Hvordan forholder du deg til utenforskap blant kollegaer?

[AnonymBruker]

Hva tenker du om den som blir holdt utenfor? Hva skjer om du prøver å inkludere? 

Anonymkode: 51589...31d

[AnonymBruker]

Det er ikke lett. Vi har en slik situasjon på jobb nå. Hun nye føler seg utenfor. Jeg ble overrasket, for jeg har sett på henne som en del av gruppen og har ikke bevisst holdt henne utenfor. Vi har en tendens til å gruppere oss litt med de med samme fagområde, og hun og jeg har ikke samme type oppgave. Hun har rapportert det til HR som mobbeepisider. 

Anonymkode: 548a9...d51

[AnonymBruker]

Jeg er alltid forvirret når man snakker om utestengelse på jobb. Hva er det man blir utestengt fra? Jeg omgås ingen kolleger privat. Vi spiser lunsj sammen, og alle samtaler er åpne, om ikke like interessante, for alke. Noen går og tar en kaffepause sammen, og det er mulig å henge seg på.

Anonymkode: 4de4c...6cc

[AnonymBruker]

Ja, enig. Kan skjønne det også, for hos oss har vi ulike relasjoner ut i fra hvor man er i livet, interesser og fag. Dessuten er det over 10 år siden vi ansatte noen sist, så vi har mange år med relasjonsbygging. Det tar tid å bli kjent, og vi er jo der for å jobbe. Syns veldig synd på henne for hun er langt nede. Samtidig orker jeg ikke drama på jobb, det stjeler både fokus og energi, så jeg skygger banen. 

Anonymkode: 548a9...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er ikke lett. Vi har en slik situasjon på jobb nå. Hun nye føler seg utenfor. Jeg ble overrasket, for jeg har sett på henne som en del av gruppen og har ikke bevisst holdt henne utenfor. Vi har en tendens til å gruppere oss litt med de med samme fagområde, og hun og jeg har ikke samme type oppgave. Hun har rapportert det til HR som mobbeepisider. 

Anonymkode: 548a9...d51

Hvis kollegaen alltid må ta initiativet selv for kontakt med andre- ja da utestenges kollegaen.  Det skjer litt for ofte.  Ikke bevisst, men hvis ingen engasjerer seg i kollegaen blir det også verre for kollegaen å komme inn i miljøet.  

Jeg har vært ny i sånn miljøer flere ganger, plutselig hadde alle gått opp til lunsj uten å si fra - de gikk jo alltid til samme tid- ingen fortalte meg. Plutselig en dag var ingen der- ingen hadde gitt meg beskjed om arrangement utenfor kontoret. Hvordan skulle jeg bli en del av nytt miljø hvis det utelukkende lå på meg å «trenge» meg på- for introverte meg følte virkelig det var sånn. For den ekstroverte er ikke alt sånt problem, men er man litt mer forsiktig så blir det ekstra utfordrende.

Jeg var en annen gang noen år før helt nyinnflyttet og hadde startet i ny jobb mandag morgen.  To dager før jeg startet hadde det vært årets happening med avdelingen høstfest og alt ALLE snakket om på lunsjene og pauser den første uken var denne fantastiske festen - som jeg ikke var på.  Det var 80-90 personer på avdelingen.  Hadde jeg blitt invitert hadde jeg kommet. 

 

Anonymkode: a3459...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis kollegaen alltid må ta initiativet selv for kontakt med andre- ja da utestenges kollegaen.  Det skjer litt for ofte.  Ikke bevisst, men hvis ingen engasjerer seg i kollegaen blir det også verre for kollegaen å komme inn i miljøet.  

Jeg har vært ny i sånn miljøer flere ganger, plutselig hadde alle gått opp til lunsj uten å si fra - de gikk jo alltid til samme tid- ingen fortalte meg. Plutselig en dag var ingen der- ingen hadde gitt meg beskjed om arrangement utenfor kontoret. Hvordan skulle jeg bli en del av nytt miljø hvis det utelukkende lå på meg å «trenge» meg på- for introverte meg følte virkelig det var sånn. For den ekstroverte er ikke alt sånt problem, men er man litt mer forsiktig så blir det ekstra utfordrende.

Jeg var en annen gang noen år før helt nyinnflyttet og hadde startet i ny jobb mandag morgen.  To dager før jeg startet hadde det vært årets happening med avdelingen høstfest og alt ALLE snakket om på lunsjene og pauser den første uken var denne fantastiske festen - som jeg ikke var på.  Det var 80-90 personer på avdelingen.  Hadde jeg blitt invitert hadde jeg kommet. 

 

Anonymkode: a3459...b63

Men det der er da ikke utestenging. Det er bare folk som fortsetter i sine vaner, rundt deg. 

Hvorfor ønsker alle en quick-fix? Er det problematisk at det skal ta deg 1-3 år å bygge verdifulle relasjoner? Det tar så lang tid for alle andre. Men noen er så gyselig utålmodige. Ønsker å være kompis etter 6 måneder, liksom. Etter så kort tid aner jeg ikke om du kan jobben din engang, langt mindre om du er et ålreit menneske.

Gi folk tid. Relasjoner av verdi tar tid. Gidder du ikke la det ta den tiden? Ok. Men ikke krev at jeg tilpasser meg deg. Jeg vil at mine relasjoner skal ta tid. Om du «må få lov» å kreve at ting går kjemperaskt så må jeg få lov å kreve at ting går sakte.

Anonymkode: ab6ce...3b3

[Andro]

Det handler om å ikke holde seg i klikker, men å gi alle plass. All utfrysing er mobbing. Det er alvorlig, det er ikke en privatsak, og vi har noe med det. Som arbeidstakere har vi plikt til å bidra til et godt arbeidsmiljø,
Å være inkludert vil si at man også kjenner tilhørighet. Det hjelper ikke å ha plass ved bordet, om man ikke føler seg velkommen. Som når de andre konsekvent snakker om temaer du ikke kan delta i ved lunsjbordet, eller det aldri er deg man samarbeider med når man trenger en makker på oppgaven.
Lederen har det overordnede ansvaret for at ingen blir diskriminert eller mobbet, men man kan ikke forvente at de får med seg alt. De som fryser ut andre er gjerne dritgode på manipulasjon, og vanskelige å avsløre. Si alltid fra at du ser hva de driver med, og lag motstrategier.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men det der er da ikke utestenging. Det er bare folk som fortsetter i sine vaner, rundt deg. 

Hvorfor ønsker alle en quick-fix? Er det problematisk at det skal ta deg 1-3 år å bygge verdifulle relasjoner? Det tar så lang tid for alle andre. Men noen er så gyselig utålmodige. Ønsker å være kompis etter 6 måneder, liksom. Etter så kort tid aner jeg ikke om du kan jobben din engang, langt mindre om du er et ålreit menneske.

Gi folk tid. Relasjoner av verdi tar tid. Gidder du ikke la det ta den tiden? Ok. Men ikke krev at jeg tilpasser meg deg. Jeg vil at mine relasjoner skal ta tid. Om du «må få lov» å kreve at ting går kjemperaskt så må jeg få lov å kreve at ting går sakte.

Anonymkode: ab6ce...3b3

Så man skal jobbe i 1-3 år før noen gidder å prate til deg, komme på kontoret ditt og slå av en prat,  spørre deg om noe privat ? 

Jeg forventer ikke å bli bestevenner med nye kollegaer eller som ny, men jeg forsøker jo å bli kjent med folk og være åpen for nye mennesker.   Men å være ny og føle meg som jeg ikke eksisterer er ganske ubehagelig.

Jeg har også delt kontor med kollegaer som ikke engang hilser på meg på morgenen..   Det er ikke å fortsette i egne vaner, det er å være ego.

Men jeg har også begynt å jobbe steder hvor miljøet var fantastisk fra dag 1, et av stedene er der jeg fortsatt jobber.  

 

 

Anonymkode: a3459...b63

[Andro]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har også delt kontor med kollegaer som ikke engang hilser på meg på morgenen..   Det er ikke å fortsette i egne vaner, det er å være ego.

Men jeg har også begynt å jobbe steder hvor miljøet var fantastisk fra dag 1, et av stedene er der jeg fortsatt jobber.  

Det tar ingen tid å være en god kollega og utvise normal folkeskikk fra dag 1. Jeg tenker at det er en plikt.

Hadde også en slik kollega som bare sa "hei" når månen var i ny, gubben var blid og katten ikke hadde tannverk.
Begynte å si et overdrevent blidt "HEI" gang på gang på gang, helt til vedkommende måtte svare "hei".

[AnonymBruker]

Syns ikke det er greit, hvis dette gjøres bevisst. Det er jo en form for mobbing.

Men om det var meg selv, hadde jeg ikke brydd meg. Hadde bare vært glad for å slippe all den driten med maset om å kaste bort fritid sammen med kolleger.

Anonymkode: ac52e...e70

[AnonymBruker]

Sånne problemer har jeg også. Hvis vi for eksempel skal delta på felles-møter så satte jeg satte meg ved siden av ett par stykker som jobber på samme avdeling som meg. Men jeg fikk en tekstmelding fra en annen kollega som ikke fant ett par dokumenter som hun måtte ha. Så jeg gikk for å finne disse tingene, og var borte i kanskje to eller tre minutter. Men når jeg kom tilbake til møte-rommet, så hadde de kollegaene jeg tidligere hadde satt meg ved siden av bare satt seg på en helt annen plass. Jeg kunne selvfølgelig satt meg ved siden av dem igjen, men hva "positivt" kunne dette egentlig ha ført til?

De ville mest sannsynlig bare blitt Irriterte på meg, og de mener kanskje at jeg liksom forsøker å "egle meg" innpå dem. Jeg har også forsøkt å foreslå ting, for eksempel hvis jeg spør om noen er interessert i se på en spesifikk film som skal gå på kino til ett bestemt klokkeslett. Men alle jeg spør sier bare at dem allerede har andre planer. Eller at de ikke er interesserte i den aktuelle filmen / gidder ikke gå på kino, og så videre. Dermed gidder ikke jeg heller å gå til denne filmen heller.

Den eneste grunnen til at jeg ville gått, er jo selvfølgelig på grunn av det sosiale: At man finner på noe sammen, og senere får noe å prate om. Men noen få dager senere viser det seg at ett par stykker faktisk hadde gått for å se den filmen på kino, på samme dag og klokkeslett som jeg tidligere hadde foreslått. Så det var selvfølgelig interesse for å få med seg filmen, bare ikke sammen med meg tydeligvis...             

Anonymkode: 478e7...a27

[AnonymBruker]

Jeg tar alltid en samtale med nye ansatte og spør dem om de ønsker å bli inkludert i felles aktiviteter eller ikke. 
 

Ønsker å bli inkludert så tilrettelegger jeg. Liker ikke å ekskludere noen med mindre de selv ønsker det. Men vil samtidig at de alltids kan prate med meg hvis det er noe.

Anonymkode: 06495...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sånne problemer har jeg også. Hvis vi for eksempel skal delta på felles-møter så satte jeg satte meg ved siden av ett par stykker som jobber på samme avdeling som meg. Men jeg fikk en tekstmelding fra en annen kollega som ikke fant ett par dokumenter som hun måtte ha. Så jeg gikk for å finne disse tingene, og var borte i kanskje to eller tre minutter. Men når jeg kom tilbake til møte-rommet, så hadde de kollegaene jeg tidligere hadde satt meg ved siden av bare satt seg på en helt annen plass. Jeg kunne selvfølgelig satt meg ved siden av dem igjen, men hva "positivt" kunne dette egentlig ha ført til?

De ville mest sannsynlig bare blitt Irriterte på meg, og de mener kanskje at jeg liksom forsøker å "egle meg" innpå dem. Jeg har også forsøkt å foreslå ting, for eksempel hvis jeg spør om noen er interessert i se på en spesifikk film som skal gå på kino til ett bestemt klokkeslett. Men alle jeg spør sier bare at dem allerede har andre planer. Eller at de ikke er interesserte i den aktuelle filmen / gidder ikke gå på kino, og så videre. Dermed gidder ikke jeg heller å gå til denne filmen heller.

Den eneste grunnen til at jeg ville gått, er jo selvfølgelig på grunn av det sosiale: At man finner på noe sammen, og senere får noe å prate om. Men noen få dager senere viser det seg at ett par stykker faktisk hadde gått for å se den filmen på kino, på samme dag og klokkeslett som jeg tidligere hadde foreslått. Så det var selvfølgelig interesse for å få med seg filmen, bare ikke sammen med meg tydeligvis...             

Anonymkode: 478e7...a27

Dette er ikke mobbing på arbeidsplassen. Du kan ikke forlange eller forvente at kollegaer omgås deg på fritiden. 

Sånn er virkeligheten. Noen blir venner på jobb. Da er de venner, ikke bare kollegaer. Vennskap er lov. Og frivillig. 

Alt du kan forvente, er at de opptrer hyggelig og imøtekommende på arbeidsplassen. 

Anonymkode: b9c42...222

[Elizia]

Syns det er vår plikt som medmennesker å forsøke være inkluderende på jobb. Ikke rart det er så høy grad av mobbing  og utestengelse i skolen (ref siste mobbeundersøkelse) når voksne er like ille! Noen ønsker å ikke delta/holde seg for seg selv og det er selvsagt greit. Men vi mennesker er flokkdyr, vi ønsker være del av et fellesskap og å bli respektert og sett. 

Endret 15. oktober 2023 av Elizia

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er ikke mobbing på arbeidsplassen. Du kan ikke forlange eller forvente at kollegaer omgås deg på fritiden. 

Sånn er virkeligheten. Noen blir venner på jobb. Da er de venner, ikke bare kollegaer. Vennskap er lov. Og frivillig. 

Alt du kan forvente, er at de opptrer hyggelig og imøtekommende på arbeidsplassen. 

Anonymkode: b9c42...222

Selv om jeg sier for eksempel "god morgen" til noen, så blir jeg fullstendig ignorert. Blir jeg nødt til å samarbeide med noen, så blir jeg oversett hvis jeg for eksempel kommer med spørsmål eller andre innspill. 

Men det er vel opp til kollegaene å bestemme hvem de ønsker å kommunisere med, og det er liksom 100 prosent frivillig å velge å samarbeide med noen liksom? Gud forby at noen har normalt folkeskikk. 

Anonymkode: 478e7...a27

[Andro]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Selv om jeg sier for eksempel "god morgen" til noen, så blir jeg fullstendig ignorert. Blir jeg nødt til å samarbeide med noen, så blir jeg oversett hvis jeg for eksempel kommer med spørsmål eller andre innspill. 

Men det er vel opp til kollegaene å bestemme hvem de ønsker å kommunisere med, og det er liksom 100 prosent frivillig å velge å samarbeide med noen liksom? Gud forby at noen har normalt folkeskikk. 

Anonymkode: 478e7...a27

Det er helt klare eksempler på mobbing, som du skal ta opp med verneombud og tillitsvalgt.
Det er ikke opp til den enkelte ansatte om man skal vise vanlig folkeskikk, kommunisere, samarbeide eller inkludere. Arbeidsplassen er ikke et privat sted, hvor vennskap, antipatier og sympatier har noen plass; der opptrer man profesjonelt. Det er i 100% av tilfellene lovpålagt deg å være en god kollega. Du har plikt til å medvirke til et godt arbeidsmiljø for alle.

Meld avvik på utfrysing. Det er brudd på både HMS-forskriften og Arbeidsmiljølovens formålsparagraf.

Endret 15. oktober 2023 av Andro

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er ikke mobbing på arbeidsplassen. Du kan ikke forlange eller forvente at kollegaer omgås deg på fritiden. 

Sånn er virkeligheten. Noen blir venner på jobb. Da er de venner, ikke bare kollegaer. Vennskap er lov. Og frivillig. 

Alt du kan forvente, er at de opptrer hyggelig og imøtekommende på arbeidsplassen. 

Anonymkode: b9c42...222

Riktig observert.

På jobb er man profesjonell, ikke tar ting personlig.

Anonymkode: 8ab19...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sånne problemer har jeg også. Hvis vi for eksempel skal delta på felles-møter så satte jeg satte meg ved siden av ett par stykker som jobber på samme avdeling som meg. Men jeg fikk en tekstmelding fra en annen kollega som ikke fant ett par dokumenter som hun måtte ha. Så jeg gikk for å finne disse tingene, og var borte i kanskje to eller tre minutter. Men når jeg kom tilbake til møte-rommet, så hadde de kollegaene jeg tidligere hadde satt meg ved siden av bare satt seg på en helt annen plass. Jeg kunne selvfølgelig satt meg ved siden av dem igjen, men hva "positivt" kunne dette egentlig ha ført til?

De ville mest sannsynlig bare blitt Irriterte på meg, og de mener kanskje at jeg liksom forsøker å "egle meg" innpå dem. Jeg har også forsøkt å foreslå ting, for eksempel hvis jeg spør om noen er interessert i se på en spesifikk film som skal gå på kino til ett bestemt klokkeslett. Men alle jeg spør sier bare at dem allerede har andre planer. Eller at de ikke er interesserte i den aktuelle filmen / gidder ikke gå på kino, og så videre. Dermed gidder ikke jeg heller å gå til denne filmen heller.

Den eneste grunnen til at jeg ville gått, er jo selvfølgelig på grunn av det sosiale: At man finner på noe sammen, og senere får noe å prate om. Men noen få dager senere viser det seg at ett par stykker faktisk hadde gått for å se den filmen på kino, på samme dag og klokkeslett som jeg tidligere hadde foreslått. Så det var selvfølgelig interesse for å få med seg filmen, bare ikke sammen med meg tydeligvis...             

Anonymkode: 478e7...a27

Du må være veldig ung?

Ikke forvent at en kollega skal ønske å bruke tid på deg etter arbeidstiden. Du må bygge deg opp et liv utenfor jobben din, er der klippen i livet skal være. For arbeidslivet kan ta slutt når som helst, ikke bygg opp personlige forhold i arbeidslivet.

Man ser også hvor stor forskjell der på de som kommer rett fra skolebenken inn i arbeidslivet, tror fortsatt at vennegjeng opplegget gjelder der. Forstår ikke helt at man er i arbeidslivet, der er man kollegaer. Ikke venninnegjenger som man etablerte på skolen, der alle skal "inkluderes".

Anonymkode: 8ab19...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du må være veldig ung?

Ikke forvent at en kollega skal ønske å bruke tid på deg etter arbeidstiden. Du må bygge deg opp et liv utenfor jobben din, er der klippen i livet skal være. For arbeidslivet kan ta slutt når som helst, ikke bygg opp personlige forhold i arbeidslivet.

Man ser også hvor stor forskjell der på de som kommer rett fra skolebenken inn i arbeidslivet, tror fortsatt at vennegjeng opplegget gjelder der. Forstår ikke helt at man er i arbeidslivet, der er man kollegaer. Ikke venninnegjenger som man etablerte på skolen, der alle skal "inkluderes".

Anonymkode: 8ab19...322

enkelte kollegaer har jo tydeligvis ingenting i mot å tilbringe masse tid sammen på fritiden også. For eksempel gå på kino sammen. Gå på cafe / restaurant, eller andre ting sammen. 

de er bare veldig selektive med hvem de egentlig ønsker å få med seg...   

Anonymkode: 478e7...a27