hvordan det skulle gå, slik at det gikk ut over behandlingen for å bli frisk. Vil tro at dette gjaldt mange med ulike sykdommer i den perioden. 
 

Erna ass ♥️

Anonymkode: 57393...a60