Forskjellsbehandling og avvisning..

[mixci]

Hvis det forekommer skriveleifer eller dialekt, så beklager jeg, men akkurat nå er jeg såret, forbanna og har det rett og slett jævligt!

Hva skal en gjøre når foreldrene, mor og stefar, favoriserer en unge framfor de andre?

Jeg har ei søster som rett og slett er en jævel unge! Allivekel blir hun alltid unskyldt på en eller annen måte og slipper alltid unna på en måte. Og dette er forjævlig! Jeg har måttet ta straff for henne, jeg får kjeft istedenfor henne! Nå har jeg blitt bedt om å flytte ut pga alle problemene, og da skal hun få overta mitt rom. Det hele er så koseligt!

Stefaren min bryter bare inn i konfliktene hvis de går for langt, ellers er det mamma som skal prøve å ordne opp og jeg tror at hun begynner å gi opp snart. Uansett hva som skjer, så forandrer aldri situasjonen seg og hun slipper igjen unna med noe hun burde få straff for.

Her en dag krangla vi om noe ubetydelig og hun begynte å sparke meg i knærne mine. Jeg har hatt problemer med knærne mine i mange år og tåler ikke slag i dem for da gjør det ennå mer vondt. Denne gangen gjorde det så vondt at jeg måtte ta til tårene. Men det hele var min feil. Jeg greide såvidt å gå ned trappene, men ingen trøst å få, bare; så vondt kan da ikke ha gjort...

Senere på kvelden kranglet vi igjen, om noe ubetydelig, og jegmistet besinnelsen min og hev mobilen min i leggen på henne. Dette var derimot nok til å kjefte på meg og å fortelle meg hvor grusom jeg er og blablabla. Igjen måtte jeg ta til tårene, for det er ikke særlig gøy å føle at alt er min feil når det ikke er det i det hele tatt! Jo.. Kanskje det var min feil i dette tilfelle, men hvorfor skulle jeg få kjeft nå når søsteren min slapp unna tidligere? Senere kom hun bort til meg og lo meg opp i trynet og sa hun med glede skulle få foreldrene våre mot meg igjen.

Såå i dag tok stefaren min henne i å stjele penger. Hun løy om at det ikke var henne, selvom det var henne(hun innrømmet det etterpå) og stefaren min unskyldte seg for at han hadde kjeftet på henne!!!Hun fikk til og med være lengre oppe for å se tv med dem fordi han angret på at han hadde kjeftet! Jeg blir så siiiint! Ikke en gang har han sgt unskyld til meg når han har gjort det! Ikke en eneste gang har han prøvd å få meg til å føle seg bedre sånn som han gjør med henne hver eneste gang!

Det er sånn at hun sikkert får 50 kroner i premie for å stjele. Mens jeg må flytte ut. Betale min egen mat, mine egne klær og alt annet jeg vil gjøre. Det er det jeg får av foreldrene mine for å være den som tar mest ansvar i huset.

Her en dag satt de å spiste middag uten å gi beskjed til meg. Jeg satt å arbeidet med noen oppgaver på rommet mitt, og når jeg gikk opp for å finne noe å drikke, så satt de der og spiste.. Jeg følte meg så utenfor, rett og slett utestengt. Sånn føler jeg det nå og. Føler bare at jeg er en person som bare er her og er i veien for deres liv..

Er det beste å bare flytte ut og la dem leve sitt liv eller bør jeg sette meg ned å få dem til å forstå hvordan jeg har det? Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre og jeg blir bare mer og mer såra og lei meg for hver dag som går...

[liv]

Sett deg ned og snakk med din mor!

[org]

Uff, dette hørtes ikke godt ut. Hvor gammel er du, og har du mulighet for å flytte til far for ei stund, kanskje?

[Gjest Hel]

Ser du er ca. på samme alder som meg. Snart 21?

Kanskje du kunne trengt å få en pause uansett nå? Flytte ut mener jeg..

Jeg har et veldig anstrengt forhold til familien min og men det blir mye bedre med en gang vi kommer i forskjellige hus i noen dager. Da blir det ingen krangler og sure miner.

Vi passer bare rett og slett ikke sammen under samme tak.

[mixci]

Uff, dette hørtes ikke godt ut. Hvor gammel er du, og har du mulighet for å flytte til far for ei stund, kanskje?

←

Er 21 og snakker ikke med den biologiske faren min. Har ikke hatt kontakt med han siden jeg var 10 eller noe...

[Gjest Gjesten]

Eg trur både foreldre og barn har godt av å skiljast eg. Eg flytta då eg var 19, bror min då han var 20. Det har ingen av oss tatt skade av. Bror min jobba siste året han budde heime, då måtte han betale for seg. Eg har hatt studielån sidan eg flytta, det har ikkje eg tatt skade av. Dersom ein er over 20 og busituasjonen ikkje er bra er det best for alle om ein flyttar meinar eg. Så dersom Hel har rett i at det er din alder, så foreslår eg at du flyttar for deg sjølv og gjer deg uavhengig av familien din. Lykke til!!

[:-) anna]

Enig med Liv.

Snakk med din mor.

En ide kan være å skrive ned alle tankene du gjør deg og be henne lese det, om det er lettere.

Et lite tips er å ikke kalle søstra di stygge ting, men heller forklare hva det er du reagerer på, og hvordan det får deg til å føle deg.

Målet er ikke at du skal få tømt deg for sinne, men at du skal få forklart hvorfor du føler at dette er urettferdig.

Når det er sagt så høres det ut som om det er ting du ikke forteller. Det høres merkelig ut at du skal bli kasta ut for så lite. I tilfelle er det kanskje like bra.

Du skriver ikke hvor gammel du er, men hadde jeg vært deg hadde jeg sjekka ut hvilke rettigheter du har. Det er nok flere instanser som kan hjelpe deg.

[mixci]

Enig med Liv.

Snakk med din mor.

En ide kan være å skrive ned alle tankene du gjør deg og be henne lese det, om det er lettere.

Et lite tips er å ikke kalle søstra di stygge ting, men heller forklare hva det er du reagerer på, og hvordan det får deg til å føle deg.

Målet er ikke at du skal få tømt deg for sinne, men at du skal få forklart hvorfor du føler at dette er urettferdig.

Når det er sagt så høres det ut som om det er ting du ikke forteller. Det høres merkelig ut at du skal bli kasta ut for så lite. I tilfelle er det kanskje like bra.

Du skriver ikke hvor gammel du er, men hadde jeg vært deg hadde jeg sjekka ut hvilke rettigheter du har. Det er nok flere instanser som kan hjelpe deg.

←

Er 21, har masse sinne inni meg akkurat nå og det er masse jeg ikke forteller! Kan ikke legge ut hele livshistorien min heller Bare la oss si at problemene har holdt på siden jeg var 12/13... Det er ca 9 år med uvennskap og krangling og det ene og det andre....

[Glossy]

Jeg flyttet ut da jeg var 16 år. Jeg og min mor fungerer bare ikke under samme tak. Men er gode venner nå som vi bor hver for oss.

[:-) anna]

Om du er 21 så er det kanskje på tide å flytte hjemmefra for din egen del.

Du er voksen, og det er på tide å stå på egne bein. Og ettersom du mistrives sånn hjemme er det ikke sikkert det er en dum ide uansett.

Hvorfor bruke livet ditt på å bo et sted der du ikke trives?

Forresten: Hvor gammel er søstra di?

Kan det være at de forventer at du skal heve deg over krangling og styr fordi du er voksen og hun ikke er det?

Endret 24. januar 2006 av :-) anna

[mixci]

Om du er 21 så er det kanskje på tide å flytte hjemmefra for din egen del.

Du er voksen, og det er på tide å stå på egne bein. Og ettersom du mistrives sånn hjemme er det ikke sikkert det er en dum ide uansett.

Hvorfor bruke livet ditt på å bo et sted der du ikke trives?

←

Problemet mitt er økonomien da. Har ikke fast jobb. Gjør litt freelance her og der, er litt vikar i barnehager osv, men det er ikke nok til å kunne betale 3-4000 i måneden for å bo i hybel/leilighet... Uheldigvis

[Gjest Gjest]

21 år? På tide for deg å forstå at du er voksen. Med tanke på hva som er skrevet i andre tråder her, der man diskuterer å få barn når man er 20 år gammel eller yngre, så er 21 år som voksen å regne. Du burde forlengst ha begynt å tenke på å forlate redet og hvordan. Den oppførselen og sutringa du beskriver passer best på "fjortiser", som jeg antar søsteren din er.

[La Guapa]

Hei.

Flyttet ut da jeg var 16, jeg.

Jeg har jobbet som renholoder i ISS hele tiden mens jeg har tatt utdannelse!

Det gikk helt fint og det er godt betalt!

Nå er jeg 33 har flott jobb jeg trives i og et herlig forhold til mamma, pappa og søsken.

Av og til må en flytte ut for å få være seg selv.Da får en et bedre forhold til familien også!Anbefales!

Lykke til.

klem fra La Guapa

[Gjest Fruktfat]

Er det beste å bare flytte ut og la dem leve sitt liv eller bør jeg sette meg ned å få dem til å forstå hvordan jeg har det? Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre og jeg  blir bare mer og mer såra og lei meg for hver dag som går...  

←

begge deler. prøv å prate med dem, men jeg har gått i gjennom det samme, og det hjalp ikke å prate med dem, de tok det ikke alvorlig.

flytt ut og la de være de første til å ta kontakt.

mulig det ikke hjelper heller, men jeg mener at det er foreldrene som taper på det.

[Gjest Gjest_Frua_*]

Kom deg ut!

Du kommer mest sannsynlig ikke til å greie å gjøre noe med disse konfliktene. Dere har kjørt dere fast i et spor som krever en del å komme ut av, og hvis ingen andre egentlig ønsker å gjøre noe med det, så får du det ikke til. Det kan selvsagt være at det er en skjevbehandling ift. stebarn/bilogiske barn, men det er vanskelig å finne ut!

Jeg vokste selv opp i en familie med dine/mine barn hvor jeg var eldst. Jeg flyttet ut da jeg var 19 og har klart meg selv siden.

Du må nok rett og slett lære deg å stå på egne bein! Skaff deg en utdannelse og ta jobber ved siden av. Du kan hvis du vil! Økonomi er ingen unnskyldning. Du kan ikke forandre på andre, men du kan forandre på din egen innstilling til tilværelsen. Sett deg heller som mål at du kan vise familien din at du kan greie deg utmerket godt på egen hånd, og slett ikke er avhengig av dem for å få et lykkelig liv!

Husk også at du antakelig drar noen fordeler av å bo hjemme- det er gratis? Du får mat osv. Skal du oppleve de fordelene må du kunne lære deg å leve med ulempene. Hvis du bare overser søsteren din og gir blaffen i alle konfliktene vil de mest sannsynlig gå over. Vi dem at du er bedre ved å heve deg over det. Det er direkte barnslig og umodent å sparke hverandre og kaste mobiltelefoner i en alder av 21 år. Grow up!

[Far til 2]

Jeg ser at det er mange som anbefaler å flytte hjemmefra. Dette er sikkert en sikker måte å komme ut av problemet på, men jeg synes ikke det er riktig at det skal være slik at en blir presset ut selv om en er 21 år.

Det var dyrt når jeg også etablerte meg med egen bolig, men jeg hadde flaks og klarte meg gjennom de vanskeligste 2-3 årene likevel.

Men det virkelige problemet er jo konflikten med søsteren og den forskjellsbehandlingen trådstarter føler. Dette mener er noe som mor og stefar må ta tak i som et reelt problem og finne årsaken fremfor å skyve et av barna ut av huset.

Jeg synes trådstarter ska forsøke å komme i dialog med mor og stefar på en eller annen måte og få beskrevet problemstillingen på en måte som gjør at de ikke går direkte i forsvarsposisjon. Det må kunne gå an å diskutere problemet på en objektiv måte hvor alle lytter til hverandre. Kansje ikke med et resultat som sier at alle er fornøyd etter første møte, men kansje repetere det annenhver uke eller noe i den stil. Dermed får alle mulighet til å tenke gjennom det som ble sagt tidligere.

Lykke til uansett.

[Gjest Gjest_Frua_*]

....når jeg får tenkt meg om....

Kanskje dere kan dra nytte av litt hjelp utenfra? Hva med et familivernkontor? Kan du få med deg de andre på det eller?

[mixci]

Det er direkte barnslig og umodent å sparke hverandre og kaste mobiltelefoner i en alder av 21 år. Grow up!

←

Det er ikke akkurat som om jeg er stolt over å ha gjort det, men med all agresjonen og sinnet inni meg, så sa noe pang inni meg og det var reaksjonen som kom.

Jeg setter pris på alle rådene. Men å prate med foreldrene mine er uaktuelt. Jeg har prøvd å gjør dette på flere måter uten hjelp. Det hjelper kanskje i ett par dager og så er det like jævlig igjen noen dager etterpå. Tror det beste er å bare komme meg ut å leve på null og ingenting..

[liv]

Dine foreldre har ikke lenger forsørgerplikt og du kan derfor henvende deg til sosialkontoret for å få støtte til livsopphold. Det er ikke mange pengene det er snakk om men mulig du kan få støtte til noen møbler, eventuelt sosial garanti for depositum.

Ellers så er det bare å søke jobber! sjekk finn.no Aetat.no og deltidsjobb.no

Du kan og høre om kommunen du skal jobbe i har vikarkontor og om du kan få flere vakter der du jobber nå.

Skal du begynne på skole til høsten vil du jo få stipend og lån for å dekke livsopphold.