Dere som fersket en utro ektemann, spørsmål

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan fant du ut av det?

Anonymkode: fa124...615

Jeg hadde sterke mistanker om at noe foregikk. I begge tilfeller sluttet mennene å ha sex med meg tvert etter at de startet sine forhold på si. Ingenting hjalp. I tillegg endret de væremåte, ble mer hemmelighetsfulle mht. telefon og e-post, mer irritable. Jeg fant ut med nummer en ved å logge på e-posten hans, der han hadde en haug med meldinger fra forskjellige damer. Han meldte seg tydeligvis inn på en datingside og chattet med masse damer. Ut fra det jeg kunne lese, så traff han i hvert fall to av dem og hadde sex med dem. Han løy til disse damene om at han var skilt, barnløs og interessert i et seriøst forhold og flere barn (jeg ville gjerne se hvordan han fikk det til etter en vasektomi). Mann nummer to tok jeg rett og slett på fersken da han ble tagget i et bilde sammen med elskerinne hjemme hos henne på fest (til meg sa han at han dro til sine foreldre for å hjelpe dem med noe). Han nektet at de hadde kontakt ut over denne ene festen. Det han imidlertid ikke tenkte på, var at jeg betalte telefonen hans. Så det var ingen sak for meg å hente opp samtale- og sms-loggen hans. Der dukket det opp flere nattlige samtaler (varighet fra 40 minutter til 1 time per stykk), flere titalls sms per dag, og så videre. 

Anonymkode: 21d0a...b99

[AnonymBruker]

Fikk en ekkel magefølelse og sjekket dermed telefonen hans. Der var sexting på snap, messenger og IG som han mener var «gode venninner» av han. 

Av en eller annen grunn er jeg fortsatt bor jeg fortsatt med vedkommende. Ikke spør meg hvorfor for jeg vet ikke selv.
 

Men all tillit til vedkommende er brutt, og jeg har sagt at jeg ikke kommer til å bidra noe som helst til dette forholdet mer, men han insisterer på å bli og gjenoppbygge tilliten. 

Anonymkode: 94a9c...a78

[AnonymBruker]

Min samboer og far til mine barn, var utro.

Jeg har ingen konkret ting å henge det på, men mange mindre. Jeg har ingen håndfaste bevis, men nok indiser til å være så sikker som jeg kan bli.

For å forklare situasjonen og tidslinje:

Januar 2022:

• Vi hadde akkurat fått vår sønn nr2. (slutten av desember 21)
• Samboer fikk en ny kvinnelig kollega han fikk hilse på da han kom tilbake etter fødsel av sønnen (fedre får to uker velferdspermisjon etter fødsel)
• Januaren går og vi er en lykkelig nybakt familie.

Februar 2022

• Da man som nybakt familie forventer seg litt kaos, hadde man nok med å overleve dette.
• Mindre søvn, travle dager.
• Samboer jobbet, mens jeg var hjemme med de to små (Storebroren var 12 mnd da minste kom)
• Trøtte og slitne begge to
• Naturlig lite tid til å være kjærester
• Morsdag: Jeg fikk VERDENS fineste morsdagsgave med et utrolig fint skrevet kort av samboer.

Mars 2022

• Jeg begynner å merke at han er "fraværende"
• Tenker automatisk at dette må være pga situasjonen
• Tenkte aldri èn eneste gang at det kunne vært noe annet enn familiesituasjon
• Samboer virker irritabel
• Samboer kjefter og hisser seg opp over småtteri, hvilket han ellers aldri gjorde
• Samboer viser mindre nærhet
• Man tenker at dette er naturlig. Aldri hadde man vært så sliten som da før mtp to små barn.

April 2022 - starten av mnd

• Jeg begynner virkelig å reagere på oppførsel
• Snakker med foreldrene mine om det
• Utrykker overfor foreldrene mine bekymring over om samboer kanskje kan være deppa pga endret oppførsel
• Husker jeg sa til min mor: "Eneste jeg kan tenke meg til som kunne matchet oppførselen hans, er utroskap - men han er jo BARE PÅ JOBB?!". Ergo; Jeg avfeide det galant og lo av meg selv med min mor på tråden, sånn en tåpelig tanke liksom.

 

April 2022 - midten av mnd

• Ting eskalerer i alle former
• Samboer oppfører seg mer og mer ukjent for meg
• Hever stemmen til meg over bagatell (ALDRI skjedd før)
• Jeg setter meg ned med han. Forklarer at jeg kan se at noe ikke stemmer, forklarer han at jeg er her for han om det er noe han ønsker å snakke om. Tårene triller nedover kinnet hans. Han forklarer at han ikke føler seg som seg selv mer. Han har aldri tid til noe, ingen egentid. Det går bare i ett med familie, hus og barn. Jeg er trøstende og lytter. Jeg svarer med at vi selvsagt skal få til det og at jeg skal bidra alt jeg kan. Dette til tross for at JEG hadde våkennettene. JEG var alene hjemme med to barn på 3mnd og 14 mnd.
• Jeg organiserer meg litt hjelp i barnevakt med min mamma, så samboer kan gå fjellturer etc. 
• Allikevel forandrer han seg ikke positivt.
• Samboer virker fortsatt irritabel.
• Han jobbet plutselig overtid. 30 min her og 30 min der. Aldri skjedd før.
• Han måtte på jobbarrangementer plutselig.
• Han ønsket å gå søndagstur med en venn (aldri skjedd før)

På dette tidspunktet hadde jeg jo øynene oppe og begynte å legge merke til ting!

April 2022 - midten mot slutten av mnd

• Samboer skjuler tlf
• Samboer går på do og forsvinner i nærmere en time, h v e r eneste dag. (Aldri vært sånn før)
• Samboer lader tlf under puta.
• Vi mister streak på snap (tåpelig for noen, men det handler ikke om streaken, det handler om forandringen)
• Jeg får ikke lengre søte meldinger, snapper etc.
• Faktisk så føltes det som om hele fyren hadde glemt hele meg.
• Flere sinneutbrudd på samboer, hvilket han aldri har operert med før. Ting var bare annerledes.
• Jeg begynte å observere han nøyere.
• Samboer ligger plutselig på mobil midt i natten. (Aldri skjedd før)
• Samboer lader ikke tlf om dagen mer.
• Samboer forlater ikke tlf sin.
• Samboer tar plutselig med seg tlf OVERALT hvor han går. Om det er for å hente seg et glass vann på kjøkkenet - tlf var med.
• Jeg sjekker snap score. Samboer snapper vanvittig mye. Det snappes når han er på do. Det snappes om natten. Det snappes når han legger barn. Snap scoren steg massivt hver gang han forsvant fra rommet vi var i, eller jeg forlot. 
• Jeg begynner på dette tidspunktet VIRKELIG å bekymre meg.
• Er det noen andre? Neeeei, slutt å tulle, sa jeg til meg selv. Men hva kan det ellers være? Jeg var utrolig forvirret. Jeg hadde jo VERDENS beste, solide, snille og omsorgsfulle samboer. Vi var SÅ forelsket. Vi planla begge barna og vi skulle gifte oss.

Så en dag;
En natt bestemmer jeg meg for å sjekke tlf hans. Jeg hadde lenge grublet på om det faktisk var noe jeg skulle gjøre eller ikke. "Jeg er jo ikke sånn" tenkte jeg. Husker jeg fikk vondt i kroppen bare av å tenke tanken. Begynte å skjelve bare jeg så for meg at jeg gjorde det. 

Vel, jeg gjorde det. Jeg sjekket mobilen hans.

Først sjekket jeg anropsloggen hans. Der lå det et anrop fra en "Kari Nordmann". Jeg hadde ALDRI hørt det navnet før. Denne "Kari" hadde han ringtes med på vei hjem fra jobb den dagen jeg sjekket tlf. Jeg gikk videre til snap. Hvem lå å tronet lista hans der? Jo, "Kari". Når hadde de skrevet? Jo, kl 00:42, da sov både jeg og samboer (Trodde jeg).

Jeg gikk inn i snapchatten mellom dem, helt tom samtale. Ingenting. Alt bar borte. Det jeg kunne se var at de var bestevenner på snap OG at de hadde en streak på 47 dager. Om man da teller seg tilbake er man på i mars. De møttes andre uken i januar. Januar var normal, fra februar endrer han seg litt, men ikke voldsomt. Fra mars begynner han å virkelig endre seg og fra april er han grusom. Tidslinjen passer perfekt.

Jeg lå der med mobilen, han begynner å røre på seg, så jeg turte ikke mer. Jeg la den tilbake ved hodeputen hans.

Jeg tror han så det, for han lette etter tlf sin med en gang jeg hadde lagt den på plass. Han sa ingenting.

Jeg sank sammen, virkelig helt ødelagt. Gikk på badet, hvor jeg satt og gråt for meg selv helt fram til kl 6 da han stod opp. Jeg satt på toalettet og gråt.

Jeg googlet navnet til denne "Kari Nordmann" og hun hadde begynt i jobben hans i januar 2022. Alle brikker falt på plass.

Så nei - jeg tok han aldri i noe konkret, men det var nok for meg. 

Han så på meg og sa: Hva skjer? 
Han så jeg gråt: Jeg svarte bare "ingenting"

Han gikk ned til stua. Han kysset meg på munnen, sa "Elsker deg" og dro. Slik han alltid gjør, men noe var annerledes.

Man ser ikke samboeren sin sitte på do kl 6, med tårer i ansiktet og SÅ lei seg, uten å spørre om det. Det gjør man kun om man ikke vil spørre da man mistenker at man er oppdaget. Iallfall i denne situasjonen.

Plutselig ut på den dagen fikk jeg en superhyggelig melding fra han om hvordan det går hjemme og bla bla.

Jeg svarte at vi må snakke sammen da han kommer hjem.

Fra det sekundet ble han en annen. Det var helt absurd.

Da han kom hjem la jeg alle kortene mine på bordet, beklaget at jeg hadde sneket på tlf hans, men sa ærlig at jeg hadde gjort det og forklarte hvorfor.

Han ble RASENDE. Jeg var psykotisk, gal, psykelig sjalu og og og. Jeg hadde plutselig et monster foran meg.

Han sa han ikke var forelsket i meg lengre, og ikke en gang visste om han elsket meg mer. Jeg var virkelig i sjokk, jeg bare gråt og sa ting som: "Nei dette kan du ikke mene? Du har jo ikke sagt NOENTING? Hva er dette?". 

Jeg gråt. OG jeg gråt og jeg gråt og gråt.

Han ville ut av forholdet. Han så ingen grunn til å dra ut dette noe mer. Jeg tryglet han (patetisk som jeg er).

Han stod på sitt: han hadde ikke vært utro. Og jeg var GAL som tenkte det. ALDRI fått høre så mange stygge ting om meg selv av han, som da. Han har aldri før hevet stemmen til meg, eller vært sånn. Det var helt grusomt.

Jeg spurte han hva han hadde snappet denne kollegaen midt på natten for? 

"Det var jobb" svarte han.

PISS! ALLE som leser dette vet at det er PISS.

Hvorfor hadde han aldri fortalt meg om denne kollegaen? Slik han ellers alltid gjør med kollegaer? Neida, denne kvinnen skulle holdes skjult.

Vil også legge til at jeg ALDRI har vært sjalu i forholdet vårt.

Så:

• Tiden går. 
• Han ble hos oss, men det var grusomt.
• Han innrømmet aldri noe.
• Vi kranglet.
• Jeg gråt.
• Han var ekkel.
• Han var iskald.
• Han straffet meg med stillhet.
• Han sa det jeg hadde gjort (sjekke tlf) var utilgivelig.
• Ting var grusomt.
• Jeg var hjemme alene i permsjon med en nyfødt og en 1-åring. 
• Jeg sleit. Jeg bare gråt.
• Han var 0 empatisk.
• Han bedret seg 0.
• Vi var ikke oss lengre.
• Han behandlet meg som om JEG hadde gjort noe galt.

Juni 2022:
Samboer forlater meg og barna på dagen, uten forvarsel. Pakket plutselig bagene sine og dro. 


Historie slutt.




Hilsen knust kvinne

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

PS: Meg som skrev den lange novellen rett over her.

Fortell meg at denne mannen ikke var utro!?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

PS: Meg som skrev den lange novellen rett over her.

Fortell meg at denne mannen ikke var utro!?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Han var kjempeutro!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

PS: Meg som skrev den lange novellen rett over her.

Fortell meg at denne mannen ikke var utro!?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

💔 Så vondt. Så feigt av han. 

Anonymkode: c893c...9e4

[AnonymBruker]

Blåtrå skrev (4 minutter siden):

Han var kjempeutro!

Takk 😳

Det er faktisk synd jeg ikke fant noe håndfast slik at jeg kunne hatt det med meg. Det evige spørsmålet og "tvilen" som ligger der og hvisker: "Hva om han ikke var utro?" Er TUNG å bære   Samtidig som jeg innerst inne vet. Jeg vet sååå godt!

Dette er så grusomt. Jeg eier faktisk ikke ord. 

Og til dere som lurer:

Vi hadde sex. Jevnt og trutt. Sexlivet endret seg kun heelt på slutten av graviditetene. Ting var bra, de var virkelig SÅ bra at vi valgte å bli gravide med nr to så kort tid etter første. Han fridde til meg januar 2021. 

Så denne kvinnen må virkelig ha blåst han av banen! Og nei - jeg tror ikke det hadde skjedd uansett, at det lå i kortene. Jeg tror at vi hadde hatt det kjempefint så lenge hun ikke hadde kommet inn i livet hans. Derimot kan jeg jo si meg enig i at han ikke kan være i nærheten av noe som heter "solid", når han allikevel kunne gå hen å gjøre noe slikt.

Jeg er fremdeles helt knust. Fullstendig knust.



 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk 😳

Det er faktisk synd jeg ikke fant noe håndfast slik at jeg kunne hatt det med meg. Det evige spørsmålet og "tvilen" som ligger der og hvisker: "Hva om han ikke var utro?" Er TUNG å bære   Samtidig som jeg innerst inne vet. Jeg vet sååå godt!

Dette er så grusomt. Jeg eier faktisk ikke ord. 

Og til dere som lurer:

Vi hadde sex. Jevnt og trutt. Sexlivet endret seg kun heelt på slutten av graviditetene. Ting var bra, de var virkelig SÅ bra at vi valgte å bli gravide med nr to så kort tid etter første. Han fridde til meg januar 2021. 

Så denne kvinnen må virkelig ha blåst han av banen! Og nei - jeg tror ikke det hadde skjedd uansett, at det lå i kortene. Jeg tror at vi hadde hatt det kjempefint så lenge hun ikke hadde kommet inn i livet hans. Derimot kan jeg jo si meg enig i at han ikke kan være i nærheten av noe som heter "solid", når han allikevel kunne gå hen å gjøre noe slikt.

Jeg er fremdeles helt knust. Fullstendig knust.



 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Korreksjon: Han fridde til meg januar 2020. 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk 😳

Det er faktisk synd jeg ikke fant noe håndfast slik at jeg kunne hatt det med meg. Det evige spørsmålet og "tvilen" som ligger der og hvisker: "Hva om han ikke var utro?" Er TUNG å bære   Samtidig som jeg innerst inne vet. Jeg vet sååå godt!

Dette er så grusomt. Jeg eier faktisk ikke ord. 

Og til dere som lurer:

Vi hadde sex. Jevnt og trutt. Sexlivet endret seg kun heelt på slutten av graviditetene. Ting var bra, de var virkelig SÅ bra at vi valgte å bli gravide med nr to så kort tid etter første. Han fridde til meg januar 2021. 

Så denne kvinnen må virkelig ha blåst han av banen! Og nei - jeg tror ikke det hadde skjedd uansett, at det lå i kortene. Jeg tror at vi hadde hatt det kjempefint så lenge hun ikke hadde kommet inn i livet hans. Derimot kan jeg jo si meg enig i at han ikke kan være i nærheten av noe som heter "solid", når han allikevel kunne gå hen å gjøre noe slikt.

Jeg er fremdeles helt knust. Fullstendig knust.



 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Hvordan er det i dag? Er han sammen med «kari»? Det var han som gikk. Du kunne ikke gjort noe, utro eller ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Korreksjon: Han fridde til meg januar 2020. 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Nei nå tuller jeg fælt, det var 2021. Han fridde januar  2021. Huff, beklager. Helt siden alt dette skjedde har stressnivået mitt vært skyhøyt. Jeg glemmer ting. Jeg gråter. Alt er bare kaos.

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

Blåtrå skrev (Akkurat nå):

Hvordan er det i dag? Er han sammen med «kari»? Det var han som gikk. Du kunne ikke gjort noe, utro eller ikke. 

Jeg vet ikke. Jeg har 0 kontakt med han om noe annet enn nøyaktig det jeg må. 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har han vært utro! Men uansett så skal du være glad for at du ble kvitt han! En mann som holder på sånn har jo mange røde flagg, og en utvikling som ikke er bra! Jeg tipper at etterhvert hadde dette skjedd igjen med en annen dame, og igjen hadde du fått skylden. Han hadde sagt at du var gal og sykelig sjalu. Alt var din feil.. etter en stund hadde dette igjen skjedd, og da hadde du kanskje ikke en gang sagt noe, for du er jo ikke sånn som han sier.. så fortsetter det.. Ville du virkelig levd slik i mange år? Nei, du skal være glad for at du er kvitt han! Det er tungt, men verdt det i det lange løp! Nå slapp du unna mange år med dritt, nedtråkking og misbruk av tilliten din! 

Anonymkode: 60399...d83

[AnonymBruker]

Min samboer hadde nettopp fått kreft med spredning og begynt med cellegift og var kvalm og slapp.

Jeg var helt frynsete av bekymring og visste ikke hva godt jeg kunne gjøre for han.

Et par uker etter at han hadde begynt med behandling, skulle jeg låne hans data for å ordne noe siden min var så treg.

Han gav meg passordet og alt, og mens jeg var inne i nettbanken var det en stemme inni meg som sa at jeg skulle lese messenger meldinger på hans profil, og det gjorde jeg.

Plutselig dukket det opp meldinger mellom han og vår nabo som omhandlet knulling ca 3 måneder bak i tid, altså like før han fikk diagnosen.

Jeg fikk sjokk og holdt på å kaste opp, og minutter etterpå kom han hjem fra cellegiftbehandling, snublet inn dørene og la seg på sofaen.

Jeg var hvit i ansiktet av sjokk og han oppdaget ikke min nervøse oppførsel siden han var dårlig.

Det ble oppvask etter en stund og jeg prøvde å gå videre med forholdet pga hans sykdom men det har ikke gått bra.

All fysisk kontakt fra min sin side forsvant men jeg sa jeg skal følge han gjennom kreften og støtte han.

Nå ligger han for døden og jeg har dårlige samvittighet for at jeg har straffet han et par år, men klarer ikke å si at jeg tilgir han selv om han har bedt om det før han sovner inn.

Anonymkode: 1f891...ca9

[Jessic_a]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min samboer hadde nettopp fått kreft med spredning og begynt med cellegift og var kvalm og slapp.

Jeg var helt frynsete av bekymring og visste ikke hva godt jeg kunne gjøre for han.

Et par uker etter at han hadde begynt med behandling, skulle jeg låne hans data for å ordne noe siden min var så treg.

Han gav meg passordet og alt, og mens jeg var inne i nettbanken var det en stemme inni meg som sa at jeg skulle lese messenger meldinger på hans profil, og det gjorde jeg.

Plutselig dukket det opp meldinger mellom han og vår nabo som omhandlet knulling ca 3 måneder bak i tid, altså like før han fikk diagnosen.

Jeg fikk sjokk og holdt på å kaste opp, og minutter etterpå kom han hjem fra cellegiftbehandling, snublet inn dørene og la seg på sofaen.

Jeg var hvit i ansiktet av sjokk og han oppdaget ikke min nervøse oppførsel siden han var dårlig.

Det ble oppvask etter en stund og jeg prøvde å gå videre med forholdet pga hans sykdom men det har ikke gått bra.

All fysisk kontakt fra min sin side forsvant men jeg sa jeg skal følge han gjennom kreften og støtte han.

Nå ligger han for døden og jeg har dårlige samvittighet for at jeg har straffet han et par år, men klarer ikke å si at jeg tilgir han selv om han har bedt om det før han sovner inn.

Anonymkode: 1f891...ca9

Jeg hadde tilgitt han før han sovnet inn. Ikke for hans skyld, men din❤️ Du fortjener så virkelig å gå videre med livet ditt og få et harmonisk forhold senere. 
 

Husk, å holde på sinne mot et annet mennesker er som å drikke gift og vente på at den andre skal dø av det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vet ikke. Jeg har 0 kontakt med han om noe annet enn nøyaktig det jeg må. 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Du er en sterk dame og mor. Du har vært veldig tålmodig. Du har helt rett. Han var utro!!!! Få bort styggen på ryggen som får deg til å tvile om han var utro eller ikke. 
forresten, utro eller ikke,  mtp den oppførselen han etter vært fikk, kunne du tenkt deg å leve med han videre med 2 babyer??? 
 

DU MÅ IKKE TVILE. HAN VAAAAAR UTRO!!!
 

Anonymkode: 04c31...63a

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

PS: Meg som skrev den lange novellen rett over her.

Fortell meg at denne mannen ikke var utro!?

Anonymkode: 1fa6e...6f8

Var utrolig leit å lese hele denne tråden fra deg. 

Alt startet som en lykkelig familie og endte i en kvalm adferd fra det som skulle være klippen i livet ditt. 
Selv om tråden ikke relaterer til meg (mann), så tillater jeg meg å svare. 

Kjenner meg igjen i den punktlisten din: 
Snapstreak ryker, snapscore øker dramatisk, telefon er med på toalettet, når man går ut med søpla osv, blir sittende veldig lenge på do, sitter med telefonen når vi ser film og bruker den etter at vi har ''sovnet''. 

Jeg oppdaga utroskapen på en annen måte, men når alt kom til alt, så måtte jeg også få bekreftet at dette var sant. 

Snapstreak med en annen fyr jeg aldri hadde hørt navnet på og det var kun han som kunne se hvor hun var på kartet. Jeg begynte å datere hvor lenge streaken hadde vart og hva hun gjorde akkurat den dagen streaken startet - Hun hadde vært på byen! 

Man vil jo la tvilen komme samboer til gode, men her kunne jeg ikke være naiv lenger - og til syvende og sist kom alt fram. 

Det ble skilsmisse og hele jævla verden raste sammen. 
Jeg hadde bygd opp et fundament som var sterkere enn alt, trodde jeg... 

Vel, i dag er livet en drøm. Jeg har funnet meg ei topp dame og jeg elsker henne så jævla høyt! 

Du vil på sikt finne noen, men vær tålmodig. Ikke hopp inn i det første du kommer over (gi deg selv tid til å starte på nytt) 

Jeg heier på deg! Og håper eksen din ender sammen med et surt jævla eple....

[AnonymBruker]

Jessic_a skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde tilgitt han før han sovnet inn. Ikke for hans skyld, men din❤️ Du fortjener så virkelig å gå videre med livet ditt og få et harmonisk forhold senere. 
 

Husk, å holde på sinne mot et annet mennesker er som å drikke gift og vente på at den andre skal dø av det. 

Så enig med deg. Jeg hadde definitivt tilgitt han, mest for meg selv. Tenk om du skulle angret på det i etter tid og skulle ønske at du hadde tilgitt han mens han levde….

Det er du som bestemmer, men jeg TROR at det vil hjelpe deg å gå videre med livet ditt. 
klem❤️

Anonymkode: 04c31...63a

[AnonymBruker]

Så mange bitre folk.

Anonymkode: 2b42a...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Selvfølgelig har han vært utro! Men uansett så skal du være glad for at du ble kvitt han! En mann som holder på sånn har jo mange røde flagg, og en utvikling som ikke er bra! Jeg tipper at etterhvert hadde dette skjedd igjen med en annen dame, og igjen hadde du fått skylden. Han hadde sagt at du var gal og sykelig sjalu. Alt var din feil.. etter en stund hadde dette igjen skjedd, og da hadde du kanskje ikke en gang sagt noe, for du er jo ikke sånn som han sier.. så fortsetter det.. Ville du virkelig levd slik i mange år? Nei, du skal være glad for at du er kvitt han! Det er tungt, men verdt det i det lange løp! Nå slapp du unna mange år med dritt, nedtråkking og misbruk av tilliten din! 

Anonymkode: 60399...d83

Takk ❤️ 

Det er altså så ille, at han sånn helt POOF plutselig ikke elsket meg mer, og sa at jeg var sånn og sånn og det var ikke måte på. Jeg har elsket han fra dag 1, og jeg har aldri vært en så god versjon av meg selv som da jeg var med han. Han gjorde meg SÅ bra! Så selv om han prøvde alt han kunne å vri dette over på meg, så kan jeg bare ikke ta alt innover meg.

Jeg vet hva jeg er. Og jeg vet at jeg aldri ga han noen grunn til dette.

Jeg står allikevel igjen sønderknust og føler meg så sveket at jeg ikke helt klarer å tenke at jeg noen gang skal kunne tørre å elske noen igjen. Livet er så tøft. Og jeg ser han i sønnene våre. De ligner så på han. Nei huff altså. Hvordan han kunne gjøre det mot meg, er meg den dag i dag helt uforståelig.

Takk for gode ord ❤️ 


 

Anonymkode: 1fa6e...6f8

[AnonymBruker]

Blåtrå skrev (1 time siden):

Han var kjempeutro!

Kanskje dumt av meg å si, men det er så godt å få bekreftet at jeg ikke er helt ute å kjøre. For det spørsmålet svirrer 24/7 i hodet mitt. Døgnet rundt. Klarer ikke slippe det. 

Hadde vært så mye bedre om jeg faktisk hadde håndfaste bevis. 

Anonymkode: 1fa6e...6f8