Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det ble slutt for 1 måned siden. Vi har hatt null kontakt siden den gang. Jeg blokkerte han overalt og var egentlig ikke noe som helst lei meg etter bruddet. Jeg følte bare på lykke og at jeg endelig var fri. Det føltes som en enorm lettelse. Jeg slettet alle bildene og videoene av oss, kastet ting han hadde gitt meg i søpla, bare for å få han ryddet ut av livet mitt. Og tro meg, det hjalp!

Men den siste uka merker jeg at har hatt mer negative tanker og begynt å savne han litt. Negative tanker om meg selv og hva jeg gjorde galt i forholdet. Har grublet alt for mye og føler jeg sitter med mange ubesvarte spørsmål. Samtidig så nekter jeg å synke til det nivået at jeg tar kontakt med han for å få en closure. Det vil ikke nytte med han uansett fordi han mente alltid at det var jeg som gjorde ting galt og han har null selvinnsikt så derfor er det ikke vits. 
 

Jeg kommer ikke til å gå tilbake han, aldri! Samtidig sitter jeg her og sliter litt enda etter bruddet. Jeg sover mye, spiser lite og har lite energi. Jeg tenker på alle de stygge tingene han ofte kalte meg gjennom forholdet og om det faktisk var sant. Alle de gangene jeg ble så manipulert og kontrollert av han. Jeg ser jo ting klarere nå i ettertid, men jeg føler meg så verdiløs på mange måter. Tenker også på hvorfor han ikke har prøvd å få kontakt med meg engang.

Tenker han det samme som meg? Er han helt over meg? Osv osv…

Føler ofte at jeg aldri kommer til å klare å finne en jeg kan elske så høyt igjen og ha det båndet med som med han. Den tanken er deprimerende. 

Noen dager klarer jeg å tenke positivt og tenke at han faen ikke er verdt en dritt. Hvert fall slik jeg var hele første uka etter bruddet. Da var jeg faktisk ganske glad! Håper jeg finner tilbake til den jenta jeg var før jeg ble sammen med han. Da elsket jeg singellivet og synes dating bare var gøy. 
 

Misforstå meg rett, følelsene mine går veldig opp og ned. Har ikke grått ordentlig heller etter bruddet, men det hadde jeg gjort så mange ganger før det ble slutt uansett fordi jeg skjønte at forholdet ikke var liv laga. Men det er vanskelig å sette ord på det. Føler jeg er litt apatisk, men ikke ordentlig deppa. 

 

Vet ikke helt… Når går dette over? 

Anonymkode: 86f50...cca

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ingen?

Anonymkode: 86f50...cca

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg tenker på alle de stygge tingene han ofte kalte meg gjennom forholdet

 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Alle de gangene jeg ble så manipulert og kontrollert av han.

 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

jeg føler meg så verdiløs på mange måter

Dette er vel svar nok. Ikke tenk mer, hver gang du tenker på det som var, løp en tur eller gjør noe som gjør at du får noe annet å tenke på.

Glem og gå videre!! 

Anonymkode: 1ea33...18e

Skrevet
AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

 

 

Dette er vel svar nok. Ikke tenk mer, hver gang du tenker på det som var, løp en tur eller gjør noe som gjør at du får noe annet å tenke på.

Glem og gå videre!! 

Anonymkode: 1ea33...18e

Tro meg, jeg gjør alt jeg kan for å glemme han og gå videre. Betyr ikke allikevel han ikke slettes fra minnet og at jeg kan savne han.

Anonymkode: 86f50...cca

Skrevet

Noen ganger savner man det man ikke har lenger.

Det var vel en grunn til at det ble slutt? Er dette noe du kunne tenke deg å leve med allikevel? Er du sikker?

Hvis du mener at du virkelig kunne tenke deg å ta opp igjen tråden, så synes jeg slett ikke det er noe å tape ansikt av. Tvert imot. Man skal gjøre det man føler for.

Skrevet
exictence skrev (19 minutter siden):

Noen ganger savner man det man ikke har lenger.

Det var vel en grunn til at det ble slutt? Er dette noe du kunne tenke deg å leve med allikevel? Er du sikker?

Hvis du mener at du virkelig kunne tenke deg å ta opp igjen tråden, så synes jeg slett ikke det er noe å tape ansikt av. Tvert imot. Man skal gjøre det man føler for.

Det er gode grunner til at det ble slutt… Det var utrolig giftig og det er for det beste. Om jeg hadde gått tilbake til han er det pga følelsene, men ikke fornuften. 
Jeg skal ikke tilbake til han overhodet. Men å gi helt slipp på han er jo vanskelig selv om jeg prøver. 

Anonymkode: 86f50...cca

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er gode grunner til at det ble slutt… Det var utrolig giftig og det er for det beste. Om jeg hadde gått tilbake til han er det pga følelsene, men ikke fornuften. 
Jeg skal ikke tilbake til han overhodet. Men å gi helt slipp på han er jo vanskelig selv om jeg prøver. 

Anonymkode: 86f50...cca

Ja, det forstår jeg. Men da er i hvert fall det beste å ikke kontakte ham mer.

Skrevet
exictence skrev (6 minutter siden):

Ja, det forstår jeg. Men da er i hvert fall det beste å ikke kontakte ham mer.

Har ikke snakket med han siden bruddet, snart 1 mnd siden. 
 

Eneste jeg sliter litt med er mine tanker. Bryr han seg ikke? Jeg har jo blokkert han overalt, men allikevel har han ikke prøvd å få tak i meg. Føles det rart at man har et ørlite håp om at han skal kontakte meg? Når jeg allikevel ikke skal tilbake til han. 
 

Mulig han har de samme tankene som meg, men det får jeg aldri vite. 
Jeg kommer ikke til å ta kontakt med i hvert fall. 

Anonymkode: 86f50...cca

Skrevet

Sånt er jo gjerne en prosess, og ting tar tid. Det er "bare" å holde ut og hold deg opptatt med andre ting.

Skrevet

Det er nok helt normalt at det vil komme en periode med tvil nå. Du går jo igjennom en sorgprossess. Jeg vil tro at det blir bedre etterhvert, så lenge du ikke graver deg ned i tankene.. 

Anonymkode: a8989...728

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...