Mannen har ikke egne venner..!

[AnonymBruker]

Det er så tungt i lengden. Det er flere av mine venner han ikke liker heller. Ofte treffer jeg dem uten han. Da sitter han gjerne hjemme og «venter» på meg.

Selv sier han at han er ensom, og han skulle ønske at han hadde i det minste en venn. Vi to har vært sammen i over 20 år, og vi har bosatt oss på min hjemplass. Jeg har brukt mye energi på å «integrere» han. Tatt han med meg ut på fester med mine venner, vært mye på turer kun oss to. Invitert folk hjem på middag. Vi har ofte planer i helgene, men det er alltid mine venner.

Han er litt sær på sin måte. Grei som dagen er lang, men sær. Kanskje til og med innenfor autismespekteret?

Hvordan kan en voksen, litt sær mann, finne seg venner i voksen alder? Jeg føler tidvis han kveler meg, for jeg må liksom alltid ta hensyn. Jeg skulle sånn ønsket han hadde vært mer selvstendig på en måte!

Anonymkode: ec8c1...276

[AnonymBruker]

Han må slutte å være sær når det gjelder andre. Han liker ikke flere av vennene dine, det sier meg at han ikke er så veldig hyggelig å være rundt selv heller. Det er som regel der der begynner for fremtidige einstøinger. De finner feil i absolutt alle i stedet for å sette pris på det som faktisk er bra og positivt med hver enkelt. Han her kommer til å få et problem den dagen han blir singel. Å ikke ha venner er rødt flagg nr 1 for meg og de fleste andre med litt vett i hodet. 

Anonymkode: 08902...d70

[Motelvibes]

Det er jo trist men hvorfor blir han ikke mer inkludert med dine venner da? 

[Virrevirrevapp]

Du kan tilby ham å bli med deg, men i bunn og grunn er hans sosialen liv hans ansvar. Han må bruke tid hvis han skal kunne finne noen han går overens med. 

[AnonymBruker]

Fritidsinteresser? 

Har en mann på spekteret selv og han møter folk og knytter kontakter gjennom feks skytemiljøet og andre fritidsarenaer ser folk har en felles interesse og lidenskap for ting. 

Anonymkode: 3a668...403

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere bodd på din hjemplass, da, og hvor langt unna er det fra hans hjemplass? Jeg synes det høres ut som du bagatelliserer hvor vanskelig det egentlig er å flytte til et helt nytt sted og bli kjent med nye folk som voksen.

Ellers er jeg enig med den rett over, han bør finne seg noen hobbyer det han kan være sosial samtidig som man driver med noe han interesserer seg for.

Anonymkode: d2b15...307

[Gjest Lykkedykker]

Er selv autist som flyttet til hjemplassen til min kone, og har heller ingen venner her. Men jeg trives godt uten venner, har én venn over 80mil unna i byen jeg kommer fra, som jeg kanskje møter en gang i året. Men den dagen jeg skulle ønske å få meg venner så melder jeg meg nok inn i en fotoklubb, ettersom det er en av mine hobbyer. 

[AnonymBruker]

Forstår deg. Min samboer er liknende. Det at han aldri han fant på noe uten meg gjorde ikke bare at jeg følte meg kvelt, men det ble også kjedelig. Vi var alltid sammen og det kom liksom ikke nye impulser inn i forholdet. Følte jeg måtte spør han med på alt, siden jeg synes synd på han som ikke har venner. Han likte heller ikke alle mine venner, var sjalu og ville ha nesten all min oppmerksomhet da vi var ute blant folk.  Etterhvert tok jeg ubevisst avstand fra han og mistet lysten på han. Dette merket han jo, og tok det opp med meg. Jeg forklarte hvorfor. Var helt ærlig. Dette har endret en del. Han har faktisk begynt å ta tak og finne på ting. Delta på litt sosialt ifb med jobb og tatt seg et par turer ut alene.

Anonymkode: b327c...300

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har stort sett felles venner. Jeg har jo ikke bare samme venner som jeg alltid har hatt. Siden jeg har flyttet en del, så hadde jo ikke det gått. 

Vi flyttet hit for 11 år siden, og da hadde vi jo venner i byen, men vi har jo mye mer kontakt med felles vennepar vi har truffet her. Jeg regner med at vi vil fortsette å møte folk, få nye venner, og de vil vi jo ofte møte sammen. De blir dratt inn i gjengen, og jeg tenker vel ikke så mye på hvem sine venner det er. 

Mannen min liker å feks spille golf, og da gjør han det. Jeg trener, og liker å gå tur med hund, være med venninner.. Kanskje du må oppfordre mannen din til å få seg en hobby. Det høres ut som han trenger litt påfyll. 

Anonymkode: 484be...151

[Akkarogg]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Å ikke ha venner er rødt flagg nr 1 for meg og de fleste andre med litt vett i hodet. 

Anonymkode: 08902...d70

Da er vel jeg et uhyre da... Veldig kjip ting å si av deg.

[AnonymBruker]

Bare 15% av menn over 40 har en nær venn. Hvorfor? Fordi når menn trer inn i et forhold kaprer dama all plassen og det er ikke rom for kompiser lengre i den grad menn ønsker å henge sammen. Kvinner klarer dette fint for vennskap blant kvinner handler i stor grad om skravling og sladring og det kan fint gjøres digital i hverdagen. Menn derimot knyttes sammen av hobbyer. Dette krever tid som kvinnen legger beslag på. 

Anonymkode: 52893...29d

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke noen egne venner (er kvinne), men jeg egler meg heller ikke inn på mannens venner. Hvis de ønsker å inkludere meg, så er det flott. Hvis ikke, er det også greit. 

Anonymkode: d8493...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bare 15% av menn over 40 har en nær venn. Hvorfor? Fordi når menn trer inn i et forhold kaprer dama all plassen og det er ikke rom for kompiser lengre i den grad menn ønsker å henge sammen. Kvinner klarer dette fint for vennskap blant kvinner handler i stor grad om skravling og sladring og det kan fint gjøres digital i hverdagen. Menn derimot knyttes sammen av hobbyer. Dette krever tid som kvinnen legger beslag på. 

Anonymkode: 52893...29d

Dette er en gedigen generalisering. Mange kvinner driver med idrett og har andre tidkrevende hobbyer. Nei, vi ønsker ikke å bli avspist med "digitalt" vennskap. Også langtidssingle menn sliter med å etablere vennskap, og da har de ingen kjerring å skylde på. Jeg kjenner for øvrig flere gifte menn som har nære venner. Forskjell mellom dem og guttunger som "ikke får ha venner fordi dama", er at deres vennskap dreier seg om annet enn å drikke seg dritings annenhver helg, dra ut på byen og på puleturer til utlandet.

Anonymkode: d8493...c7d

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å få venner på en ny plass som voksen. Ihvertfall ikke hvis en er litt usikker sosialt.

Jeg har egne venner via en klubb, men om jeg skulle invitert noen til bursdag, så hadde det kun vært samboers venner, som også er mine venner nå. Men hadde det blitt brudd, hadde jeg nok mistet de. Hadde nok fått flere venner om jeg hadde gått inn for det. Men med unger og jobb etc, så er det litt vanskelig.

Har venner andre steder i Norge. Nærmeste 3 timer unna.

 

Anonymkode: a535e...78f

[Serafin]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fritidsinteresser? 

Har en mann på spekteret selv og han møter folk og knytter kontakter gjennom feks skytemiljøet og andre fritidsarenaer ser folk har en felles interesse og lidenskap for ting. 

Anonymkode: 3a668...403

Fritidsinteresser er ikke et sted man får nye venner da folk primært går dit for å drive en fritidsaktivitet og så går de hjem etterpå. Det er ihvertfall min erfaring.

[AnonymBruker]

Hvis din mann er i autisme spekteret kan man ikke tvinge han til å bli sosial. Da de helst liker å være aleine, og er ikke sånn kjempe glad i folk. Sett deg heller ned og lær litt om autisme, asberger og den type. Så kanskje du vil forstå han mye mer. Selv er jeg gift med en mann med asberger. Han har heller ingen venner, men har en hobby, så ha får trent å være sosial på sin måte. Han har vært åpen om det så ingen dømmer han hvis han er for "sær" eller "spesiell". 

Anonymkode: c2da3...f0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2023 den 12.47):

Han må slutte å være sær når det gjelder andre. Han liker ikke flere av vennene dine, det sier meg at han ikke er så veldig hyggelig å være rundt selv heller. Det er som regel der der begynner for fremtidige einstøinger. De finner feil i absolutt alle i stedet for å sette pris på det som faktisk er bra og positivt med hver enkelt. Han her kommer til å få et problem den dagen han blir singel. Å ikke ha venner er rødt flagg nr 1 for meg og de fleste andre med litt vett i hodet. 

Anonymkode: 08902...d70

Hva med de med autisme da? 

Anonymkode: c2da3...f0a

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og har flyttet til bygda mannen min kommer fra. Og vil bare legge til at det er utrolig vanskelig å få seg et nettverk på nye steder. Vennegjenger er allerede etablert, og har gjerne vært den samme siden barneskolen har jeg inntrykk av. 

Videre så skal det også en del til for å passe sammen med de nye vennskapene man forsøker å etablere. Jeg har fått noen "venninner" som jeg møter 1 gang i måneden, men vi kunne like gjerne levd på ulike planeter. Vi er ikke interessert i å prate om de samme tingene, har ulike interesser osv. Jeg har flere ganger vurdert om jeg i det hele tatt gidder å fortsette å møte de. 

Jeg savner venninnene mine fra der jeg bodde tidligere, jeg møter de heldigvis flere ganger i året. 

Anonymkode: cd7da...a15

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at han må ha venner fordi TS mener det?

Det er vel hans sak?

Enig med dem som skriver at det ikke er så lett å få nye venner i voksen alder, da er de fleste allerede i egne nettverk, har gjerne venner som de har vokst opp sammen med, osv. Det er ikke lett å få innpass på et nytt, fremmed sted, særlig ikke hvis man er introvert.

Hvis TS sin mann ikke har behov for noe nettverk, så må det være opp til ham. Det blir feil å tvinge ham til å være sosial når han ikke har behov for det. Skulle jo tro at TS kjente mannen, og visste dette om ham før de flyttet sammen. Det handler om å akseptere at ikke alle har samme interesser og behov.

Anonymkode: 2ec73...a82

[Liveterspennende]

Trist om din mann føler seg ensom, og enda mer trist/synd om han ikke går godt overens med dine venner. At han er innfor autisme er nok ikke noe som gjør saken lettere.

Likevel viktig at man ikke «presses» til å skulle skape nye relasjoner, dette medfører bare dårlige følelser. Som innflytter i voksen alder er det av erfaring vanskelig å etablere venner. De som går på fritidsaktiviteter får gjerne glede i å være sosial i noen timer, men det bringer normalt ikke vennskap med seg. 

Vil tro at det letteste er at dere har en grei tone om dette og prøv å gi han tid til å komme på ting selv. Verste du kan gjøre er å ville hjelpe han for mye, om du misforstår meg rett. Har selv erfaring fra bilklubb hvor jeg har fått gode venner, vi treffes jevnlig for å skru bil. Veldig kjekt og gir meg masse tid sammen med noen som har felles interesse, men det er ikke venner man kan sammenligne med barndomsvenner og lignende.

Ønsker dere uansett lykke til og håper ting ordner seg som best det kan.