Manipulerende barn

[AnonymBruker]

Vi har et førskolebarn som har en bestevenninne som forsøker å manipulere barnet vårt stadig vekk. Det er veldig mye "hvis ikke XXX, så går jeg hjem" og gjentar "da går jeg hjem" flere ganger hvis hun ikke får respons eller viljen sin. Det har utviklet seg til "hvis ikke XXXX, så går jeg hjem. Vil du jeg skal gå hjem? Vil du det?" Det er hvis hun vil leke noe annet enn det de har begynt på, eller hun ikke får bruke den bamsen/barbien/kjolen hun ønsker i leken, men også hvis hun kommer inn i en lek med mitt barn og et annet - og vil gjøre noe helt annet, selv om de andre barna leker fint sammen osv. Hun har gått hjem flere ganger og sagt at hun ikke får være med å leke, og foreldrene har tatt kontakt angående utestenging etc. 

Hvordan håndterer man slikt?? Jeg vil snakke med foreldrene om dette, men har ikke turt så langt. Men nå kjenner jeg begeret renner ovet. På den andre siden kommer man bare så langt med slikt uansett, og tenker at det å støtte barnet vårt er en mer vesentlig del av håndteringen - men nøyaktig hva man skal si, hvordan man skal støtte opp barnet osv er vanskelig for meg å sette fingeren på.. 

Anonymkode: f9380...553

[AnonymBruker]

Ta kontakt med foreldrene. Hadde det vært mitt barn så ville jeg satt pris på å få vite det.

Anonymkode: 65673...2c6

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å føle at du må beskytte barnet ditt 100% av tiden. En mot en, henne og denne venninne, klarer de å finne ut av det. Din datter er også et menneske med en hjerne. Hvis hun fortsatt vil leke med denne personen, så er det vel noe som frister og virker spennende og interessant. Blir det for mye for henne, vil hun velge andre venner. Men hun må selv finne ut hvor hennes grense går. Ja barn manipulerer, alle barn. Voksne gjør det også. Man må jo lære seg både å gjenkjenne manipulering og sette egne grenser, og hvordan skal hun hvis du alltid blander deg inn. 

Etter at de har lekt og hun venninne har gått, kan du jo snakke med dattera di om hennes følelser. Du kan også selvsagt blande deg inn i ny og ned og sende hun andre hjem, hvis det blir for mye for deg - du og dine følelser også betyr noe. Men, du trenger ikke å ha en mening om dette barnet, synes jeg, du trenger ikke overanalysere leken mellom 5 og 6 åring, og om de passer til å være venninner og du trenger ikke å snakke med foreldrene til hun andre. 

Anonymkode: 2f89c...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du trenger ikke å føle at du må beskytte barnet ditt 100% av tiden. En mot en, henne og denne venninne, klarer de å finne ut av det. Din datter er også et menneske med en hjerne. Hvis hun fortsatt vil leke med denne personen, så er det vel noe som frister og virker spennende og interessant. Blir det for mye for henne, vil hun velge andre venner. Men hun må selv finne ut hvor hennes grense går. Ja barn manipulerer, alle barn. Voksne gjør det også. Man må jo lære seg både å gjenkjenne manipulering og sette egne grenser, og hvordan skal hun hvis du alltid blander deg inn. 

Etter at de har lekt og hun venninne har gått, kan du jo snakke med dattera di om hennes følelser. Du kan også selvsagt blande deg inn i ny og ned og sende hun andre hjem, hvis det blir for mye for deg - du og dine følelser også betyr noe. Men, du trenger ikke å ha en mening om dette barnet, synes jeg, du trenger ikke overanalysere leken mellom 5 og 6 åring, og om de passer til å være venninner og du trenger ikke å snakke med foreldrene til hun andre. 

Anonymkode: 2f89c...0ee

Jeg er uenig i første avsnitt her. Nei, jeg skal ikke trenge å beskytte barnet mitt- og gjør ikke det heller, men det er barn på 5 år det er snakk om - og du skriver ay barnet har hjerne selv, åpenbart, hva er poenget med den uttalelsen? Du virker ikke til å helt ha fått fatt på problemstillingen din basert på rådet i avsnittet. Igjen, barna er 5 år, og det er ikke bare å velge andre venner - de har vært bestevenner siden de var 1,5 år, bor i samme nabolag og går i samme barnehage. Barn velger ikke bare bort venner fordi de er dårlige for en av og til, hvis de får glede av vennskapet litt ellers. Dopamimrushet av å være den venninnen vil være sammen med når hun spør, overgår følelsen av nedverdigelse når venninnen manipulerer.

Du kommer litt inn på det i andre avsnitt, som også var poenget mitt: hva kan jeg gjøre for å støtte barnet mitt, slik at hun blir en trygg person og vil klare å stå opp for seg selv i slike situasjoner også i fremtiden. Slik at hun på sikt vil forstå at venninnens oppførsel er respektløs og ikke gir et gjensidig vennskap osv. Jeg forventer som sagt ikke en umiddelbar løsning, og jeg setter pris på vennskapet deres. Men hva snakker man om, hva sier man? For å si nok, men ikke for mye. Osv.... 

Anonymkode: f9380...553