AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2023 #1 Skrevet 10. oktober 2023 Er mamma til en flott ung voksen på 21. Nå har hun akkurat flyttet for seg selv og tar så si aldri kontakt med oss. Vi prøver å ha dialog og spør hvordan det går, vil hun komme til middag etc, men får mer eller mindre avslag........helt til hun ønsker noe fra oss. Det være seg kjøring, penger og og sist nå forventet på sparket at vi skulle kaste alt etter en lang dag og hjelpe med å flytte møbler. Vi sa vi skulle bli med, men bad henne vente litt til vi hadde anledning da vi har lange dager på jobb og har turnusstillinger. Dette falt ikke i smak og prøver nå å flytte ting selv for å så se at ting ikke passer i bilen (noe som vi advarte mot, men til døve ører). Så det vi får høre nå er at vi er fæle som ikke tilbyr hjelp. Jeg kjenner jeg blir lei meg og frustrert. Jeg tok fridag fra jobb for å frakte henne til en avtale som gjorde at hun ikke kunne kjøre selv, kjøper medisiner når hun trenger det og prøver etter beste evne å hjelpe. Vi er utrolig glad i jenta, men nå setter vi foten ned da vi mener at hun skal ikke bare bruke oss slik som hun vil uten å gi noe som helst tilbake av hjelp når vi spør. Er vi veldig urimelige her? Jeg ser for meg at hun ikke helt er enig med vår opplevelse at situasjonen og kanskje hun ikke tenker mer over det annet enn at hun løsriver seg litt og litt. Er en flink smart jente som både jobber og studerer så hun er flink på det området, men savner litt empati og kunsten å se ting fra andres perspektiv. Ble langt og rotete dette, men må bare blåse ut litt. Anonymkode: 14f25...70c 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2023 #2 Skrevet 10. oktober 2023 Dette har med selvinnsikt og empati som du selv nevner. Her gjør dere rett i å bare si fra direkte om at den oppførselen og tonen ikke er grei. Man skal ha et minimum av respekt som forelder. Dere har nok sikkert bare ønsket å være snill og grei, men nå må dere sette standarden. Ofte er slik oppførsel blant sine egne barn, en naturlig oppførsel og et skrik om at foreldrene skal sette trygge rammer for hva som er greit. For slike rammer er viktige. Jeg kjenner meg så mye igjen i det du skriver. Anonymkode: 7d8c7...d30 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2023 #3 Skrevet 10. oktober 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): sist nå forventet på sparket at vi skulle kaste alt etter en lang dag og hjelpe med å flytte møbler. Vi sa vi skulle bli med, men bad henne vente litt til vi hadde anledning da vi har lange dager på jobb og har turnusstillinger. Dette falt ikke i smak og prøver nå å flytte ting selv for å så se at ting ikke passer i bilen (noe som vi advarte mot, men til døve ører). Så det vi får høre nå er at vi er fæle som ikke tilbyr hjelp Neste gang hun spør om noe slikt, så sett grensene med en gang. Vær tydelige. "Pappa og jeg kan hjelpe deg med å flytte møblene på torsdag kl. 18, eller søndag kl. 15. Passer ikke disse tidene får du klare deg selv. Sånn er det å bli voksen og stå på egne bein. Glad i deg!" Anonymkode: f9421...a90 1 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå