Dere som fersket en utro ektemann, spørsmål

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Selvfølgelig har han vært utro! Men uansett så skal du være glad for at du ble kvitt han! En mann som holder på sånn har jo mange røde flagg, og en utvikling som ikke er bra! Jeg tipper at etterhvert hadde dette skjedd igjen med en annen dame, og igjen hadde du fått skylden. Han hadde sagt at du var gal og sykelig sjalu. Alt var din feil.. etter en stund hadde dette igjen skjedd, og da hadde du kanskje ikke en gang sagt noe, for du er jo ikke sånn som han sier.. så fortsetter det.. Ville du virkelig levd slik i mange år? Nei, du skal være glad for at du er kvitt han! Det er tungt, men verdt det i det lange løp! Nå slapp du unna mange år med dritt, nedtråkking og misbruk av tilliten din! 

Anonymkode: 60399...d83

Takk ❤️ Som jeg skrev til den over her, er så godt hver gang noen sier det: Klart han var utro!

Jeg husker at jeg spurte han om dette med at han påstod at jeg er så sjalu:
Kan du nevne en eneste gang jeg har vært sjalu?

Han klarte ikke komme med noe svar, han bare sa ting som: Ikke prøv deg, du har vært sjalu fra dag èn!

Jeg har ALDRI vært sjalu. Da han ALDRI ga meg grunn til det.

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

Goodtimes skrev (29 minutter siden):

Var utrolig leit å lese hele denne tråden fra deg. 

Alt startet som en lykkelig familie og endte i en kvalm adferd fra det som skulle være klippen i livet ditt. 
Selv om tråden ikke relaterer til meg (mann), så tillater jeg meg å svare. 

Kjenner meg igjen i den punktlisten din: 
Snapstreak ryker, snapscore øker dramatisk, telefon er med på toalettet, når man går ut med søpla osv, blir sittende veldig lenge på do, sitter med telefonen når vi ser film og bruker den etter at vi har ''sovnet''. 

Jeg oppdaga utroskapen på en annen måte, men når alt kom til alt, så måtte jeg også få bekreftet at dette var sant. 

Snapstreak med en annen fyr jeg aldri hadde hørt navnet på og det var kun han som kunne se hvor hun var på kartet. Jeg begynte å datere hvor lenge streaken hadde vart og hva hun gjorde akkurat den dagen streaken startet - Hun hadde vært på byen! 

Man vil jo la tvilen komme samboer til gode, men her kunne jeg ikke være naiv lenger - og til syvende og sist kom alt fram. 

Det ble skilsmisse og hele jævla verden raste sammen. 
Jeg hadde bygd opp et fundament som var sterkere enn alt, trodde jeg... 

Vel, i dag er livet en drøm. Jeg har funnet meg ei topp dame og jeg elsker henne så jævla høyt! 

Du vil på sikt finne noen, men vær tålmodig. Ikke hopp inn i det første du kommer over (gi deg selv tid til å starte på nytt) 

Jeg heier på deg! Og håper eksen din ender sammen med et surt jævla eple....

Hei du,

Takk for at du tok deg tiden til å svare meg. Vondt å se at du gjennomgikk det samme. Man føler seg jo så teit som snakker om snap-streak, barnslig, men det handler jo 0 om selve streaken, det handler om forandringen, den stygge endringen!

Jeg kjente meg igjen i det med søpla. Han tok med seg tlf overalt, hva enn han skulle. Altså før dette, la han tlf fra seg ooooooveralt. Vi hadde samme mobilcover, så jeg tok støtt feil tlf, han ladet den overalt. Det ble det HELT stopp på. Jeg tenkte ikke over det, før jeg virkelig begynte å legge merke til endret oppførsel og jeg begynte å SE, følge med.

Du sier du hadde bygd opp et fundament som var sterkere enn alt. Kjenner meg såå godt igjen. Jeg trodde vi var rock solid. 

Kan jeg spørre deg når dette skjedde?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje dumt av meg å si, men det er så godt å få bekreftet at jeg ikke er helt ute å kjøre. For det spørsmålet svirrer 24/7 i hodet mitt. Døgnet rundt. Klarer ikke slippe det. 

Hadde vært så mye bedre om jeg faktisk hadde håndfaste bevis. 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Det er håndfaste bevis fra januar til juni. Det er hele sammenhengen, går ikke an å ta feil eller misforstå. Du la to og to sammen, og fikk faciten. ALLE som leser din historie ser dette….

Anonymkode: 52331...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Du er en sterk dame og mor. Du har vært veldig tålmodig. Du har helt rett. Han var utro!!!! Få bort styggen på ryggen som får deg til å tvile om han var utro eller ikke. 
forresten, utro eller ikke,  mtp den oppførselen han etter vært fikk, kunne du tenkt deg å leve med han videre med 2 babyer??? 
 

DU MÅ IKKE TVILE. HAN VAAAAAR UTRO!!!
 

Anonymkode: 04c31...63a

Tusen takk som bekrefter for meg. Sagt det flere ganger her inne nå, men den tvilen spiser meg opp. Så hver gang noen sier:

"Selvfølgelig var han utro", så føles det bra. Rett og slett ❤️

Jeg leter fremdeles etter svar på "hvorfor", "gjorde jeg noe?", "hva kunne jeg gjort annerledes?". osv.

Jeg får ikke fred rett og slett.

Tusen takk for de fine ordene ❤️ 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er håndfaste bevis fra januar til juni. Det er hele sammenhengen, går ikke an å ta feil eller misforstå. Du la to og to sammen, og fikk faciten. ALLE som leser din historie ser dette….

Anonymkode: 52331...9d3

Tusen takk ❤️ 

Jeg kommer hele tiden på flere ting jeg kunne fortalt som ville gjort dere som leser enda sikrere. Jeg har flere hundre små ting som backer opp det faktum at han var utro. 

En annen ting jeg kan fortelle er at jeg har han på slik "hvor er" app, og etter jeg konfronterte han i april fulgte jeg med på den. Og det ga meg enda flere årsaker/bevis.  Jeg har som sagt maaaaaaaange flere argumenter, men det er også slitsomt å skrive opp alt. Jeg er så sikker som jeg kan bli, men det finnes 1% tvil, og den plager meg voldsomt.

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tusen takk som bekrefter for meg. Sagt det flere ganger her inne nå, men den tvilen spiser meg opp. Så hver gang noen sier:

"Selvfølgelig var han utro", så føles det bra. Rett og slett ❤️

Jeg leter fremdeles etter svar på "hvorfor", "gjorde jeg noe?", "hva kunne jeg gjort annerledes?". osv.

Jeg får ikke fred rett og slett.

Tusen takk for de fine ordene ❤️ 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Kjenner meg igjen i historien din. Det er ingen tvil. Han var utro mot deg.

Jeg valgte å tilgi å fortsette etter første gang det skjedde, men så gjorde hun det samme igjen etter endel år.

Samme opplegg, mobilen satt klistret til henne. Plutselig ekstra sminke og parfyme når hun skulle på jobb når hun ikke hadde brydd seg om det før.

Det er ikke din feil.

Om du får svar noengang? Ikke regn med det. Gå bare videre. Til slutt finner du drømmemannen 🙂

Anonymkode: d6a5c...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk som bekrefter for meg. Sagt det flere ganger her inne nå, men den tvilen spiser meg opp. Så hver gang noen sier:

"Selvfølgelig var han utro", så føles det bra. Rett og slett ❤️

Jeg leter fremdeles etter svar på "hvorfor", "gjorde jeg noe?", "hva kunne jeg gjort annerledes?". osv.

Jeg får ikke fred rett og slett.

Tusen takk for de fine ordene ❤️ 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Du skriver at du vet at det ikke er noe du kunne gjort annerledes, da stoler du på det. Slutt å lete etter feil ved deg selv. Han var på feil sted til feil tid. To små hjemme, og fristelsen var for stor til å ikke unngå å få «friminutter» fra hjemmet. Jeg prøver å leve litt etter «det er en mening med alt» så jeg tror du måtte gjennom dette for å oppleve noe som blir enda bedre i fremtiden. 

Anonymkode: 52331...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du skriver at du vet at det ikke er noe du kunne gjort annerledes, da stoler du på det. Slutt å lete etter feil ved deg selv. Han var på feil sted til feil tid. To små hjemme, og fristelsen var for stor til å ikke unngå å få «friminutter» fra hjemmet. Jeg prøver å leve litt etter «det er en mening med alt» så jeg tror du måtte gjennom dette for å oppleve noe som blir enda bedre i fremtiden. 

Anonymkode: 52331...9d3

Skjønner hva du sier og er enig, men dette har ikke med fornuft å gjøre, man er bare så sveket at man leter etter svar.

Kan han noen gang ha elsket meg, spør jeg meg selv. Og hvorfor ønsket han seg og lagde planlagt barn 10 mnd før.

Man mister troen på egen dømmekraft, for om han SÅ lett forlot alt vi hadde - må jo jeg ha sett noe som aldri eksisterte?!

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kjenner meg igjen i historien din. Det er ingen tvil. Han var utro mot deg.

Jeg valgte å tilgi å fortsette etter første gang det skjedde, men så gjorde hun det samme igjen etter endel år.

Samme opplegg, mobilen satt klistret til henne. Plutselig ekstra sminke og parfyme når hun skulle på jobb når hun ikke hadde brydd seg om det før.

Det er ikke din feil.

Om du får svar noengang? Ikke regn med det. Gå bare videre. Til slutt finner du drømmemannen 🙂

Anonymkode: d6a5c...b50

Ja du tenker det du også, godt vi er flere så det ikke bare er meg som loker helt.

Lei for at du måtte oppleve det  det er så utilgivelig. Barn involvert?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

Synes du ska sende denne Kari nordmann en sms om at hun er en homewrecker, og at hun får glede seg til at han forlater henne når hun står der med en "nyfødt" . Kanskje hun ikke visste at han var en utro jævel, og at det viser seg at hun er en ordentlig dame som skjønner at en gang utro alltid utro 😜 det hadde petty-meg gjort. Er ikke sikkert du synker like lavt som meg da. 

Anonymkode: 5445a...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Synes du ska sende denne Kari nordmann en sms om at hun er en homewrecker, og at hun får glede seg til at han forlater henne når hun står der med en "nyfødt" . Kanskje hun ikke visste at han var en utro jævel, og at det viser seg at hun er en ordentlig dame som skjønner at en gang utro alltid utro 😜 det hadde petty-meg gjort. Er ikke sikkert du synker like lavt som meg da. 

Anonymkode: 5445a...1d2

Men får slike tanker, men til syvende og sist ville det kun gitt dem begge bensin til bålet. Jeg er nok neppe framsnakket som en bra person fra før av.

Tipper han har sagt vi aldri hadde sex, at jeg bare var sur og grinete og og. Slik utro folk ofte juger for å få sympati, forståelse og forklaring på oppførselen sin.

I tillegg ville de ledd av meg, sammen. For om han velger å forlate hele familien sin for henne, må hun være HELT UNORMALT fantastisk. 

Så klart hun vet han har barn, hun er i tillegg lederen hans. Når en ansatt er ute i permisjon pga nyfødt, snakkes jo det om.

Når han kom tilbake på jobb, må jo alle ha gratulert han osv. Selvfølgelig vet hun om oss.

Huff 😔

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du skriver at du vet at det ikke er noe du kunne gjort annerledes, da stoler du på det. Slutt å lete etter feil ved deg selv. Han var på feil sted til feil tid. To små hjemme, og fristelsen var for stor til å ikke unngå å få «friminutter» fra hjemmet. Jeg prøver å leve litt etter «det er en mening med alt» så jeg tror du måtte gjennom dette for å oppleve noe som blir enda bedre i fremtiden. 

Anonymkode: 52331...9d3

Dette tenker jeg også. Jeg er en av de som har opplevd utroskap. Forskjellen var bare at jeg hadde bevis og han la seg langflat da han forstod det. Han nektet som denne mannen fram til det. Han gråt og var fra seg da jeg kastet ham ut. Vi hadde en liten på 6 måneder. Han hadde også møtt ei på jobben. Det var så ekstra ille i en sånn situasjon, man er så ekstremt sårbar.

Han sa at han ikke forstod selv hvorfor han hadde gjort det. Det var bare den positive oppmerksomheten, få komplimenter, spenningen osv., mens det hjemme var bleier og kolikk. Jeg følte selv at vi hadde det veldig bra og vi hadde sex ganske fort etter graviditet siden jeg hadde hatt keisersnitt og lite utfordringer sånn sett, men det er klart det var en tøff tid.

Men ja, jeg tror noen gang at det bare handler om tilfeldigheter. Og ikke egentlig at de vil bryte ut eller bort fra situasjonen. De får bare en mulighet, og griper den og blir tatt av spenningen. Jeg tror også at noen er mer tilbøyelige til å være utro. Selv er jeg veldig monogam, mens jeg i vår situasjon med utroskap forstod at han skiller på sex/begjær og kjærlighet i mye større grad enn jeg gjør.

 

Anonymkode: b53d0...121

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette tenker jeg også. Jeg er en av de som har opplevd utroskap. Forskjellen var bare at jeg hadde bevis og han la seg langflat da han forstod det. Han nektet som denne mannen fram til det. Han gråt og var fra seg da jeg kastet ham ut. Vi hadde en liten på 6 måneder. Han hadde også møtt ei på jobben. Det var så ekstra ille i en sånn situasjon, man er så ekstremt sårbar.

Han sa at han ikke forstod selv hvorfor han hadde gjort det. Det var bare den positive oppmerksomheten, få komplimenter, spenningen osv., mens det hjemme var bleier og kolikk. Jeg følte selv at vi hadde det veldig bra og vi hadde sex ganske fort etter graviditet siden jeg hadde hatt keisersnitt og lite utfordringer sånn sett, men det er klart det var en tøff tid.

Men ja, jeg tror noen gang at det bare handler om tilfeldigheter. Og ikke egentlig at de vil bryte ut eller bort fra situasjonen. De får bare en mulighet, og griper den og blir tatt av spenningen. Jeg tror også at noen er mer tilbøyelige til å være utro. Selv er jeg veldig monogam, mens jeg i vår situasjon med utroskap forstod at han skiller på sex/begjær og kjærlighet i mye større grad enn jeg gjør.

 

Anonymkode: b53d0...121

Du er heldig som opplevde at han ville kjempe for deg. Min mente jo det ikke var noen vits å dra det ut, og endre opp med å forlate meg 1,5 mnd senere.

Alt i alt er det så shitty for ting hadde uansett aldri blitt det samme igjen.

Han kan jo umulig noensinne ha elsket meg - og det er så vanvittig vanskelig å tenke på.

Min samboer ble nok ordentlig dypt forelsket i denne kvinnen, for han er virkelig en bra mann. Han har aldri vært en womanizer eller en fyr som flørter rundt.

Samtidig kan man fort tenke at «han kan umulig være bra når han gjorde dette»

+

«han kan vel umulig ha vært dypt forelsket i denne dama etter å reelt kun ha kjent henne en mnd før han valgte henne over ALT det vi hadde» men - det gjorde han.

Jeg spør meg selv hva han så for seg? At de to skulle bli et par (kan være de er, men altså da kunne jo ikke han vite), og at hun skulle ta seg av hans nyfødte og en på 1 år?

At alt vi har gjort sammen, totalrenovert bolig, kjøpt hus og heim, planlagt familie, kjempet for den også, for så å bare møte en dame på jobben og tenke:

«Nei da driter jeg i alt hjemme og bare forlater dem og går for henne!»

Jeg forstår virkelig IKKE!

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

PS: Meg som skrev den lange novellen rett over her.

Fortell meg at denne mannen ikke var utro!?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Han var garantert utro, jeg vil si det ikke er noe tvil om det!

Jeg har en lignende historie, jeg var gift med mannen i mitt liv. Vi ble kjærester når vi var 15 år, og vi var hverandres i mange år, med det mener jeg at vi var utrolig nære. Vi gjorde alt sammen, vi hadde bare felles venner og jeg var sikker på at det skulle være oss hele livet. Det samme tenkte han i mange år. 

Han gjorde alt for meg, han var verdens snilleste og beste. Egentlig alt du ramset opp om din mann, kan jeg si om han, eller kunne si. Han var hele min verden, og jeg visste at jeg alltid hadde han. Han var min trygghet og mitt anker.

Når vi var 25 giftet vi oss. Og da var jeg gravid med barnet vårt, som var et ivf-barn. Høyt ønsket av begge to. Og da følte jeg at livet var komplett. 

Men etterhvert som tiden under graviditeten gikk, begynte han å endre seg, alt det klassiske. Han var plutselig veldig opptatt av telefonen, noe som var veldig rart, for før det, brukte vi hverandres telefoner om en annen, men nå skjulte han den, jeg fikk ikke bruke den og den var med han alleveier. Han begynte også å gå på byn hver helg, gjerne både fredag og lørdag. Før jeg ble gravid, så gikk vi sammen på byn. Og det var helt greit at han gikk ut, men ikke så ofte, og han kom ikke hjem før på morgenkvisten. 

Han endret også personlighet, han ble mer sur og tverr, var ikke interessert i graviditeten, han ville feks ikke kjenne på magen når baby turnet inni der. Han meldte seg helt ut av alt som hadde med hus og hjem, og meg. Alt jeg gjorde var feil, jeg bare maste og forventet for mye av han. Selv om jeg ikke gjorde eller sa noe jeg aldri hadde sagt før. Osv.

Jeg håpet det skulle bli bedre når babyen kom, men det ble bare enda verre. Han bidro ikke med noe, så jeg var alene om både barn og hus. Jeg hadde en tøff fødsel og var ganske hjelpeløs i begynnelsen, og tidligere hadde det ikke vært et tema en gang, han hadde stilt opp og hjulpet med alt jeg trengte. Men nå måtte jeg klare meg selv, både på natt og dag. Han ble irritert når baby skrek om natten, så det endte med at jeg sov på sofaen. Han ble irritert om jeg spurte om han kunne bytte bleie osv. Det var masse, men føler det bare blir enda mer rotete når jeg skriver mer.

Jeg håpet at det bare var at det ble litt mye for han, mange forandringer, at det plutselig ble mer seriøst/alvor, og den slags. Men han ble verre og verre, men at det kunne være en annen, falt meg rett og slett ikke inn, for det var så fjernt for meg.

Til slutt var jeg så nedkjørt og sliten, og følte meg som verdens verste menneske, og utviklet en fødselsdepresjon. Dette ble han sint for også. Til slutt visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, og når barnet var ca 1,5 år, ba jeg om skilsmisse. Han ble selvsagt sint for dette også. Etter at vi flyttet fra hverandre, så syns jeg synd på han, og inviterte han bla på julefeiring hos mine foreldre, og jeg hjalp han med alt mulig, som å pusse opp den nye leiligheten hans. 

Etter bruddet, når datter kom hjem fra samvær, begynte hun plutselig å snakke om en *Kari*, men hun var så liten ennå, ikke fylt 2 år, så jeg fikk ikke helt tak i det i begynnelsen. Etterhvert derimot lot jeg det synke inn, og til slutt tok jeg det opp med eksen, og etterhvert innrømmet han at det var en ny, som allerede hadde flyttet inn, bare noen få måneder etter bruddet.

Dette var en venninne av en kollega av han. Jeg kjente ingen av dem, men han inviterte kollegaen til min bursdag, og hun hadde med seg to venninner, og det var første gangen de traff hverandre. Denne kollegaen tok med denne venninnen med tanke på at mannen og henne skulle bli kjent.. Og da gikk det som det gikk, han valgte å være utro, og ha et forhold til henne. Han valgte ikke å si noe til meg, jeg tror han var for feig, så istedet ble han en skikkelig dritt helt til jeg fikk nok og avsluttet ekteskapet. Og allikevel var han drittsekk nok til å være sint på meg fordi jeg gikk?! Etter at han først hadde endret seg til en drittsekk hjemme mot meg i måneder. 

Jeg ante ingenting om dette før etter bruddet, men i etterkant så var jo alle tegnene der, jeg klarte bare ikke å se dem, og jeg tror jeg fortrengte det. 

De er fremdeles sammen og har fått noen barn. Han har vært ufin og behandlet meg dårlig hele tiden siden, mye fordi den nye ikke liker meg, og ikke ønsker at han og jeg skal ha noe slags forhold. Det har vært mye konflikter oppigjennom, flere runder på fvk og alt har vært tungt og slitsomt. Alle de som kjente han før, sier at de ikke kjenner han igjen. Han er blitt egoistisk, og samtidig en tøffel når det kommer til den nye. Jeg kan si så mye om han og alt som har endret seg, og om hva som hsr skjedd oppigjennom årene, men jeg skal gi meg nå.

Jeg vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen i din historie, og jeg kan si at det blir bedre etterhvert. I dag er jeg gift med en fantastisk mann som ikke er i nærheten av å ligne på eksen. Og det jeg trodde jeg følte for eksen, er ikke i nærheten av hvordan mannen og jeg har det.

Dette ble langt og veldig rotete, beklager det🙈

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Så mange bitre folk.

Anonymkode: 2b42a...ca8

Hva mener du med det? 

Anonymkode: 46b91...5bb

[AnonymBruker]

All medfølelse til dere som har opplevd å bli bedratt og sviktet på det groveste 💛

Jeg har mine mistanker her hjemme. Han er gretten og fraværende, jobber mye. Svarer surt. Sexlivet er ikke som det var, han har ikke lyst på meg lengre. Der vi tidligere sov i skje, ligger han langt vekk fra meg, på rygg. 

 Men jeg har sjekket mobil og iPad. Hverken sms, snap, Mail eller Messenger avslører noe. 
Jeg har sjekket flere ganger faktisk, for magefølelsen vil ikke gå vekk. Det eneste jeg har lagt merke til, er ukjente kvinner i «boblene» i Messenger-appen. Sammenligner jeg med min egen, er det de jeg skriver hyppigst med på Messenger som er i boblene. 

Jeg får ikke fred, og har denne gnagende følelsen av at noe er galt…må nevnes at han er ganske flørtende av natur, og har et «vandrende» blikk. Og jobbsituasjonen hans gjør det enkelt å være utro uten at noen mistenker noe.

Vi har vært gift i tre år. Har barn sammen.

Anonymkode: b6ad0...cf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

All medfølelse til dere som har opplevd å bli bedratt og sviktet på det groveste 💛

Jeg har mine mistanker her hjemme. Han er gretten og fraværende, jobber mye. Svarer surt. Sexlivet er ikke som det var, han har ikke lyst på meg lengre. Der vi tidligere sov i skje, ligger han langt vekk fra meg, på rygg. 

 Men jeg har sjekket mobil og iPad. Hverken sms, snap, Mail eller Messenger avslører noe. 
Jeg har sjekket flere ganger faktisk, for magefølelsen vil ikke gå vekk. Det eneste jeg har lagt merke til, er ukjente kvinner i «boblene» i Messenger-appen. Sammenligner jeg med min egen, er det de jeg skriver hyppigst med på Messenger som er i boblene. 

Jeg får ikke fred, og har denne gnagende følelsen av at noe er galt…må nevnes at han er ganske flørtende av natur, og har et «vandrende» blikk. Og jobbsituasjonen hans gjør det enkelt å være utro uten at noen mistenker noe.

Vi har vært gift i tre år. Har barn sammen.

Anonymkode: b6ad0...cf4

Meg som skrev min historie et par sider tilbake her. Ville bare si: HØR på magefølelsen din. Stol på den. 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han var garantert utro, jeg vil si det ikke er noe tvil om det!

Jeg har en lignende historie, jeg var gift med mannen i mitt liv. Vi ble kjærester når vi var 15 år, og vi var hverandres i mange år, med det mener jeg at vi var utrolig nære. Vi gjorde alt sammen, vi hadde bare felles venner og jeg var sikker på at det skulle være oss hele livet. Det samme tenkte han i mange år. 

Han gjorde alt for meg, han var verdens snilleste og beste. Egentlig alt du ramset opp om din mann, kan jeg si om han, eller kunne si. Han var hele min verden, og jeg visste at jeg alltid hadde han. Han var min trygghet og mitt anker.

Når vi var 25 giftet vi oss. Og da var jeg gravid med barnet vårt, som var et ivf-barn. Høyt ønsket av begge to. Og da følte jeg at livet var komplett. 

Men etterhvert som tiden under graviditeten gikk, begynte han å endre seg, alt det klassiske. Han var plutselig veldig opptatt av telefonen, noe som var veldig rart, for før det, brukte vi hverandres telefoner om en annen, men nå skjulte han den, jeg fikk ikke bruke den og den var med han alleveier. Han begynte også å gå på byn hver helg, gjerne både fredag og lørdag. Før jeg ble gravid, så gikk vi sammen på byn. Og det var helt greit at han gikk ut, men ikke så ofte, og han kom ikke hjem før på morgenkvisten. 

Han endret også personlighet, han ble mer sur og tverr, var ikke interessert i graviditeten, han ville feks ikke kjenne på magen når baby turnet inni der. Han meldte seg helt ut av alt som hadde med hus og hjem, og meg. Alt jeg gjorde var feil, jeg bare maste og forventet for mye av han. Selv om jeg ikke gjorde eller sa noe jeg aldri hadde sagt før. Osv.

Jeg håpet det skulle bli bedre når babyen kom, men det ble bare enda verre. Han bidro ikke med noe, så jeg var alene om både barn og hus. Jeg hadde en tøff fødsel og var ganske hjelpeløs i begynnelsen, og tidligere hadde det ikke vært et tema en gang, han hadde stilt opp og hjulpet med alt jeg trengte. Men nå måtte jeg klare meg selv, både på natt og dag. Han ble irritert når baby skrek om natten, så det endte med at jeg sov på sofaen. Han ble irritert om jeg spurte om han kunne bytte bleie osv. Det var masse, men føler det bare blir enda mer rotete når jeg skriver mer.

Jeg håpet at det bare var at det ble litt mye for han, mange forandringer, at det plutselig ble mer seriøst/alvor, og den slags. Men han ble verre og verre, men at det kunne være en annen, falt meg rett og slett ikke inn, for det var så fjernt for meg.

Til slutt var jeg så nedkjørt og sliten, og følte meg som verdens verste menneske, og utviklet en fødselsdepresjon. Dette ble han sint for også. Til slutt visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, og når barnet var ca 1,5 år, ba jeg om skilsmisse. Han ble selvsagt sint for dette også. Etter at vi flyttet fra hverandre, så syns jeg synd på han, og inviterte han bla på julefeiring hos mine foreldre, og jeg hjalp han med alt mulig, som å pusse opp den nye leiligheten hans. 

Etter bruddet, når datter kom hjem fra samvær, begynte hun plutselig å snakke om en *Kari*, men hun var så liten ennå, ikke fylt 2 år, så jeg fikk ikke helt tak i det i begynnelsen. Etterhvert derimot lot jeg det synke inn, og til slutt tok jeg det opp med eksen, og etterhvert innrømmet han at det var en ny, som allerede hadde flyttet inn, bare noen få måneder etter bruddet.

Dette var en venninne av en kollega av han. Jeg kjente ingen av dem, men han inviterte kollegaen til min bursdag, og hun hadde med seg to venninner, og det var første gangen de traff hverandre. Denne kollegaen tok med denne venninnen med tanke på at mannen og henne skulle bli kjent.. Og da gikk det som det gikk, han valgte å være utro, og ha et forhold til henne. Han valgte ikke å si noe til meg, jeg tror han var for feig, så istedet ble han en skikkelig dritt helt til jeg fikk nok og avsluttet ekteskapet. Og allikevel var han drittsekk nok til å være sint på meg fordi jeg gikk?! Etter at han først hadde endret seg til en drittsekk hjemme mot meg i måneder. 

Jeg ante ingenting om dette før etter bruddet, men i etterkant så var jo alle tegnene der, jeg klarte bare ikke å se dem, og jeg tror jeg fortrengte det. 

De er fremdeles sammen og har fått noen barn. Han har vært ufin og behandlet meg dårlig hele tiden siden, mye fordi den nye ikke liker meg, og ikke ønsker at han og jeg skal ha noe slags forhold. Det har vært mye konflikter oppigjennom, flere runder på fvk og alt har vært tungt og slitsomt. Alle de som kjente han før, sier at de ikke kjenner han igjen. Han er blitt egoistisk, og samtidig en tøffel når det kommer til den nye. Jeg kan si så mye om han og alt som har endret seg, og om hva som hsr skjedd oppigjennom årene, men jeg skal gi meg nå.

Jeg vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen i din historie, og jeg kan si at det blir bedre etterhvert. I dag er jeg gift med en fantastisk mann som ikke er i nærheten av å ligne på eksen. Og det jeg trodde jeg følte for eksen, er ikke i nærheten av hvordan mannen og jeg har det.

Dette ble langt og veldig rotete, beklager det🙈

 

Hva mener du med det? 

Anonymkode: 46b91...5bb

Det knyter seg i magen min. Virkelig. Jeg som skrev min historie et par sider tilbake her. Jeg som ble bedratt og forlatt, uten konkrete bevis, men ellers maaaaaange indisier. 

Jeg er fremdeles så opprørt og nervete at jeg fikk tårer i øynene da jeg leste historien din. De skjønner ikke hvor mye de ødelegger oss. Det er fadern meg så grusomt stygt  

Ble ikke for langt og ikke for rotete ❤️ takk som delte og god klem til deg

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han var garantert utro, jeg vil si det ikke er noe tvil om det!

Jeg har en lignende historie, jeg var gift med mannen i mitt liv. Vi ble kjærester når vi var 15 år, og vi var hverandres i mange år, med det mener jeg at vi var utrolig nære. Vi gjorde alt sammen, vi hadde bare felles venner og jeg var sikker på at det skulle være oss hele livet. Det samme tenkte han i mange år. 

Han gjorde alt for meg, han var verdens snilleste og beste. Egentlig alt du ramset opp om din mann, kan jeg si om han, eller kunne si. Han var hele min verden, og jeg visste at jeg alltid hadde han. Han var min trygghet og mitt anker.

Når vi var 25 giftet vi oss. Og da var jeg gravid med barnet vårt, som var et ivf-barn. Høyt ønsket av begge to. Og da følte jeg at livet var komplett. 

Men etterhvert som tiden under graviditeten gikk, begynte han å endre seg, alt det klassiske. Han var plutselig veldig opptatt av telefonen, noe som var veldig rart, for før det, brukte vi hverandres telefoner om en annen, men nå skjulte han den, jeg fikk ikke bruke den og den var med han alleveier. Han begynte også å gå på byn hver helg, gjerne både fredag og lørdag. Før jeg ble gravid, så gikk vi sammen på byn. Og det var helt greit at han gikk ut, men ikke så ofte, og han kom ikke hjem før på morgenkvisten. 

Han endret også personlighet, han ble mer sur og tverr, var ikke interessert i graviditeten, han ville feks ikke kjenne på magen når baby turnet inni der. Han meldte seg helt ut av alt som hadde med hus og hjem, og meg. Alt jeg gjorde var feil, jeg bare maste og forventet for mye av han. Selv om jeg ikke gjorde eller sa noe jeg aldri hadde sagt før. Osv.

Jeg håpet det skulle bli bedre når babyen kom, men det ble bare enda verre. Han bidro ikke med noe, så jeg var alene om både barn og hus. Jeg hadde en tøff fødsel og var ganske hjelpeløs i begynnelsen, og tidligere hadde det ikke vært et tema en gang, han hadde stilt opp og hjulpet med alt jeg trengte. Men nå måtte jeg klare meg selv, både på natt og dag. Han ble irritert når baby skrek om natten, så det endte med at jeg sov på sofaen. Han ble irritert om jeg spurte om han kunne bytte bleie osv. Det var masse, men føler det bare blir enda mer rotete når jeg skriver mer.

Jeg håpet at det bare var at det ble litt mye for han, mange forandringer, at det plutselig ble mer seriøst/alvor, og den slags. Men han ble verre og verre, men at det kunne være en annen, falt meg rett og slett ikke inn, for det var så fjernt for meg.

Til slutt var jeg så nedkjørt og sliten, og følte meg som verdens verste menneske, og utviklet en fødselsdepresjon. Dette ble han sint for også. Til slutt visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, og når barnet var ca 1,5 år, ba jeg om skilsmisse. Han ble selvsagt sint for dette også. Etter at vi flyttet fra hverandre, så syns jeg synd på han, og inviterte han bla på julefeiring hos mine foreldre, og jeg hjalp han med alt mulig, som å pusse opp den nye leiligheten hans. 

Etter bruddet, når datter kom hjem fra samvær, begynte hun plutselig å snakke om en *Kari*, men hun var så liten ennå, ikke fylt 2 år, så jeg fikk ikke helt tak i det i begynnelsen. Etterhvert derimot lot jeg det synke inn, og til slutt tok jeg det opp med eksen, og etterhvert innrømmet han at det var en ny, som allerede hadde flyttet inn, bare noen få måneder etter bruddet.

Dette var en venninne av en kollega av han. Jeg kjente ingen av dem, men han inviterte kollegaen til min bursdag, og hun hadde med seg to venninner, og det var første gangen de traff hverandre. Denne kollegaen tok med denne venninnen med tanke på at mannen og henne skulle bli kjent.. Og da gikk det som det gikk, han valgte å være utro, og ha et forhold til henne. Han valgte ikke å si noe til meg, jeg tror han var for feig, så istedet ble han en skikkelig dritt helt til jeg fikk nok og avsluttet ekteskapet. Og allikevel var han drittsekk nok til å være sint på meg fordi jeg gikk?! Etter at han først hadde endret seg til en drittsekk hjemme mot meg i måneder. 

Jeg ante ingenting om dette før etter bruddet, men i etterkant så var jo alle tegnene der, jeg klarte bare ikke å se dem, og jeg tror jeg fortrengte det. 

De er fremdeles sammen og har fått noen barn. Han har vært ufin og behandlet meg dårlig hele tiden siden, mye fordi den nye ikke liker meg, og ikke ønsker at han og jeg skal ha noe slags forhold. Det har vært mye konflikter oppigjennom, flere runder på fvk og alt har vært tungt og slitsomt. Alle de som kjente han før, sier at de ikke kjenner han igjen. Han er blitt egoistisk, og samtidig en tøffel når det kommer til den nye. Jeg kan si så mye om han og alt som har endret seg, og om hva som hsr skjedd oppigjennom årene, men jeg skal gi meg nå.

Jeg vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen i din historie, og jeg kan si at det blir bedre etterhvert. I dag er jeg gift med en fantastisk mann som ikke er i nærheten av å ligne på eksen. Og det jeg trodde jeg følte for eksen, er ikke i nærheten av hvordan mannen og jeg har det.

Dette ble langt og veldig rotete, beklager det🙈

 

Hva mener du med det? 

Anonymkode: 46b91...5bb

Så utrolig vondt å oppleve. Og ikke minst vanvittig slemt av han. Jeg kan ikke forstå at et menneske kan behandle sitt nyfødte barn og  nybakte mor på den måten 💔😔 Det er rimelig kald hjertet. Så stor forandring. Skummelt. 

Det er sterkt av deg at du har klart å komme deg videre. For dævdn for et svik 💔

Anonymkode: c893c...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja du tenker det du også, godt vi er flere så det ikke bare er meg som loker helt.

Lei for at du måtte oppleve det  det er så utilgivelig. Barn involvert?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Ja, det var barn involvert i bruddet. Samarbeider fint om barna, noe som er det absolutt viktigste for meg. Har ingen annen kontakt enn om barna. Er nok ikke i stand til å tilgi enda - ihvertfall siden jeg ble utsatt for det to ganger, men har det MYE bedre nå. Er på et fantastisk sted i livet hvor jeg fokuserer 100% på barna og meg selv 🙂

 

Anonymkode: d6a5c...b50

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hei du,

Takk for at du tok deg tiden til å svare meg. Vondt å se at du gjennomgikk det samme. Man føler seg jo så teit som snakker om snap-streak, barnslig, men det handler jo 0 om selve streaken, det handler om forandringen, den stygge endringen!

Jeg kjente meg igjen i det med søpla. Han tok med seg tlf overalt, hva enn han skulle. Altså før dette, la han tlf fra seg ooooooveralt. Vi hadde samme mobilcover, så jeg tok støtt feil tlf, han ladet den overalt. Det ble det HELT stopp på. Jeg tenkte ikke over det, før jeg virkelig begynte å legge merke til endret oppførsel og jeg begynte å SE, følge med.

Du sier du hadde bygd opp et fundament som var sterkere enn alt. Kjenner meg såå godt igjen. Jeg trodde vi var rock solid. 

Kan jeg spørre deg når dette skjedde?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Man ser dessverre ikke de åpenbare tegnene før etterpå. Midt i det hele så tenker man ikke nevneverdig over dette da man stoler på sin kjære. 

Dette skjedde for vel 3-4 år tilbake. 

Jeg kom meg tilbake på hesten 3 måneder etter bruddet. I denne perioden satt jeg stort sett hjemme i sofaen og syntes synd på meg selv - Var et kraftig spark bak fra en av mine nærmeste kompiser som gjorde at jeg tok meg kraftig sammen. 

Håper du har en fin dag og jeg håper at du klarer å kjempe deg igjennom den første perioden her. ❤️