Normalt at en 6 åring er oppi foreldre hele tiden?

[AnonymBruker]

Hun er konstant oppi meg, spør om ting hele tiden, sier hun vil kose osv for å være febrilsk mark som turner i sofaen og over hele meg. Skader meg nærmest hver gang når jeg får en fot eller arm rett i trynet. Spør om alt som kan spørres om til en hver tid, går oppi meg konstant. Prøver hjelpe starte lek, gi litt pad tid ect for å få litt pusterom i noen minutter men er sånn hele tiden..  Og før det blir kommentert, jeg fyller oppmerksomhets behovet hennes kjempe masse. Men det virker å være helt umettelig. 

Anonymkode: 849a9...95e

[AnonymBruker]

Hva med å si stopp når hun er urolig? "sitt stille eller så kan du gå vekk" 

Anonymkode: eec6c...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å si stopp når hun er urolig? "sitt stille eller så kan du gå vekk" 

Anonymkode: eec6c...c67

Funker dårlig 

Anonymkode: 849a9...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun er konstant oppi meg, spør om ting hele tiden, sier hun vil kose osv for å være febrilsk mark som turner i sofaen og over hele meg. Skader meg nærmest hver gang når jeg får en fot eller arm rett i trynet. Spør om alt som kan spørres om til en hver tid, går oppi meg konstant. Prøver hjelpe starte lek, gi litt pad tid ect for å få litt pusterom i noen minutter men er sånn hele tiden..  Og før det blir kommentert, jeg fyller oppmerksomhets behovet hennes kjempe masse. Men det virker å være helt umettelig. 

Anonymkode: 849a9...95e

Ja, det er normalt når du ikke har ordentlig kontakt med henne. Kvalitetskontakt. Hun prøver å bli sett. Du fyller kanskje oppmerksomhetsbehovet hennes, mener du, men du bekrefter, anerkjenner og SER henne ikke. 

Vår 6-åring er sånn når vi f.eks. har vært litt fraværende mentalt med barnet over en periode eller passet for mye på lillebror som har vært syk. Da er 6-åringen intens, OPPI ansiktet på oss, kveler oss fullstendig. Da passer vi på å gi barnet ordentlig med tilstedeværelse. F.eks. få med barnet på noen aktiviteter som JEG må gjøre. "Jeg har et spesialoppdrag i kjelleren, som bare du kan hjelpe meg med" og så er barnet den som må trykke på knappene på vaskemaskinen og "jeg lurer på hvor mange klær som er dine som du klarer å fylle kurven med!" "Oiiii! SÅ MANGE!?". Sånne små ting, som får barnet til å føle seg superviktig i den voksnes verden, det gjør at jeg får litt fred og ro etterpå og barnet stråler.

En annen ting er at barnet ditt sliter med å regulere seg. Anbefaler at dere gjør noe aktivt, hopper på trampoline, har nærkontakt mens dere gjør noen fysiske leker etc. 

Anonymkode: f7d2a...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva med å si stopp når hun er urolig? "sitt stille eller så kan du gå vekk" 

Anonymkode: eec6c...c67

Du kan ikke avvise et barn som tydeligvis allerede føler seg avvist...

Hva gjør du selv da, TS? Sitter du på mobilen når hun er i sofaen med deg? Hva er det som gjør at du sier du gir henne masse oppmerksomhet, på hvilken måte gjør du det?

Anonymkode: f7d2a...a9f

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: f82e2...d58