Flere som synes småbarnslivet har vært enklere enn forventet?

[AnonymBruker]

Før jeg ble gravid skulle jeg liksom leve livet, fordi etter barn er man omtrent i fengsel og må vente til barna flytter ut med å få tilbake livet. Det er ihvertfall sånn det fremstilles. 

To-tre uker etter at jeg fikk baby funket kroppen optimalt igjen, og jeg kunne komme meg flere timer ut av huset og gjøre ting jeg ønsket mens samboer var hjemme. Jeg har også hatt mulighet til å dra på venninnekvelder og føler egentlig at livet er ganske normalt, for baby kan jo bare være hjemme med faren sin. 

Jeg føler meg absolutt ikke fanget hjemme og er fortsatt sosial, ting må bare planlegges litt før og jeg møter andre litt ut på kvelden. Baby sover godt om natten og har det helt topp med samboer. 

Er det flere som har tenkt at livet med baby ikke var så ille som forventet? ❤️ 

Anonymkode: c49f9...bf1

[AnonymBruker]

Jeg syns det var annerledes på en god måte  Blitt beriket med en liten (og to), og likevel et helt vanlig liv som før med alt vi gjorde før. Vi har et godt samarbeid. Far tar sin del. Vi får begge egentid. «Bare vent» stod sterkt på lista til alle. Jeg venter fremdeles… 

Anonymkode: 61f08...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Før jeg ble gravid skulle jeg liksom leve livet, fordi etter barn er man omtrent i fengsel og må vente til barna flytter ut med å få tilbake livet. Det er ihvertfall sånn det fremstilles. 

To-tre uker etter at jeg fikk baby funket kroppen optimalt igjen, og jeg kunne komme meg flere timer ut av huset og gjøre ting jeg ønsket mens samboer var hjemme. Jeg har også hatt mulighet til å dra på venninnekvelder og føler egentlig at livet er ganske normalt, for baby kan jo bare være hjemme med faren sin. 

Jeg føler meg absolutt ikke fanget hjemme og er fortsatt sosial, ting må bare planlegges litt før og jeg møter andre litt ut på kvelden. Baby sover godt om natten og har det helt topp med samboer. 

Er det flere som har tenkt at livet med baby ikke var så ille som forventet? ❤️ 

Anonymkode: c49f9...bf1

Jeg har tre barn og har hatt gode opplevelser og vonde opplevelser. Jeg tror dette er veldig varierende, og veldig mye blir forsterker når man får barn. 
 

Mest sannsynlig har du mestret tilværelsen bra❤️ Men tiden er sårbar og jeg var noe hormonell helt til 6 mnd etter fødsel med mine. Hadde også en del utfordringer etter fødsel. Men amming gikk superenkelt med alle tre😃

Anonymkode: 22728...ae6

[AnonymBruker]

Ja eigentlig. Eller er meir det at eg trivest med småbarnslivet. Savner ikkje livet eg hadde før.  Det er såklart annleis. Med litt planlegging får man til å gjera andre ting også.  

Føler ikkje at livet er over eller at det blir stas når dei flytter ut liksom.

Anonymkode: 166f9...1c3

[Tanuki]

jeg syntes de første 4-6 månedene var harde, selv om jeg i ettertid har skjønt at jeg egentlig hadde det greit. Hadde en blid og enkel baby som aldri var vanskelig å legge, men jeg var også mastergradstudent på fulltid så følte at tiden aldri strakk helt til. Ammingen var også noe jeg slet med som gjorde meg ganske trist de første ukene. Syntes det ble mer "gøy" etter 6mnd da baby spiste fast føde og jeg fikk hodet over vann igjen.

[Fighter83]

Jeg syntes de første 4 -12 mnd med barn var lettest. Jobb og Nav var dritt men ellers var det bra. Var liksom etter småbarnsperioden med jobb, barnehage, fritid, forhold osv at ting ble vanskelig. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det å få barn har vært overraskende enkelt. Samme gjelder å gå fra én til to. Ikke noen problemer her. MEN - vi er alle friske, alle sover godt, vi har god økonomi, vi er gode partnere og lik i oppdragerstilen, Adams matkasse, vaskehjelp, besteforeldre og mange venner med barn i samme alder. Så jeg vet hvor heldige vi er!

Anonymkode: bbcf2...435

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Før jeg ble gravid skulle jeg liksom leve livet, fordi etter barn er man omtrent i fengsel og må vente til barna flytter ut med å få tilbake livet. Det er ihvertfall sånn det fremstilles. 

To-tre uker etter at jeg fikk baby funket kroppen optimalt igjen, og jeg kunne komme meg flere timer ut av huset og gjøre ting jeg ønsket mens samboer var hjemme. Jeg har også hatt mulighet til å dra på venninnekvelder og føler egentlig at livet er ganske normalt, for baby kan jo bare være hjemme med faren sin. 

Jeg føler meg absolutt ikke fanget hjemme og er fortsatt sosial, ting må bare planlegges litt før og jeg møter andre litt ut på kvelden. Baby sover godt om natten og har det helt topp med samboer. 

Er det flere som har tenkt at livet med baby ikke var så ille som forventet? ❤️ 

Anonymkode: c49f9...bf1

Vent til barnet er 1-3 år

[AnonymBruker]

Ny Bruker skrev (31 minutter siden):

Vent til barnet er 1-3 år

Ingen problem med et barn på 1-3 heller. Det er disse kommentarene som er de verste. 

Anonymkode: 61f08...ee2

[AnonymBruker]

Noen barn er mer krevende enn andre. Jeg syns det er enklere enn jeg trodde. Men det var fordi jeg trodde det kom til å bli enormt krevende. Det er vanskelig til tider, men ikke alltid. Jeg har vært alene med barnet i mange uker om gangen også. Det er definitivt vanskeligere, mest på grunn av alt husarbeidet man må gjøre etter at barnet er lagt. 

Anonymkode: e67a4...e69

[AnonymBruker]

Jeg syns livet med barn er fint, og det var uproblematisk å være sosial på kveldstid de første årene. Det er litt vanskeligere nå som vi har foreldremøter, FAU, dugnader, lekser, barnas treninger på ulike tidspunkt flere kvelder i uken, sene møter og seminarer på jobb, i tillegg til at vi også ønsker å prioritere trening etter leggetid begge to. Pleier derfor ikke bli venninnekvelder mer enn et par ganger i året😄 men dette trives vi jo veldig godt med! Hadde det vært et stort savn å gå ut med venner oftere hadde jeg sikkert droppet treningen😄

Anonymkode: f2f46...fe8

[AnonymBruker]

Ny Bruker skrev (1 time siden):

Vent til barnet er 1-3 år

Jeg syns bare det ble lettere og kjekkere fra barnet var 1 år. Første året var vi mye oppe om natten. Lite søvn takler jeg dårlig. Da fungerer jeg heller ikke særlig godt på dagen. 

Gled deg TS. Det blir bare kjekkere ❤️

Anonymkode: 58226...bc1

[AnonymBruker]

Noen er heldigere med enkle barn enn andre.

Anonymkode: 6cbd8...779

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si at det var lettere enn jeg hadde trodd, men det er nok fordi jeg hadde et veldig realistisk bilde av hva som ventet, kombinert med å være heldig (ingen store utfordringer). Har hatt tre små (de er tenåringer nå), og selv om det var travelt innimellom var det jo som ventet.

Anonymkode: 69de8...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Noen er heldigere med enkle barn enn andre.

Anonymkode: 6cbd8...779

Og noen reagerer på stress og press på måter man ikke visste man hadde i seg før man står midt oppi det. 

Anonymkode: 61f08...ee2

[AnonymBruker]

Jaa, jeg ble absolutt positivt overrasket av småbarnslivet! Var veldig forberedt på at det skulle bli helt annerledes enn tidligere. Jeg opplevde babytiden som «enkel» (hadde ikke en verken spesielt enkel eller unormalt krevende baby - ganske «normal») ved at jeg hadde så mye energi og var i en sånn merkelig, nærmest konstant lykkerus som gjorde at jeg ikke tenkte over lite søvn osv😅 Kroppen kom seg igjen med en gang, og jeg var tilbake i trening kort tid etter fødsel. Ble også kjent med mange nye, hyggelige folk som med tiden har blitt gode venner. Babytiden var rett og slett en veldig god tid.

Jeg synes livet har blitt mer kaotisk nå med en toåring. Det er mye gøyere enn babytiden, ettersom det er så mye personlighet, snakking, kosing, masse rare påfunn osv. Vi ler av hvor morsom og herlig hun er omtrent hele tiden😝 Men hun er også full av egne meninger og har en vilje av stål, som helt klart kan by på noen utfordringer/tålmodighetsprøver. Jeg gråt aldri i babytiden, men jeg hadde noen tilfeller i 1,5årsalderen hvor det rett og slett kunne bli så mye at jeg brast ut i frustrasjonsgråt. I tillegg kommer jo full jobb og følelsen av hamsterhjulet det kan medføre i hverdagen, som nok bidrar veldig til å tømme batteriene.

Jeg er likevel positivt overrasket over opplevelsen med småbarn så langt, og synes det hele har vært mye lettere enn jeg hadde trodd/blitt forespeilet på forhånd. Det hjelper nok veldig at jeg har en mann som er veldig familieorientert og som jobber litt redusert for å få mer tid hjemme, og at jeg i tillegg har en mor som elsker å være med barnebarnet sitt og som gjerne sitter barnevakt en kveld slik at jeg og mannen kan gå ut og spise/få kvalitetstid sammen. Veldig heldig der! 

Anonymkode: f525a...44b

[AnonymBruker]

Takk for mange fine og positive svar ❤️ 

Jeg undres litt over hvorfor man ikke hører så mye om de som har det enkelt i småbarnsperioden. Er det fordi de ikke tør å si at de egentlig har det ganske greit? Føler på en måte at man må klage på søvn, gråt, lite egentid. Det er liksom sånn det skal være når man er småbarnsforelder. Men man hører sjelden om hvordan det er for de som har "enkle" barn, og det er mange av de også. 

Hørte på podcasten "unntakstilstand" med Triana Iglesias som også hadde det veldig enkelt, men følte at hun ikke kunne si det høyt. Det var det som fikk meg til å tenke, er det egentlig veldig mange mødre der ute som sover helt fint om natta, får vært sosial og mer eller mindre gjøre det samme som før, bare med en baby på slep? 

Jeg tviler ikke på at livet er veldig tøft for de som har mange våkennetter på rad, barn som har magevondt, kolikk osv. Jeg føler bare at man hører litt for mye om disse og litt for lite om de som ikke trenger å skyve alt til side for å være småbarnsforelder. 

Mange av mine barnløse venner er utrolig overrasket over hvor sosial jeg fortsatt er. De forventet at jeg skulle forsvinne fra gjengen de neste åra, men jeg er like mye med. 

Så takk for en positiv og fin tråd, kanskje det kan være til inspirasjon for flere som frykter det travle småbarnslivet  

Anonymkode: c49f9...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Før jeg ble gravid skulle jeg liksom leve livet, fordi etter barn er man omtrent i fengsel og må vente til barna flytter ut med å få tilbake livet. Det er ihvertfall sånn det fremstilles. 

To-tre uker etter at jeg fikk baby funket kroppen optimalt igjen, og jeg kunne komme meg flere timer ut av huset og gjøre ting jeg ønsket mens samboer var hjemme. Jeg har også hatt mulighet til å dra på venninnekvelder og føler egentlig at livet er ganske normalt, for baby kan jo bare være hjemme med faren sin. 

Jeg føler meg absolutt ikke fanget hjemme og er fortsatt sosial, ting må bare planlegges litt før og jeg møter andre litt ut på kvelden. Baby sover godt om natten og har det helt topp med samboer. 

 

Anonymkode: c49f9...bf1

Ganske lik erfaring ja. Spe og småbarnstiden var en lek. Skal innrømme at det ble mer slitsomt Etterhvert som unga ble større. Men helt overkommelig.

Anonymkode: 46ed2...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for mange fine og positive svar ❤️ 

Jeg undres litt over hvorfor man ikke hører så mye om de som har det enkelt i småbarnsperioden. Er det fordi de ikke tør å si at de egentlig har det ganske greit? Føler på en måte at man må klage på søvn, gråt, lite egentid. Det er liksom sånn det skal være når man er småbarnsforelder. Men man hører sjelden om hvordan det er for de som har "enkle" barn, og det er mange av de også. 

Hørte på podcasten "unntakstilstand" med Triana Iglesias som også hadde det veldig enkelt, men følte at hun ikke kunne si det høyt. Det var det som fikk meg til å tenke, er det egentlig veldig mange mødre der ute som sover helt fint om natta, får vært sosial og mer eller mindre gjøre det samme som før, bare med en baby på slep? 

Jeg tviler ikke på at livet er veldig tøft for de som har mange våkennetter på rad, barn som har magevondt, kolikk osv. Jeg føler bare at man hører litt for mye om disse og litt for lite om de som ikke trenger å skyve alt til side for å være småbarnsforelder. 

Mange av mine barnløse venner er utrolig overrasket over hvor sosial jeg fortsatt er. De forventet at jeg skulle forsvinne fra gjengen de neste åra, men jeg er like mye med. 

Så takk for en positiv og fin tråd, kanskje det kan være til inspirasjon for flere som frykter det travle småbarnslivet  

Anonymkode: c49f9...bf1

Er man positiv får man bare høre: Bare vent til den og den alderen.

Noen er bare negative 🤷‍♀️

Anonymkode: 58226...bc1

[AnonymBruker]

Har 3 barn, på 7 år, 4 år og 5 mnd. Synes det har gått ganske greit. Sover lite da, eneste som er litt slitsomt. Litt trassing og strekning av regler er det også, men det er utfordringer jeg tar på strak arm. De er morsomme, høflige, snille, herlige, flotte barn som jeg elsker over alt på jord. Har veldig lyst på flere, men jeg føler jeg er heldig med så langt ingen diagnoser og ekstra styr🙈

Anonymkode: 56e96...f15