Hvordan akseptere det å være enslig?

[AnonymBruker]

Mine plager bunner ikke bare i det faktum at jeg ikke har vært i et forhold på mange år og ikke følt nærhet, men det er en sentral del av det og det kapittelet i livet jeg vil lukke for alltid. 

Jeg skal gjøre en lang historie så kort som mulig, og det er at jeg er ikke egnet som kjæreste. Det handler ikke om illojalitet eller manglende evne til å elske, men jeg føler sterkt at jeg er umulig å elske og begjære. Dere vil kanskje si at det ikke er en følelse, men jeg vil si at det er både en følelse og mange tanker på en gang. Jeg har fått utdelt fryktelig dårlige lodd når det kommer til personlighet og utseende, noe jeg innser mer og mer for hvert år som går, og i en alder av 28 år har jeg mistet fullstendig trua på alt som er. Spesielt kjærligheten. Jeg strekker ikke til på noen punkt og det at jeg er deprimert og har et knust selvbilde og dårlig selvtillit, hjelper meg ikke. Ja, terapi har blitt prøvd, ja, jeg har faktisk prøvd så godt jeg kan å gjøre endringer og bli en bedre versjon av meg selv. Men jeg takler ikke utgangspunktet mitt, jeg ser ikke noe håp, og jeg gidder ikke mer. 

Det jeg må, en gang for alle, er å legge dette tullete dritthåpet om kjærlighet på hylla. Det er noe jeg sterkt savner, det er noe jeg drømmer om, men jeg vil egentlig ikke. Jeg vil ikke ha en kjæreste. Jeg vil ikke leve i en illusjon. I dag bruker og kaster mennesker hverandre over en lav sko og jeg syns ikke noe virker ekte lenger. Min ekte kjærlighet var min første og eneste forelskelse. Jeg visste ingenting. Noe som var bra. Tillit var etablert, selvsikkerheten var der, jeg følte meg trygg. Fordi jeg visste ikke bedre, jeg visste ikke alle de brutale sannhetene jeg har lært og jeg trodde at jeg et øyeblikk i livet var det viktigste i verden for noen. Nå vet jeg at jeg kan ikke bli noe sånt, for livet er ikke sånn. 

Tankene rundt dette oppsluker meg og påvirker meg så negativt. Jeg er så lei av å gråte over noe jeg ikke kan kontrollere. Jeg kan ikke få kjæreste. Jeg kan ikke ha sex. Jeg kan ikke fordi jeg føler meg utrygg, er for redd, jeg tør ikke, jeg klarer ikke få god emosjonell kontakt med noen fordi veggene er skyhøye. Er jeg som har bygga de, men jeg får ikke revet de ned. De er der av en grunn. 

Nå har jeg i lange, lange tider fortalt meg selv at det er meningen at jeg skal være alene, drømmer kan være drømmer men jeg må aldri glemme hva virkeligheten faktisk er. Så dukket det plutselig opp en mann jeg liker veldig godt og jeg tar meg selv i å dagdrømme om han hele tiden. Deretter blir jeg lei meg og knust fordi jeg ikke kan realisere disse drømmene, for kvinnen i drømmen er ikke meg uansett. Det er en annen. Når jeg drømmer, er jeg ikke meg, jeg er en annen. Et annet ansikt, en annen personlighet.

Hva jeg skulle gjort, for å være ung og naiv, dum som et brød, som trodde det beste om mennesker og var så glad i andre. Selvhatet har slukt meg fullstendig og gjort meg ignorant. Når jeg tenker meg om er jeg vel fortsatt dum som et brød, men kanskje ikke dum nok i enkelte tilfeller. 

Jeg vet ikke... Føler meg fortapt og alene. Jeg har mura meg inne og kommer meg ikke ut. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

[AnonymBruker]

Klem til deg ❤️❤️

Anonymkode: d0655...256

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Klem til deg ❤️❤️

Anonymkode: d0655...256

❤️ 

Anonymkode: 5c69b...ed8

[Sykkelkopp]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2023 den 23.24):

Mine plager bunner ikke bare i det faktum at jeg ikke har vært i et forhold på mange år og ikke følt nærhet, men det er en sentral del av det og det kapittelet i livet jeg vil lukke for alltid. 

Jeg skal gjøre en lang historie så kort som mulig, og det er at jeg er ikke egnet som kjæreste. Det handler ikke om illojalitet eller manglende evne til å elske, men jeg føler sterkt at jeg er umulig å elske og begjære. Dere vil kanskje si at det ikke er en følelse, men jeg vil si at det er både en følelse og mange tanker på en gang. Jeg har fått utdelt fryktelig dårlige lodd når det kommer til personlighet og utseende, noe jeg innser mer og mer for hvert år som går, og i en alder av 28 år har jeg mistet fullstendig trua på alt som er. Spesielt kjærligheten. Jeg strekker ikke til på noen punkt og det at jeg er deprimert og har et knust selvbilde og dårlig selvtillit, hjelper meg ikke. Ja, terapi har blitt prøvd, ja, jeg har faktisk prøvd så godt jeg kan å gjøre endringer og bli en bedre versjon av meg selv. Men jeg takler ikke utgangspunktet mitt, jeg ser ikke noe håp, og jeg gidder ikke mer. 

Det jeg må, en gang for alle, er å legge dette tullete dritthåpet om kjærlighet på hylla. Det er noe jeg sterkt savner, det er noe jeg drømmer om, men jeg vil egentlig ikke. Jeg vil ikke ha en kjæreste. Jeg vil ikke leve i en illusjon. I dag bruker og kaster mennesker hverandre over en lav sko og jeg syns ikke noe virker ekte lenger. Min ekte kjærlighet var min første og eneste forelskelse. Jeg visste ingenting. Noe som var bra. Tillit var etablert, selvsikkerheten var der, jeg følte meg trygg. Fordi jeg visste ikke bedre, jeg visste ikke alle de brutale sannhetene jeg har lært og jeg trodde at jeg et øyeblikk i livet var det viktigste i verden for noen. Nå vet jeg at jeg kan ikke bli noe sånt, for livet er ikke sånn. 

Tankene rundt dette oppsluker meg og påvirker meg så negativt. Jeg er så lei av å gråte over noe jeg ikke kan kontrollere. Jeg kan ikke få kjæreste. Jeg kan ikke ha sex. Jeg kan ikke fordi jeg føler meg utrygg, er for redd, jeg tør ikke, jeg klarer ikke få god emosjonell kontakt med noen fordi veggene er skyhøye. Er jeg som har bygga de, men jeg får ikke revet de ned. De er der av en grunn. 

Nå har jeg i lange, lange tider fortalt meg selv at det er meningen at jeg skal være alene, drømmer kan være drømmer men jeg må aldri glemme hva virkeligheten faktisk er. Så dukket det plutselig opp en mann jeg liker veldig godt og jeg tar meg selv i å dagdrømme om han hele tiden. Deretter blir jeg lei meg og knust fordi jeg ikke kan realisere disse drømmene, for kvinnen i drømmen er ikke meg uansett. Det er en annen. Når jeg drømmer, er jeg ikke meg, jeg er en annen. Et annet ansikt, en annen personlighet.

Hva jeg skulle gjort, for å være ung og naiv, dum som et brød, som trodde det beste om mennesker og var så glad i andre. Selvhatet har slukt meg fullstendig og gjort meg ignorant. Når jeg tenker meg om er jeg vel fortsatt dum som et brød, men kanskje ikke dum nok i enkelte tilfeller. 

Jeg vet ikke... Føler meg fortapt og alene. Jeg har mura meg inne og kommer meg ikke ut. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

Regner med du er mann siden du sier du ikke får følt nærhet.

Da er løsningen enkel. Bli en passportbro.

[AnonymBruker]

Sykkelkopp skrev (16 minutter siden):

Regner med du er mann siden du sier du ikke får følt nærhet.

Da er løsningen enkel. Bli en passportbro.

Jeg er kvinne. Jeg ønsker ikke nærhet med en fremmed mann eller en mann som utnytter meg for sex. Det er ikke nærhet. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

[AnonymBruker]

Sykkelkopp skrev (17 minutter siden):

Regner med du er mann siden du sier du ikke får følt nærhet.

Da er løsningen enkel. Bli en passportbro.

Jeg føler meg verdiløs, og tilfeldige menn forsterker bare denne følelsen. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

[Sykkelkopp]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er kvinne. Jeg ønsker ikke nærhet med en fremmed mann eller en mann som utnytter meg for sex. Det er ikke nærhet. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

Utnytter deg? Hvis du får noe ut av det selv er det ikke utnytting.

[AnonymBruker]

Sykkelkopp skrev (9 minutter siden):

Utnytter deg? Hvis du får noe ut av det selv er det ikke utnytting.

Leser du ikke hva jeg skriver? Får ikke noe ut av det. Det er meningsløst. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

[AnonymBruker]

Det er alltids noe som deg som er intr. Men antageligvis er du ikke interessert i disse. Du drømmer nok om kjærlighet og begjær fra noen du overhodet ikke er bra nok til å få. Sånn er det bare. Alle er ikke like, og de aller fleste av oss må ta til takke med noen som ikke er hverken objektivt sett fysisk attraktiv eller spesielt spennende. 

Anonymkode: 015f7...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er alltids noe som deg som er intr. Men antageligvis er du ikke interessert i disse. Du drømmer nok om kjærlighet og begjær fra noen du overhodet ikke er bra nok til å få. Sånn er det bare. Alle er ikke like, og de aller fleste av oss må ta til takke med noen som ikke er hverken objektivt sett fysisk attraktiv eller spesielt spennende. 

Anonymkode: 015f7...efe

Kan du pakke sammen det overfladiske rælet ditt og krype tilbake i incelhulen din? Det er snakk om kjærlighet her, samt det å slite med enorm selvforakt og depresjon. Noe du ikke forstår deg på, åpenbart. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

[AnonymBruker]

Trist å lese, men jeg mener likevel du tar veldig feil. Jeg er nesten dobbelt så gammel som deg og mener jeg har godt grunnlag for å si at du bare ikke har truffet den rette personen å elske enda. Jeg møtte min da jeg hadde passert 40 år, så det er håp. Du skriver selv at du er umulig å elske og begjære og at du er uegnet som kjæreste. Dette tenkte jeg også om meg selv i mange mange år. Vel - det er heldigvis ikke du (eller jeg) som bestemmer dette. Det er en annen part, som du enda ikke har møtt, som tar den vurderingen. Du har ingen fasit over hvordan andre skal vurdere deg og plutselig møter du den personen som tenker helt motsatt av hva du gjør om deg selv. Jeg møtte min og vi har vært sammen i mange år nå. Han måtte jobbe ganske hardt for å «få» meg, men han ga heldigvis aldri opp. 

Anonymkode: 4e31b...647

[AnonymBruker]

Hvis du ser på livet ditt utenom det å ikke ha en kjæreste er det andre ting du er misfornøyd med? Jobben din, venner etc? Ting som kan være lettere å fikse og forbedre og som vil kunne øke lykkefølelsen din? 

Anonymkode: ecc92...565

[AnonymBruker]

Sykkelkopp skrev (4 timer siden):

Regner med du er mann siden du sier du ikke får følt nærhet.

Da er løsningen enkel. Bli en passportbro.

Så mange av dere har mager forståelse for kvinner. Ignorant. 

Få deg bedre forståelse av menneskelig psyke. 

Anonymkode: 66fd4...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Trist å lese, men jeg mener likevel du tar veldig feil. Jeg er nesten dobbelt så gammel som deg og mener jeg har godt grunnlag for å si at du bare ikke har truffet den rette personen å elske enda. Jeg møtte min da jeg hadde passert 40 år, så det er håp. Du skriver selv at du er umulig å elske og begjære og at du er uegnet som kjæreste. Dette tenkte jeg også om meg selv i mange mange år. Vel - det er heldigvis ikke du (eller jeg) som bestemmer dette. Det er en annen part, som du enda ikke har møtt, som tar den vurderingen. Du har ingen fasit over hvordan andre skal vurdere deg og plutselig møter du den personen som tenker helt motsatt av hva du gjør om deg selv. Jeg møtte min og vi har vært sammen i mange år nå. Han måtte jobbe ganske hardt for å «få» meg, men han ga heldigvis aldri opp. 

Anonymkode: 4e31b...647

Jeg er glad for at du fant den rette. Når jeg evner å tenke rasjonelt forstår jeg at ikke kan vite hvordan andre kan like meg eller vurdere meg, men troen om at jeg er så forferdelig og ingen kan elske meg er så sterk. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvis du ser på livet ditt utenom det å ikke ha en kjæreste er det andre ting du er misfornøyd med? Jobben din, venner etc? Ting som kan være lettere å fikse og forbedre og som vil kunne øke lykkefølelsen din? 

Anonymkode: ecc92...565

Er ok fornøyd med jobben. Har lite venner, men jeg liker de jeg har. Mye som kunne vært fikset, egentlig alt, men.. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er glad for at du fant den rette. Når jeg evner å tenke rasjonelt forstår jeg at ikke kan vite hvordan andre kan like meg eller vurdere meg, men troen om at jeg er så forferdelig og ingen kan elske meg er så sterk. 

Er ok fornøyd med jobben. Har lite venner, men jeg liker de jeg har. Mye som kunne vært fikset, egentlig alt, men.. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

Du er nødt til å finne en måte å eksponere degselv for både avslag og det å bli akseptert. 

Om du bruker mye tid på å sammenligne deg med andre på foreksempel nett eller lignende, og rive kroppen din i stykker over ting du ikke liker, prøv å slutt med det. Ikke se på ting som drar deg ned, ikke si ting som drar deg ned. Om du sliter med å si fine ting, går det bra. Men om det er ting du liker, hold fast i de tingene

Det å mestre på noe, kan også vøre godt for deg. Om du mangler mestringsføleøse i verdagen eller generell hygge, er det et greit sted å starte.

Har mye av de samme plagene som deg, dagdrømmer også for å kompensere for ensomhet og andre ting som mangler. Syns det er vanskelig å fokusere utover å nyte ting, blir distrahert av å heller ville være i en verden med han, som ei jeg i likhet med deg ikke er på nåværende tidspunkt.

Det er tungt, men du kan komme deg gjennom dette steg for steg. Ønsker deg alt godt, det krever mot det du skal møte, men vet du, jeg tror at du og jeg vil se at det ikke var så ille på den andre siden av den muren. For på veien vil du lære deg å møte vinde følelser, selvsagt kan det dukke opp noen virkelig tunge kneiker, men dem skal du ut av igjen og igjen. Du har det ille nå, virkelig ille, det å møte frykten er et skummelt alternativ men frykten din for å bli hvor du er er jo egentlig større. 

Du er elskbar, du er ei en du virkelig føler deg glad med vil begjere.

Anonymkode: 66fd4...a6a

[Sykkelkopp]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så mange av dere har mager forståelse for kvinner. Ignorant. 

Få deg bedre forståelse av menneskelig psyke. 

Anonymkode: 66fd4...a6a

Damer i tjueårene har ubegrenset tilgang på dates. Finner man seg ikke noe er det fordi de ikke prøver.

[AnonymBruker]

Sykkelkopp skrev (32 minutter siden):

Damer i tjueårene har ubegrenset tilgang på dates. Finner man seg ikke noe er det fordi de ikke prøver.

Kom deg ut, du skjønner ikke en dritt. 

Anonymkode: 5c69b...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Du er nødt til å finne en måte å eksponere degselv for både avslag og det å bli akseptert. 

Om du bruker mye tid på å sammenligne deg med andre på foreksempel nett eller lignende, og rive kroppen din i stykker over ting du ikke liker, prøv å slutt med det. Ikke se på ting som drar deg ned, ikke si ting som drar deg ned. Om du sliter med å si fine ting, går det bra. Men om det er ting du liker, hold fast i de tingene

Det å mestre på noe, kan også vøre godt for deg. Om du mangler mestringsføleøse i verdagen eller generell hygge, er det et greit sted å starte.

Har mye av de samme plagene som deg, dagdrømmer også for å kompensere for ensomhet og andre ting som mangler. Syns det er vanskelig å fokusere utover å nyte ting, blir distrahert av å heller ville være i en verden med han, som ei jeg i likhet med deg ikke er på nåværende tidspunkt.

Det er tungt, men du kan komme deg gjennom dette steg for steg. Ønsker deg alt godt, det krever mot det du skal møte, men vet du, jeg tror at du og jeg vil se at det ikke var så ille på den andre siden av den muren. For på veien vil du lære deg å møte vinde følelser, selvsagt kan det dukke opp noen virkelig tunge kneiker, men dem skal du ut av igjen og igjen. Du har det ille nå, virkelig ille, det å møte frykten er et skummelt alternativ men frykten din for å bli hvor du er er jo egentlig større. 

Du er elskbar, du er ei en du virkelig føler deg glad med vil begjere.

Anonymkode: 66fd4...a6a

❤️ Klem. 

Anonymkode: 5c69b...ed8