Galskap å få 4 barn?

[SnartMammaLykke]

Hva tenker dere? 
 

Jeg har nå 3 barn og er i starten av tredveårene og hverdagen er hektisk. Kommer fra en liten familie og har alltid ønsket meg en flokk. Kroppen min er sterk å tåler godt å gå gravid, men psyken er ikke like sterk. Ble veldig sliten mentalt på sist graviditet og fødslene har vært beintøffe men jeg har født normalt på alle. Vi har fast jobb og høyere utdanning både jeg og samboer.  
 

Er så stolt over barna mine, og jeg klarer ikke tanken på at jeg ikke skal bære fram et barn til. Føler jeg har mer kjærlighet å gi, samt masse plass i hjertet mitt til en til. Har også stort hus og økonomien er god. 
 

Men samboer veksler veldig mellom å være ferdig å ha lyst på en til. Han er veldig flink med barna, da spesielt de største. Skal sies at vi har tre barn som er  små enda, men tenker da kanskje om 3-5 år.. 

 

Noen med erfaring? Er dette døden for parforholdet? Hvordan gjør dere det i ferier osv, og hva med barnepass? 

Endret 10. oktober 2023 av SnartMammaLykke

[AnonymBruker]

Vi har seks barn 🥰 Men er 14 år mellom eldste og yngste, så grei spredning (har egentlig fått to og to tette og så en pause mellom «parene»). 

Vi stortrives med livet, men ja det er heltisk og ja, barna tar opp mesteparten av tiden vår. Har man hobbyer man gjerne vil dyrke i timesvis hver uke så holder det mer enn nok med 2-3 barn, vil jeg tro. 

Vi har sjeldent det folk kaller «barnefri». Vi har riktignok et arsenal av besteforeldre (begge våre foreldre er skilt og gift på ny, så vi har doble sett) som mer enn gjerne hjelper til med en henting, en brining eller annet når hverdagslogistikken ikke helt går opp, men da er det stort sett fordi vi er opptatt med et av de andre barna. 

Vi har ikke så mye «romantisk egentid» bare oss to, nei. Men «datenights» uten barn er liksom ikke der vi legger lista heller, vi er fornøyde om vi kan våkne 1-2 ganger i uka uten et barn mellom oss og rekke å ligge litt i skje før noen kommer inn, roper på oss eller lignende, men det går greit. Føler ikke at samholdet lider av den grunn, om noe blir det ekstra spesielt de gangene vi er litt tosammen. 

Anonymkode: 2af21...64d

[AnonymBruker]

Det er galskap å ville sette barn til verden - hvorfor vil man dem så vondt? 

Anonymkode: b6bcb...f31

[AnonymBruker]

Ja, det er fullstendig galskap. 

Anonymkode: 25f51...c3f

[AnonymBruker]

Det er litt vanskeleg å sei, det spørst kva som "velte" lasset i din familie. Her er to barn det vi greie og trivest med, det er heilt greitt. Vi hadde ikkje klart ein til. Mange grunnar til det 😄. Eg kjenne mange som har mange barn, ei har fem barn og skal ha ein til. 

Anonymkode: 65970...a1e

[AnonymBruker]

Det er galskap hvis både du og mannen din skal jobbe full tid. Stakkars barn da.. , det blir bare stress. 

Anonymkode: 994f5...4e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er galskap hvis både du og mannen din skal jobbe full tid. Stakkars barn da.. , det blir bare stress. 

Anonymkode: 994f5...4e8

Jeg har planer om å gå ned i stilling til 70%. 

Anonymkode: 1f9b6...f9f

[AnonymBruker]

Har fire barn med 6 år mellom eldste og yngste. Nr 4 var absolutt den minste overgangen. Og flokken fungerer kjempefint. Selvsagt krangling, travelt, men mer positivt enn negativt. I tillegg synes jeg at det er lettere for dem at alle leker med noen. Ved tre, så stod av og til mer 3 igjen uten noen. Fire ble mer balanse. 

Anonymkode: 87155...8b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har fire barn med 6 år mellom eldste og yngste. Nr 4 var absolutt den minste overgangen. Og flokken fungerer kjempefint. Selvsagt krangling, travelt, men mer positivt enn negativt. I tillegg synes jeg at det er lettere for dem at alle leker med noen. Ved tre, så stod av og til mer 3 igjen uten noen. Fire ble mer balanse. 

Anonymkode: 87155...8b5

Enklere med fire barn enn 3? 
 

Mange som sier at fire barn er bedre og mer harmonisk, kan du utdype litt mer? 

Anonymkode: 1f9b6...f9f

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er galskap å ville sette barn til verden - hvorfor vil man dem så vondt? 

Anonymkode: b6bcb...f31

Noen som overfører sine egne trauma på resten av oss?

Skaff hjelp

[Mt3]

Hva er det som gjør at hverdagen nå er hektisk? Går noen av barna på aktiviteter på ettermiddag? Vil dere ha tid til å følge opp lekser og aktiviteter? Har dere eller kan dere greit oppgradere til 7seter? Har dere nok plass i boligen? Det er spørsmål dere må svare på samt helt sikkert noen flere, før dere bestemmer dere helt. 

Ferier og barnepass vil ikke være noe problem så lenge en lærer barna å vise hensyn til hverandre, oppføre seg og vise respekt. Dere har jo allerede ett barn for mye til å kunne dra på de rimeligste all inklusive reisene, samt at utvalget med evt hotellrom med plass til familie på 5-6personer er bra snevert. Campingvogner derimot finner en lett med plass til 7.

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (1 time siden):

Hva er det som gjør at hverdagen nå er hektisk? Går noen av barna på aktiviteter på ettermiddag? Vil dere ha tid til å følge opp lekser og aktiviteter? Har dere eller kan dere greit oppgradere til 7seter? Har dere nok plass i boligen? Det er spørsmål dere må svare på samt helt sikkert noen flere, før dere bestemmer dere helt. 

Ferier og barnepass vil ikke være noe problem så lenge en lærer barna å vise hensyn til hverandre, oppføre seg og vise respekt. Dere har jo allerede ett barn for mye til å kunne dra på de rimeligste all inklusive reisene, samt at utvalget med evt hotellrom med plass til familie på 5-6personer er bra snevert. Campingvogner derimot finner en lett med plass til 7.

Vi er veldig god økonomirot har er enebolig med 6 soverom. Har bil med 7 seter. Føler ikke at den økonomiske eller materialistisk biten er et problem, det er vel mer psyken min. Jeg ble helt utslitt sist graviditet! Så har vi lite familie men vi har mye barnevakt og litt hjelp fra svigermor. 
 

 

 

Anonymkode: 1f9b6...f9f

[AnonymBruker]

Beklager at dette virker litt stalkerish. Men jeg har lest dine innlegg om manglende hjelp fra svigermor og ser virkelig ikke hvorfor dere skulle ønske et barn til. Virker som dere knapt hadde hodet over vannet allerede.. 

Anonymkode: 66520...ae1

[AnonymBruker]

Vi satt og lurte på det samme. Jeg syntes denne podcasten hjalp meg å rydde litt i tankene mine.

 

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/burde-man-fa-flere-barn-med-helsesoster-nina-misva/

Anonymkode: a7230...08f

[AnonymBruker]

Hvor mange barn man tåler, kommer jo helt an på individet. 

Jeg kjenner (overraskende) mange som har 4+ barn. Felles for dem er vel at de ikke blir lett stresset, har lite behov for egentid, ikke føler på så mye dårlig samvittighet og mamma-skam om de lar ungene se på tv eller nekter dem å gå på tidkrevende aktiviteter osv, 

Om du allerede føler deg sliten og på felgen, ville jeg latt det være et rødt flagg.. Man blir som regel ikke mindre sliten av å få enda flere unger. 

Vi holder til to, selv om jeg gjerne skulle hatt en til. Men for oss blir det feil: vi føler allerede at vi er utslitt og sliter med å klare å være så gode foreldre som vi ønsker fordi vi er så på felgen. 

Anonymkode: 7f121...118

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn og vurderte nummer 4, men slo det fra oss siden det ville veltet lasset. 

Hadde vi hatt såpass romslig økonomi at vi kunne levd på 1 inntekt noen år så hadde vi fått fjerdemann. 

Hvor gamle er dine eldste barn? Med årene så blir det kanskje en del mer aktiviteter som må tas høyde for. 

Anonymkode: 22564...baf

[Gjest Sprite]

For meg er det galskap å få mer enn 2

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (16 timer siden):

Hva tenker dere? 
 

Jeg har nå 3 barn og er i starten av tredveårene og hverdagen er hektisk. Kommer fra en liten familie og har alltid ønsket meg en flokk. Kroppen min er sterk å tåler godt å gå gravid, men psyken er ikke like sterk. Ble veldig sliten mentalt på sist graviditet og fødslene har vært beintøffe men jeg har født normalt på alle. Vi har fast jobb og høyere utdanning både jeg og samboer.  
 

Er så stolt over barna mine, og jeg klarer ikke tanken på at jeg ikke skal bære fram et barn til. Føler jeg har mer kjærlighet å gi, samt masse plass i hjertet mitt til en til. Har også stort hus og økonomien er god. 
 

Men samboer veksler veldig mellom å være ferdig å ha lyst på en til. Han er veldig flink med barna, da spesielt de største. Skal sies at vi har tre barn som er  små enda, men tenker da kanskje om 3-5 år.. 

 

Noen med erfaring? Er dette døden for parforholdet? Hvordan gjør dere det i ferier osv, og hva med barnepass? 

Barn skal ha god nok omsorg og oppdras til selvstendige individer som skal fungere bra i samfinnet. Jeg kan ikke se at 2 foreldre i full jobb vil klare å gi skikkelig omsorg til 4 barn. De skal ha mer enn mat, klær og kjærlighet. Hva om barnet blir født med funksjonshemminger som ikke oppdages på ul før det er for sent? Da må 3 andre barn lide resten av barndommen. Ville tenkt meg nøye om.

Anonymkode: d649e...06e

[Vera Vinge]

Jeg syns ikke det er galskap, så lenge man har vurdert at man har kapasitet, økonomi og lyst til det. Jeg kunne på mange måter ønske meg fire selv, men har valgt å «kun» få tre. Hadde noen av forholdene rundt fødsler og babytid vært annerledes for oss (dvs ukompliserte fødsler og babyer uten kolikk/refluks), så kunne vi fort fått nr fire. Tenker på det i blant, at det kunne vært innmari fint. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Beklager at dette virker litt stalkerish. Men jeg har lest dine innlegg om manglende hjelp fra svigermor og ser virkelig ikke hvorfor dere skulle ønske et barn til. Virker som dere knapt hadde hodet over vannet allerede.. 

Anonymkode: 66520...ae1

Vi klarer oss utmerket. Svigermor har blitt veldig flink, men var ikke på vanen tidligere. Har i tillegg au pair! 
 

Ser ikke problemet. Det viktigste er vel om man som foreldre er skikket, svigermor har vel ingen juridisk rett til å være omsorgsperson 

Anonymkode: 1f9b6...f9f