Kvier meg å fortelle om graviditet til familie

[AnonymBruker]

Nå har vi hatt det mer eller mindre for oss selv i 12 uker, bumpen vil vel vokse mer og mer nå og det er vel snart tid til å fortelle. Men jeg kvier meg sånn.

Jeg tror de bare blir glad, jeg forventer ikke noe negativ reaksjon, men det er noe litt intimt, hemmelig, jeg er fortsatt litt redd for at det ikke skal gå veien.. Og kanskje mest av alt jeg er litt bekymret for at de skal bli gladere enn det jeg føler meg. Jeg er litt nøytral - gleder meg til å få et barn, syns det er litt kjipt å være gravid. Så mange tanker i hodet.

Hvordan fortalte dere til deres nærmeste (familie, svigers, svigersøsken osv) tar nok hele svigerfamilie ved en bursdagsfeiring til mannen min, og min familie ved en søndagsmiddag. 

Anonymkode: 255c7...595

[AnonymBruker]

Du kan velge og vente med å fortelle det til du føler det klar. Det er ingen grunn til at du må fortelle ved 12 uker. Det positive med at andre vet, er at du kan dele både glede og sorg. Jeg valgte denne gangen å vente med og fortelle det i uke 20 med familien, og i uke 25 med venner. Ingen mistenkte noe, selv med mye kvalme og slitenhet. Husk også at man kan hate å være gravid og likevel glede seg til barnet og livet etterpå. Det er ingen skam i det og du skal ikke ha dårlig samvittighet for det ♥️

Anonymkode: ffbe7...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan velge og vente med å fortelle det til du føler det klar. Det er ingen grunn til at du må fortelle ved 12 uker. Det positive med at andre vet, er at du kan dele både glede og sorg. Jeg valgte denne gangen å vente med og fortelle det i uke 20 med familien, og i uke 25 med venner. Ingen mistenkte noe, selv med mye kvalme og slitenhet. Husk også at man kan hate å være gravid og likevel glede seg til barnet og livet etterpå. Det er ingen skam i det og du skal ikke ha dårlig samvittighet for det ♥️

Anonymkode: ffbe7...830

* Glemte legge til. Vi sa det bare i en setning når vi møtte de ulike  

Anonymkode: ffbe7...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan velge og vente med å fortelle det til du føler det klar. Det er ingen grunn til at du må fortelle ved 12 uker. Det positive med at andre vet, er at du kan dele både glede og sorg. Jeg valgte denne gangen å vente med og fortelle det i uke 20 med familien, og i uke 25 med venner. Ingen mistenkte noe, selv med mye kvalme og slitenhet. Husk også at man kan hate å være gravid og likevel glede seg til barnet og livet etterpå. Det er ingen skam i det og du skal ikke ha dårlig samvittighet for det ♥️

Anonymkode: ffbe7...830

Jeg tror egentlig at mannen min er litt gira. Dessutten syns han det blir feil å si det til andre før familien vet.. jeg vet ikke helt om jeg er med på den tankegangen.. men det blir jo hans barn også. Han sa vi kunne vente, men vi er ikke så ofte hos svigers, det blir nå snart i bursdag, og neste gang kanskje i slutten av november, så i jula. Tror han syns det er vanskelig å holde det hemmelig

Ts

Anonymkode: 255c7...595

[Blåpille]

Altså, all grublingen rundt egen graviditet osv er jo noe du bærer alenene. De rundt deg kommer til å få en reaksjon, syns det er litt spennende, og så er det kanskje en fin anledning for de som har egne barn til å mimre over egen graviditet og småbarnsperiode. Så går de videre med livet sitt. Blir mer merkelig å vente til uke langt-oppi-der, det vil bare få folk til å stusse, så får du kanskje en mer uvelkommen form for oppmerksomhet. De fleste gravide har ambivaltene følelser på et eller annet tidspunkt, så du er ikke alene om det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror egentlig at mannen min er litt gira. Dessutten syns han det blir feil å si det til andre før familien vet.. jeg vet ikke helt om jeg er med på den tankegangen.. men det blir jo hans barn også. Han sa vi kunne vente, men vi er ikke så ofte hos svigers, det blir nå snart i bursdag, og neste gang kanskje i slutten av november, så i jula. Tror han syns det er vanskelig å holde det hemmelig

Ts

Anonymkode: 255c7...595

Jeg tenker man er to om det. Jeg forstår han gleder seg! Og jeg forstår du er avventende. Jeg tenker den ene har ikke mer rett enn den andre, og man må finne en middelvei. Er det frykten for at noe skal skje som er mest vanskelig for deg? Er det andres glede når du føler deg nøytral? At andre skal se og behandle deg annerledes? Tror du det kan hjelpe å si «Jeg er gravide, vi gleder oss veldig til barnet kommer, men det har vært tøft å være gravid og er det fremdeles»? 

Anonymkode: ffbe7...830

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker man er to om det. Jeg forstår han gleder seg! Og jeg forstår du er avventende. Jeg tenker den ene har ikke mer rett enn den andre, og man må finne en middelvei. Er det frykten for at noe skal skje som er mest vanskelig for deg? Er det andres glede når du føler deg nøytral? At andre skal se og behandle deg annerledes? Tror du det kan hjelpe å si «Jeg er gravide, vi gleder oss veldig til barnet kommer, men det har vært tøft å være gravid og er det fremdeles»? 

Anonymkode: ffbe7...830

Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli klar til å si det. Jeg føler alle gjør en så sykt big deal ut av det. Det har vært forventet av oss lenge at vi skulle ha barn men vi ventet og ventet (ligger langt bak yngre søsken som et eksempel) men jeg er nok en person som ikke liker så godt å være center of attention, og vil ikke egentlig ha så mye snakk om det eller oppmerksomhet i ettertid. Greit å spør hvordan formen er, men er redd det blir en slags mas i ettertid og det er kanskje litt derfor jeg har lyst å drøye..

 

Ts

Anonymkode: 255c7...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg er redd jeg aldri kommer til å bli klar til å si det. Jeg føler alle gjør en så sykt big deal ut av det. Det har vært forventet av oss lenge at vi skulle ha barn men vi ventet og ventet (ligger langt bak yngre søsken som et eksempel) men jeg er nok en person som ikke liker så godt å være center of attention, og vil ikke egentlig ha så mye snakk om det eller oppmerksomhet i ettertid. Greit å spør hvordan formen er, men er redd det blir en slags mas i ettertid og det er kanskje litt derfor jeg har lyst å drøye..

 

Ts

Anonymkode: 255c7...595

Det trenger du ikke bekymret for det. Det kan du styre selv. Det er bare å svare kort og bytte tema Du trenger ikke inngå i samtaler om graviditet eller baby med andre. De må mase alt de vil; du sier bare «Formen er bra / dårlig - har du sett nyhetene i det siste om…..?». 

Anonymkode: ffbe7...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det trenger du ikke bekymret for det. Det kan du styre selv. Det er bare å svare kort og bytte tema Du trenger ikke inngå i samtaler om graviditet eller baby med andre. De må mase alt de vil; du sier bare «Formen er bra / dårlig - har du sett nyhetene i det siste om…..?». 

Anonymkode: ffbe7...830

Jeg kan også forresten anbefale å fortelle det mer 1-1 til alle, hvis du kvier deg sånn. Send en melding, si det på telefon, legg lista lavt. Om du forteller det i et stort selskap, kan du garantere du vil få mer oppmerksomhet enn du ønsker. 

Anonymkode: ffbe7...830

[AnonymBruker]

Føker du deg ikke klar til å bli mor siden du har delte følelser rundt det å fortelle om graviditeten ? 
Er du ikke glad og spent ? 

Anonymkode: 542c9...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Føker du deg ikke klar til å bli mor siden du har delte følelser rundt det å fortelle om graviditeten ? 
Er du ikke glad og spent ? 

Anonymkode: 542c9...71c

Hvorfor antar du det om ts? Det er like normalt å ikke føle seg spent, glad og sprudlende for å være gravid, og ha mange tanker i hodet sitt både den første tiden og i svangerskapet, om mye forskjellig. Noen er helt i ekstase, andre syns ikke det er noe spesielt. Begge er like normale og vanlige reaksjoner. Det har ingenting med hverken babyen eller morskap å gjøre. 

Anonymkode: ffbe7...830

[AnonymBruker]

Er litt i samme situasjon som deg, TS. Er 13+1 på vei, skal på tul i morgen og forteller det til foreldre på begge sider til helgen. Søsken og venner får ikke vite før i jula. Hadde det vært opp til meg, hadde vi ikke fortalt det til noen før jula. Men vi er to om dette og mannen vil dele nå. Gruer meg mest til å fortelle svigers. Har ikke så godt forhold til de. Men mannen vil jeg også skal være der når det fortelles, så da blir det slik. Liker at det er vår hemmelighet, og synes det er kjipt å tenke på at flere snart vet det 😅

Anonymkode: 01f31...f45

[AnonymBruker]

Liker heller ikke være center of attention, så fortalte det ikke til noen selv. Lot mannen ta seg av det der, gjerne når jeg ikke var tilstede hehe. Funket fint for oss

Anonymkode: 57466...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Føker du deg ikke klar til å bli mor siden du har delte følelser rundt det å fortelle om graviditeten ? 
Er du ikke glad og spent ? 

Anonymkode: 542c9...71c

Nei jeg føler meg ikke veldig klar til å bli mor. Jeg har ikke vært det før, så må nesten ta det som det kommer.

Ts

Anonymkode: 255c7...595

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig lik tankegang som deg! Jeg var utrolig glad for å være gravid, men livredd og helt sikker på at ting kom til å gå galt. Hadde helst foretrukket å ikke fortelle det til noen før etter barnet var født.. uke 12 etter ultralyd fortalte vi det til nærmeste familie. Jeg lot mannen ta styringen til sviger familien, da reiste vi bare innom på kaffe og fortalte det. Til min familie sendte jeg bare bilde av ultralyden. Klarte ikke tanken på å si ordene. De ringte meg raskt, og jublet. Var en hyggelig samtale men vanskelig. Synes det virkelig var kjempe vanskelig. Jeg ville ikke fortelle det til noen andre før i 5 mnd. Men en i familien sa det til sin bestevennine, og da visste plutselig hele stor familien om det innen en uke.. Jeg gråt veldig mye når jeg fikk høre det, for jeg var ikke klar.. 

Anonymkode: 206ec...ab8

[AnonymBruker]

Selv om det er stort og nytt for dere å skulle bli foreldre for første gang, så er det ikke en så « big deal» for folk rundt dere. 
Dere vil få et par gratulasjoner, kanskje noen spørsmål om formen din, om dere har tenkt på navn og sånt, og så fortsetter hverdagen. 
 

Fortell når dere føler for det. 
Og- gratulerer med graviditeten! 💕

Anonymkode: d4361...1b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Selv om det er stort og nytt for dere å skulle bli foreldre for første gang, så er det ikke en så « big deal» for folk rundt dere. 
Anonymkode: d4361...1b2

jeg setter pris på tilbakemelding men jeg kjenner til min svigerfamilie og min egen mor godt nok til å vite at det blir et oppstyr uten like som jeg får hodepine bare av å tenke på.. 

Anonymkode: 255c7...595

[AnonymBruker]

Familien til mannen fikk vite i uke 15. Vi hadde rukket å miste to ganger i løpet av kort tid før jeg ble gravid, så jeg var svært engstelig og hadde egentlig ønsket å vente enda lengre. Noen få venner fikk vite før uke 15, og jeg synes det var på en måte vanskelig å forholde seg til gratulasjoner når jeg egentlig var super redd for å miste og ikke klarte å slippe gleden løs.

Har ikke fortalt foreldrene mine ennå, men vi har ikke hatt noen kontakt så de hadde blitt veldig merkelig å plutselig ringe og fortelle at vi venter barn, om noen uker faktisk. Det er litt synd at det er sånn, men særlig moren min er en skikkelig gledesdreper og jeg er bare redd for at nyheten blir mottatt som med lite entusiastisk "så fint" og en eller annen kommentar som får det hele til å føles veldig ubetydelig, dette har jeg dessverre fått oppleve mange ganger før i forbindelse med andre store fine ting i livet. 

 

Anonymkode: f6737...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Familien til mannen fikk vite i uke 15. Vi hadde rukket å miste to ganger i løpet av kort tid før jeg ble gravid, så jeg var svært engstelig og hadde egentlig ønsket å vente enda lengre. Noen få venner fikk vite før uke 15, og jeg synes det var på en måte vanskelig å forholde seg til gratulasjoner når jeg egentlig var super redd for å miste og ikke klarte å slippe gleden løs.

Har ikke fortalt foreldrene mine ennå, men vi har ikke hatt noen kontakt så de hadde blitt veldig merkelig å plutselig ringe og fortelle at vi venter barn, om noen uker faktisk. Det er litt synd at det er sånn, men særlig moren min er en skikkelig gledesdreper og jeg er bare redd for at nyheten blir mottatt som med lite entusiastisk "så fint" og en eller annen kommentar som får det hele til å føles veldig ubetydelig, dette har jeg dessverre fått oppleve mange ganger før i forbindelse med andre store fine ting i livet. 

 

Anonymkode: f6737...ab1

Ja ikke sant, vi har alle våre grunner til å holde det for seg selv..

Det var synd å lese at forhold med egen familie sjangler. 🧡 sender mange varme tanker

Ts

Anonymkode: 255c7...595

[AnonymBruker]

Jeg telte ned dagene til 12 uker var vel overstått. Holdt på å sprekke flere ganger😅 Men på dagen 12 uker delte vi det med resten🥰

Anonymkode: 6b9e8...1e8